EU/EØS blir viktigere mot 2021-valget – til Ernas gunst - Energi og Klima

EU/EØS blir viktigere mot 2021-valget – til Ernas gunst

Et mer ambisiøst EU på klima- og energifeltet vil gagne Erna Solberg og ramme Jonas Gahr Støre frem mot valget. Ap kan fort havne i EU-klammeri med sine rødgrønne partnere og deler av sine egne velgere.

Statsministerkandidatene. EU/EØS-sakene på klima- og energifeltet er langt enklere å håndtere for Erna Solberg enn for Jonas Gahr Støre.

Nyheten: Ursula von der Leyens “state of the union”-tale onsdag morgen vil ifølge lekkasjene varsle at EU øker ambisjonene for klimapolitikken. Målet om 40 prosent kutt til 2030 skal økes til 55 prosent og nye deler av økonomien foreslås inkludert i kvotemarkedet.

Bakgrunn: EUs større vekt på klimapolitikken får virkninger for Norge fordi vi er «klimamedlem» i EU. Norge tar del i kvotemarkedet (ETS) og målene om kutt i de såkalt ikke-kvotepliktige sektorene skal nås i samarbeid med EU. Dessuten betyr EUs «grønne giv» at det både gjennom endringer i EØS-relevant regelverk og gjennom store felles prosjekter vil være Brussel som setter dagsordenen. Markedsbetingelsene for norsk eksportrettet næringsliv vil i stor utstrekning bli definert gjennom EUs klimapolitikk og den «grønne given».

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg21:

Min analyse: Forholdet til EU og klimapolitikkens Europa-dimensjon kommer til å bli viktigere frem mot valget. Dette vil sette Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre i en vanskelig og inneklemt posisjon, mens det tjener Erna Solbergs borgerlige regjeringsprosjekt.

Det er grunn til å tro at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg vil lese det europeiske bildet ganske likt. Ledelsen i Arbeiderpartiet og Høyre har grunnleggende det samme syn på norsk deltakelse i europeisk samarbeid. De skulle helst sett EU-medlemskap, men de vil uansett verne om EØS-avtalen. Den er – etter deres syn – avgjørende viktig for norsk næringsliv, konkurransekraft, arbeidsplasser og velferd. Og den er viktig utenrikspolitisk. I en ustabil og usikker verden der Norges angloamerikanske venner og allierte bryter avtaler (Boris Johnson) og vil demontere den regelstyrte internasjonale orden (Donald Trump), er det naturlig for et lite land å se mot EU og Tyskland. Norge er tjent med regelstyrt multilateralt samarbeid, ikke den sterkestes rett.

Av en slik analyse følger noen konklusjoner som Solberg og Støre trolig vil dele: Mest mulig norsk deltakelse i europeisk klimasamarbeid er grunnleggende sett i Norges interesse. Det er bra for næringslivet, en krevende omstilling ut av oljealderen er lettere med EØS-avtalen enn uten. Å koble seg opp mot store europeiske industrisatsinger (eksempelvis batteriproduksjon og hydrogen) kan skape muligheter for norsk industri. Det fordrer deltakelse i samarbeid, ikke utgang av EØS. Handelsavtalen fra 1972 er ikke noe reelt alternativ til EØS og settet av avtaleverk som regulerer samarbeidet mellom Norge og EU på klimaområdet.

Hva betyr så alt dette for de to regjeringsalternativene? For Erna Solberg og hennes regjeringspartnere i Venstre og KrF er klimapolitikkens Europa-dimensjon uproblematisk. Den kan til og med vise seg å bli et svært nyttig kort, fordi den splitter den rødgrønne siden og setter Jonas Gahr Støres Ap i en veldig vanskelig posisjon.

I Stoltenberg-regjeringene fra 2005-2013 var Arbeiderpartiet mer enn dobbelt så stort som Sp og SV til sammen. Dessuten var Rødt uten representasjon på Stortinget. Skal vi tro meningsmålingene vil et rødgrønt flertall etter valget neste år ha en helt annen sammensetning. Sp vil være mye sterkere og Rødt kan komme forbi sperregrensen. SV er mindre intens i sin EU/EØS-motstand enn Sp og Rødt, men det kan fort bli slik at godt over halvparten av representantene bak en Støre-regjering ønsker Norge ut av EØS-avtalen. Det er sannsynlig at en slik styrkeforskyvning vil påvirke Europa-politikken, selv om stortingsflertallet, hvor MDG vil inngå, fortsatt vil være positive til EØS.

Acer-saken skapte store bruduljer for et par år siden, og nye liknende saker vil ganske sikkert komme på bordet, for eksempel når ren energi-pakken skal behandles. Kjernen er spørsmålet om i hvilken grad det skjer formell og/eller reell suverenitetsavståelse når Norge slutter seg til disse ordningene.

Det ser også ut til at Nei til EU trapper opp innsatsen på klimafeltet. Organisasjonen har nylig presentert en rapport om EUs klimapolitikk og vil ta Norge ut av kvotesystemet.

Striden om North Connect-kabelen som har blusset opp de siste dagene er en sak som viser hvordan Ap havner i skvis, noe denne kommentaren fra Nationens Eva Nordlund illustrerer. Både SV, Sp og Rødt er klare til å ta vel imot Ap-velgere som synes partiledelsen er for lite kritisk overfor EU – eller for ettergivende overfor krefter som ønsker kraftkabel til Skottland.

Olje- og energiminister Tina Bru har lagt frem et forslag som betyr at alle fremtidige utenlandskabler skal være statseide, men det gjøres et mulig unntak for North Connect. Konsesjonsbehandlingen ble utsatt i vinter. Ap har ikke villet være med på forslag i Stortinget som sier bom nei til en ny kabel for evig tid. Fra Rødt- og Sp-hold angripes Arbeiderpartiet derfor nå kraftig. Sterke krefter i viktige LO-forbund har samme posisjon som Sp og Rødt, men likevel gikk Aps nestleder Bjørnar Skjæran til det uvanlige steg å spille ml-kortet i en Facebook-oppdatering i helgen.

Poenget er altså dette: Arbeiderpartiet havner i klammeri med sine rødgrønne partnere – og deler av sine egne velgere – i spørsmål som tangerer klimapolitikkens Europa-dimensjon. Høyre har i langt mindre grad dette problemet, selv om Frp i noen saker – som North Connect – er på linje med nei til EØS-partiene.  På den andre siden blir Venstre trolig et ja-parti om noen uker.

Hva skjer fremover? EU-landene og -parlamentet skal prøve å bli enige om et oppjustert klimamål før nyttår. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen vil frem mot sommeren 2021 presentere en lang rekke forslag som på ulike måter vil gripe inn i norsk politikk – fordi Norge er så sterkt knyttet til EU i klima- og energipolitikken.

Noen lesetips avslutningsvis:

Eg heiar på vindkraft, Helge Bjørlo i BT.

En varslet katastrofe – leder i VG.

Er Sp i ferd med å overta Aps tradisjonelle rolle i norsk politikk, spør Bjørgulv Braanen i Klassekampen.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.