Et norsk garantifond for fornybar energi i u-land – Energi og Klima

Et norsk garantifond vil få fart på fornybar-utbygging i utviklingsland

Norge har et uforløst potensiale til å mobilisere ressurser «hjemme» for å erstatte kullkraft med ren energi «ute». Et garantifond for fornybar energi kan bidra til store CO2-kutt.

1 kommentar
Et statlig garantifond vil senke kostnadene ved fornybar-utbygging i utviklingsland, mener artikkelforfatterne. Bildet er fra Scatec Solars anlegg i Rwanda. (foto: Scatec Solar)

Om kort tid åpner klimatoppmøtet COP 22 i Marrakech, der gjennomføringen av Paris-avtalen er hovedtema.

Utviklingslandene vil etterspørre finansiering og teknologioverføring som kan gi økt utbygging av ren energi. Her har Norge unike muligheter til å gjøre en forskjell.

Ved å bygge opp et garantifond på 5 milliarder kroner, kan staten utløse norske investeringer i ren energi i Afrika, Asia og Latin-Amerika på i størrelsesorden 80 milliarder kroner de neste 10 årene. Et program på denne størrelsen vil resultere i minst 10 millioner tonn med FN-sertifiserte CO2-kutt per år fra 2027, tilsvarende en femtedel av Norges totale utslipp.

Initiativet vil bidra til at Norge oppfyller forpliktelsene i henhold til Paris-avtalen, og samtidig gi betydelig økt vekst og sysselsetting i bedriftene i «den grønne klyngen» i Norge.

Om forfatterne
Terje Osmundsen er konserndirektør i Scatec Solar ASA, og fast bidragsyter til Energi og Klima. Hans Jacob Bull-Berg er direktør i SN Power.

Forslaget som i disse dager fremmes av Norwegian Renewable Energy Partners, Intpow, er forøvrig helt på linje med Hedegaard-Kreutzer-rapporten – Grønn Konkurransekraft – som ble lagt frem 28. oktober. I rapporten fremhever ekspertutrederne at det er behov for å videreutvikle de norske eksportfinaniseringsordningene «med et bredere tilbud av låneprodukter». De viser blant annet til den tyske utviklingsbanken KfW, som i dag er en av verdens største finansieringspartnere for ren energi, som et eksempel.

Markedet for ren energi vokser raskt, men ikke raskt nok. Ifølge FN-organisasjonen IRENA krever togradersmålet en dobling av investeringene i ren energi frem til 2030, og en tredobling i perioden etter 2030. Med Paris-målet som sikter mot maks 2 grader oppvarming, og at man skal arbeide for å begrense oppvarming til 1,5 grader, er det særlig behov for å akselerere investeringene i ren energi for å hindre at de fremvoksende økonomier bygger for mange kullkraftverk de nærmeste tiårene.

Den globale omleggingen til ren energi åpner nye markeder for næringslivet. På pressekonferansen for overlevering av Grønn konkurransekraft, trakk imidlertid statsminister Erna Solberg kun frem maritime næringer og prosessindustrien som bransjer der Norge kunne gjøre en forskjell internasjonalt for å redusere de globale utslippene.

Økonomisk drahjelp
Mer om forslaget på Sysla Grønn: Ber om økonomisk drahjelp til fornybar utbygging i u-land.

Hun kunne også ha nevnt ren energi-sektoren, som utgjør hovedtyngden av totalmarkedet. Norge har her en unik posisjon med kompetanse og ledende bedrifter innen utvikling, finansiering og eierskap av vannkraft, solkraft og offshore vind – samt flere lovende bedrifter som levererer komponenter til dette store markedet. Markedet for ren energi består av en rekke segmenter der norske bedrifter burde ha gode forutsetninger for å lykkes: Prosjektutvikling og -ledelse, energistyring og –lagring, elektrifisering samt finansiering, forvaltning og drift er eksempler i så måte.

Den sentrale barrieren for utvikling av ren energi er at nesten hele strømkostnaden må finansieres før strømmen er levert, i forbindelse med byggingen av kraftverket. I de fleste utviklingslandene er det begrenset tilgang på kapital, derfor prioriteres fortsatt kull- og dieselkraftverk med relativt lave investeringsutgifter, men høye driftsutgifter.

Tilgang på lånekapital på konkurransedyktige betingelser er nøkkelen til at det skal bli lønnsomt å bygge ren energi i utviklingsland. Mange av landene ansees imidlertid å ha høy politisk risiko og strømkjøperne er ofte offentlige eide kraftselskaper med svake finanser. Denne type risiki -kredittrisiko knyttet til offentlig eide kraftselskaper, politisk risiko knyttet til svakt styresett – er det lettere for Norge som stat enn det er for private banker å håndtere.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

FN-organisasjonen IRENA er en av flere internasjonale organisasjoner som fremhever behovet for garantiprodukter som adresserer denne typen risiki. Figuren nedenfor er hentet fra rapporten «Risk Mitigation and Structured Finance» (2016).

Barrierer for investeringer i fornybar energi i ulike faser. (kilde: IRENA)
Barrierer for investeringer i fornybar energi i ulike faser. (kilde: IRENA)

Flere analyser peker på at det i dag mangler risikodelings- og garantiprodukter tilpasset ren energi-investeringer i fremvoksende økonomier. Våre to bedrifter og vår bransjeorganisasjon Intpow fremmer derfor i disse dager forslag om at det etableres et Garantifond tilpasset dette formål. Fondets oppgave blir å utstede garantier som kan sikre at gode prosjekter innen fornybar energi i fremvoksende økonomier kan oppnå konkurransedyktig lånefinansiering. Garantiene skal utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt bygget, og som er støttet av regjeringen i vertslandene.

Det foreslåtte garantifondet kan enten organiseres som et aksjeselskap eller som et nytt virkemiddel ved siden den eksisterende U-landsordningen i Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK). For å bistå i risikovurderingen av prosjektene som søker garantier fra Fondet kan eventuelt GIEK hente bistand fra andre parter, som for eksempel Norfund og NORAD.

Det foreslåtte ren energi-fondet vil være et viktig bidrag til gjennomføring av Paris-avtalen, og til en videreutvikling og konkretisering av norsk klimapolitikk. Artikkel 6 i Paris-avtalen legger nettopp opp til initiativ av denne typen, ikke minst for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av klimamålene. Parallelt med oppbygging av fondet, kan Norge inngå avtaler med myndighetene i utviklingsland for å sikre at prosjektene er prioritert i henhold til landenes nasjonale klimaplaner (INDC-er). Ved å stille krav om UNFCCC-sertifisering, vil karbonutslippene fra prosjektene kunne registreres og eventuelt krediteres eller annulleres som del av de fremtidige samarbeidsmekanismene i henhold til Paris-avtalen.

Et norsk ren energi-fond som skissert kan få ytterligere gjennomslag dersom det blir akkreditert som partner til FNs Grønne Fond. Ved å bli FN-akkreditert slik det åpnes for, kan et norsk garantifond spille på lag med det internasjonale klimafondet – der Norge allerede er en stor bidragsyter – i gjennomføringen av store programmer innen ren energi.

Vi har anslått at en statlig garantiordning med et grunnfond på 5 milliarder kroner vil kunne utløse nye investeringer i ren energi i størrelsesorden 80-90 milliarder kroner de neste 10 årene. Det ville gi en årlig ny strømproduksjon på ca. 15 TWh ren energi, og kutt i investeringslandenes CO2-utslipp på minst 10 millioner tonn sertifisert gjennom FNs klimakonvensjon. Et slikt initiativ vil være et konkret og resultateffektivt bidrag til gjennomføringen av forpliktelsene i Paris-avtalen. I tillegg vil det gi økt verdiskaping og sysselsetting i norske bedrifter som leverer varer og tjenester til markedet for grønn energi.

Norge har tatt viktige initiativ for bevaring av regnskogen i utviklingsland. Å mobilisere kapital, kompetanse og teknologi for å redusere utslippene i utviklingsland gjennom produksjon av ren energi må anses som minst like viktig som regnskoginitiativet.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Audun Berg

    Et meget bra opplegg. Det er bare å sette igang med en gang. Vi har ingen tid å miste.

Kommentarfeltet er stengt.