Er Paris-avtalen en nytte-kostnadsanalyse? - Energi og Klima

Er Paris-avtalen en nytte-kostnadsanalyse?

Nordisk Energiforskning og IEA sidestiller i sin rapport «Nordic Energy Technology Perspectives 2016» Paris-avtalen med en nytte-kostnadsanalyse, uten å gå nærmere inn på antakelsene som ligger bak.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar

Den 5. oktober 2016 svarer forfatterne av NETP-rapporten 2016 på min kritikk av rapporten her på dette nettstedet. De påstår at jeg har feiltolket tall og grunnlaget for analysen i NETP, og begrunner dette med nye opplysninger som ikke er oppgitt noe annet sted.

Verken opplysningen om at «en 85 prosents reduksjon er mer ambisiøs enn hva det nordiske bidraget ellers ville ha vært i IEAs globale 2-graders scenario» eller at dette bidraget utgjør en 70 prosents reduksjon av nordiske utslipp innen 2050 sammenliknet med 1990, er oppgitt i rapporten. Man kan spørre seg om dette kan kalles feil fra forfatternes side, eller om leserne feiltolker når de ikke klarer å gjette seg til de riktige forklaringene?

Min hovedkritikk var at forfatterne har kalt det nordiske karbon-nøytrale scenariet (CNS) mer ambisiøst enn Paris-avtalen – noe som gjentas flere steder i rapporten. Til dette svarer forfatterne at CNS er mer ambisiøst enn deres egen (IEAs) nytte-kostnadsanalyse av 2C-scenariet, som beregner utslippskutt i ulike land dersom prinsippet om kostnadseffektivitet er det eneste som legges til grunn.

Debatt om Nordic Energy Technology Perspectives
Rapporten Nordic Energy Technology Perspectives ble lagt frem i mai 2016. Dette er tredje debattinnlegg om rapporten i Energi og Klima. Les de to tidligere innleggene:
Marie Byskov Lindberg: Tull med tall fra IEA og Nordisk Energiforskning
Svar fra Benjamin D. Smith og Markus Wråke: Nordiske klimamål på mest effektive måte

Jeg er enig i at kostnadseffektivitet er et viktig prinsipp i klimapolitikken, men Paris-avtalen sier ingenting om at dette skal danne grunnlaget for utslippsfordelingen mellom land, selv om kvotehandelen helt sikkert blir videreført under den nye avtalen. Innføring av en global, felles pris på utslipp er ikke engang gjenstand for diskusjon under de globale klimaforhandlingene – til tross for økonomenes gjentatte beregninger av at dette er den mest kostnadseffektive veien til målet.

Videre sier artikkelforfatterne at jeg har kritisert dem for å overdrive hvor ambisiøse de nordiske klimamålene er. Dette er feil, jeg sier bare noe om scenariet CNS uten å nevne de offentlige målsettingene, da de nordiske landene har svært ulike og til dels vage målsettinger for 2050.

Likevel: Hvorfor spiller alt dette en rolle?

La oss se på den tidligere omtalte figur ES1. Ved siden av å utelate den nordiske 2°C-referansebanen fra figuren (bare å omtale den som en gudegitt 70 prosent), samt å betegne den samme (utelatte) referansebanen som «Paris-avtalen», er det største problemet at Nordens utslipp blir holdt opp mot den globale utslippsbanen mens forfatterne tilføyer at «resten av verden følger IEAs globale 2-graders scenario».

Figur 1: NETP figure ES.1. Viser nordiske og globale energi- og industrirelaterte CO<sub><noscript><img src= Figur 1: NETP figure ES.1. Viser nordiske og globale energi- og industrirelaterte CO2-utslipp siden 1990.

Ingen land i verden følger 2°C-banen. De følger svært ulike baner, som aggregert utgjør en samlet utslippsbane. Dette vet selvsagt analytikerne bak rapporten, og dette bør gjenspeiles i fremstillingen av resultatene. Denne figuren villeder oss til å tro at alle vestlige land, som ikke har økt utslippene sine i like stor grad som U-land og emerging economies siden 1990 (eller som til og med har foretatt faktiske kutt), kan få lov til å øke sine utslipp dersom de bare skal «følge den globale utslippsbanen» – vi ligger jo allerede godt under den globale 2°C-utslippsbanen.

En så viktig rapport som NETP 2016 bør unngå slik tvetydig framstilling av resultatene sine.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Benjamin Smith

    To korte kommentarer for å gi et siste svar på det du tar opp i teksten:

    1. Du sier at det står flere steder i NETP-rapporten at det nordiske karbon-nøytrale scenariet (CNS) er mer ambisiøst enn Paris-avtalen. Dette er ikke riktig. CNS-scenariet er mer ambisiøst enn det nordiske bidraget til IEAs 2-graders scenariet ja, og derfor kan det tolkes som en prøve på Paris-avtalen. IEAs 2-gradersscenario har litt bedre sjanser for å holde den langvarige temperaturøkningen til 2C, enn for å ikke holde målet (med andre ord, litt over 50% sjanse for å holde). Paris-avtalen sier noe annet, den sier at temperaturøkningen skal holdes «well below» 2 grader, med 1,5 grader som mål. Vi har ingen Paris-bane i NETP-rapporten, men IEA jobber nå med å utvikle et globalt 1,5-graders scenario. Det viser seg å være langt mer komplisert enn 2-gradersscenariet, og de henter innspill fra blant annet det nordiske karbon-nøytrale scenariet.

    2. Du etterlyser flere detaljer om det nordiske 2-gradersscenariet (det kostnadseffektive nordiske bidraget til IEAs 2-graders scenario). Vi dekket et slik scenario i den forrige utgaven av rapporten (se side 19 http://www.nordicenergy.org/wp-content/uploads/2012/03/Nordic-Energy-Technology-Perspectives.pdf), men valgte å ikke presentere det i NETP 2016. Vi burde nok ha vist til forrige utgaven av rapporten i teksten for de interesserte. Grunnen til at vi lot være å presentere scenariet var fordi vi heller ville fokusere på det mer ambisiøse CNS-scenariet som er basert på nordiske klimamål.

Kommentarfeltet er stengt.