Alle som har kjøpt eller solgt bolig de siste årene har oppdaget at selger nå plikter å energimerke boligen før den legges ut for salg. Selv om beliggenhet, kjøkken og bad fremdeles er viktigst når vi velger bolig, har myndighetene et håp om at Energimerkeordningen etter hvert vil bidra til å øke bevisstheten om vårt eget energiforbruk og valg av oppvarming.

Hvis boligkjøper ser muligheter i lavere energiforbruk, kan hvermannsen bidra i klimadugnaden når de pusser opp. Vi bruker rundt 60 milliarder kroner årlig på dette, så potensialet er stort. Enova omtaler dette som et gigantmarked. Myndighetene håper også at et godt energimerke vil resultere i en mer attraktiv bolig og en bedre pris for boligselger.

Energimerket består av bokstavkarakterer fra A (lav energibruk) til G (høy energibruk). I tillegg brukes en fargeskala fra mørk grønn (fornybar) til rød (elektrisk/olje) på oppvarming. Typisk vil en bolig fra før 1960 med vedovn og panelovner få en oransje G, mens et moderne passivhus med vannbåren varme og varmepumpe får en gul A. Til tross for at varmepumper drives med elektrisitet, premieres man både på bokstavkarakter og farge siden dette oppvarmingstiltaket er svært energieffektivt i drift.

Skreddersydd effektivisering ga dårligere karakter

I fjor kjøpte min kone og jeg et nesten 80 år gammelt hus, som så å si var slik det ble bygget i 1935. Reisverksvegger uten isolasjon, originale vinduer, stubbloftleire i etasjeskiller mot kjeller og så godt som ingenting på loftet. Oppvarmingen var en blanding av ved, parafin, elektrisk og luft-luft varmepumpe. Huset fikk karakteren gul E, godt hjulpet av en elektrisk luft til luft varmepumpe.

Så startet vi første fase av rehabiliteringen. Vi ønsket oss bedre komfort, en mer fornybar og bærekraftig oppvarming og bevaring av arkitektonisk egenart og byggeskikk. Det første vi gjorde var å fjerne varmepumpen og parafinkaminene. Huset skulle varmes opp så mye som mulig med fornybar og CO₂-nøytral ved. En masseovn i tegl ble murt opp med lokal mørtel. Den står for 95 prosent av romoppvarmingen samt 25 prosent av tappevannsoppvarmingen. Stubbloftsleiren ble fjernet og erstattet med linullisolasjon og ubehandlet heltregulv. På loftet ble det blåst ut treullfiber. Valg av isolasjon sørger for at vi kan opprettholde boligens evne til å regulere fukt uten bruk av dampsperrer. Lagring og bruk av varmtvann ble samlet for å redusere varmetap i rør. I tillegg har vi en gråvannsvarmegjenvinner, slik at oppvarmet tappevann ikke går tapt i sluket.

Etter alle forbedringene og ambisiøse og skreddersydde energieffektiviseringstiltak var vi spente på den nye karakteren og fargekoden. Resultatet ble en mørkegrønn F. Ifølge Energimerket har våre bærekraftige og fornybare tiltak ført til en forverring. Har vi gjort noe feil? For hva er det egentlig Energimerket premierer?

Bevaring kutter CO₂

Hvis vi skulle kjøpt Villa Dammen fra et ferdighusfirma i dag, ville vi måtte se i hyllen for økologiske varer. Bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevarer kom først etter krigen. Før dette var byggematerialene naturlige, lite bearbeidet, krevde lite energi å produsere og var ofte det vi i dag kaller kortreist. Valg av materialer med kvaliteter vi ikke ser i handelen i dag, håndverksmessig kompetanse og low-tech utførelser sikret boliger med lang levetid, selv uten vedlikehold.

Mange tror reduksjonen i CO₂-utslipp knyttet til en ny energieffektiv bolig er større enn utslippene forbundet med å bygge denne boligen. Det er en populær feiltakelse, som også gir utslag i Energimerkeordningen.

En undersøkelse foretatt av National Trust for Historic Preservation i USA (pdf) viser at sammenlignet med å bevare en enebolig kan det ta 40–50 år før et tilsvarende nybygg med 30 prosent lavere energibruk har gjort opp for utslippene sine relatert til produksjon, transport, montering og avhending av byggematerialer. Dette med bakgrunn i amerikansk energimiks og transportlengder.

Civitas gjennomførte i 2011 en analyse av en bolig i Trondheim på oppdrag fra Riksantikvaren. Forskjellige energieffektiviseringsstrategier ble sammenlignet med nybygging av en lavenergibolig. Dette ga «tilbakebetalingstid» på 25-70 år.

Organiske materialer, som tre, fungerer som CO₂-lagre til de blir nedbrutt eller brent og CO₂ føres tilbake til atmosfæren igjen. I andre enden av skalaen har man betong, spesielt i kombinasjon med armering med jern eller stål, som krever mye energi og utslipp av CO₂ for å produseres. Disse faktorene utgjør et vektig argument for å utvikle strategier for bevaring. En for tidlig «død» er uheldig uansett, men spesielt hvis målet er å slå et slag for energieffektivisering eller klima. Denne typen bevaring gir nemlig en umiddelbar besparelse av CO₂-utslipp, og det er tydeligvis nødvendig med raske utslippsreduksjoner hvis togradersmålet skal oppnås.

Materialvalg sentralt

Miljøklassifiseringssystemet BREEAM, som er et slags frivillig (og kostbart) energimerkesystem for næringsbygg, premierer bruk av klimagassberegninger når avgjørelser om bevaring eller nybygging skal tas. Powerhouse Kjørbo, et kontorbygg fra 1980-tallet i Sandvika, ble rehabilitert til BREEAM Outstanding-standard (rangeres fra Pass, Good, Very Good, Excellent til Outstanding) og vil over 60 år produsere mer fornybar energi enn den energien som gikk med til å bygge det om. Dette ville vært nærmest umulig å få til om en ikke valgte å bevare bærende konstruksjoner i betong.

Det kan også nevnes at Norwegian Green Building Council, som står bak BREEAM i Norge, mener at erfaringer viser at den økte kostnaden knyttet til å “BREEAM-ifisere” et bygg betaler seg tilbake med lavere driftskostnader samt høyere leie- og salgsinntekter.

Det er riktig at man kan bygge seg til et lavt energibehov, men utslippene relatert til nybygging vil uten nøye valg av materialer overgå gevinsten ved å bevare i lang, lang tid. Eneste måten å motvirke miljøpåvirkningen av nybygging på er å velge materialer med kvaliteter som dem gamle hus ble bygget med. Dessverre er slike byggematerialer lite tilgjengelig for privatpersoner i byggevarekjedenes hyller. Fokuset på dette er heller ikke overveldende.

Verdsetter ikke bærekraftige grep

I Villa Dammen har min familie på fire brukt ca 10 000 kWh elektrisitet og rundt 9 000 kWh ved det siste året. Strømforbruket er på samme nivå som om huset var et passivhus. Vedforbruket er fornybart og CO₂-nøytralt. Materialbruken har vært begrenset og i tråd med prinsipper for bevaring og bærekraft. Kontrasten til Enovas anbefaling om omfattende oppgradering og fokuset i byggeforskriften er stor. Størrelsen på CO₂-fotavtrykket også.

Det er altså viktig å se på helheten før man vurderer hvilke enkelttiltak en skal gå i gang med. Energimerkesystemet verdsetter ikke bærekraftige grep som tilfredsstiller regjeringens mål om å redusere klimautslipp. Systemet belønner istedenfor omfattende oppgradering, ventilasjon med varmegjenvinning og varmepumper. Det er kun den beregnede besparelsen i levert energi som vurderes, ikke brukernes adferd eller miljøeffekten materialbruken har over boligens levetid.

En årsak er at en har hatt et behov for å lage et system som gjør informasjonsinnhenting enklest mulig og beregningene reproduserbare. Dette fører til at mange forhåndsdefinerte verdier blir prioritert. For eksempel hvor mye tappevann du bruker, belysning, teknisk utstyr, klima og hvor høy temperatur du foretrekker i rommene dine. Dessverre er virkeligheten mer kaotisk enn som så. Dette gir utslag i at beregningsresultatene (unntatt bokstavkarakter og farge) ikke fremkommer på energimerket. Hvis folk så at beregningen avvek noe voldsomt fra virkeligheten, så ville jo all tiltro til karakteren og ordningen snart inngå i CO₂-kretsløpet.

At beregningsverktøyet som ligger bak energimerkeberegningen belønner utslippsøkende tiltak, er et paradoks. Målet med Energimerkeordningen er å motivere boligeiere til å utføre miljøtiltak og at en god Energimerke-karakter skal gjøre boligen mer ettertraktet ved salg. En ordning som premierer utslippsøkende tiltak og presenterer dette som noe positivt, er et stort problem!

Prinsipper for bevaring av eldre boliger

Eier du en gammel bolig og ønsker å slå et slag for miljøet, anbefaler jeg heller at du bruker prinsippene for å ta vare på gamle hus som ledesnor. Å bevare er nemlig både privatøkonomisk hensiktsmessig og et mer effektivt klimatiltak enn du blir fortalt. Her er noen huskeregler:

• Det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, det er bedre å reparere enn å skifte ut. Selv om gamle originale materialer kan se nedbrutt ut, er de ofte i langt bedre stand enn førsteinntrykket skulle tilsi. De vil høyst sannsynlig også holde lengre enn nye bygningsdeler
• Gjør så lite som mulig, bevar og sett bygningens originale deler i stand
• Gamle hus kan gjerne få se gamle ut. Bevar bygningsdeler som viser slitasje. De er en del av bygningens historie
• Bruk tradisjonelle materialer, konstruksjoner og metoder. De tradisjonelle materialene går bedre sammen med de gamle materialene og bygningsdelene
• Foretrekk kvalitet fremfor kortsiktig økonomi. Gjør det riktig fra starten, så holder det mye lenger
• Prøv å løse nye funksjonskrav ved å utnytte bygningens egne muligheter

a