Energimarkedet: Fornybar endrer spillereglene - Energi og Klima

Energimarkedet: Fornybar endrer spillereglene

Energimarkedet kortslutter ikke, som Borten Moe tror. Men som i telemarkedet endrer spillereglene seg fundamentalt, og aktørene må omstille seg.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 2 kommentarer

I Ola Borten Moes foredrag med tittel «Med vernesko i klaveret» sa den avtroppende olje- og energiministeren at «klima og miljø er en unnskyldning for å kortslutte energimarkedet». Denne uttalelsen føyer seg inn i en lang rekke med lignende sutring fra Ola Borten Moe og større europeiske kraftselskaper. Det lønner seg som regel lite å sutre over at samfunnet endrer seg og at verden går fremover, og det er i hvert fall ingen grunn til å sutre over et støtteregime som er på god vei til å oppnå sin opprinnelige målsetting.

Da tyske myndigheter begynte med finansiell støtte til solcelleanlegg tidlig på 90-tallet, kostet et solcelleanlegg ca. 14000 €/kW. I dag koster det samme anlegget 1400 €/kW. Det er en kostnadsreduksjon på 90 prosent, og de fleste vil kalle dette for en vellykket utvikling. Denne utviklingen har vært planlagt og støttenivået har gått ned hvert eneste år. I den siste tiden har kostnadsreduksjonen vært særdeles rask, og man har derfor gått fra en årlig reduksjon i den såkalte feed-in-støtten til en månedlig reduksjon. Nå reduseres tariffen hver måned med ca. 1,8 prosent.

I januar 2004 kunne en tysk huseier med et lite solcelleanlegg selge solkraften for 0,57 €/kWh (4,7 NOK/kWh). Salgsprisen er garantert i 20 år etter installasjonsdatoen. I oktober i år vil man for det samme anlegget få en pris på 0,14 €/kWh (1,62 NOK/kWh). Til sammenligning koster strømmen fra kraftnettet 0,26 €/kWh (2,15 NOK/kWh). Det er med andre ord vesentlig billigere å produsere strømmen selv enn å kjøpe kraften fra nettet. Større solkraftverk koster mindre per kW og de støttes nå med 0,10 €/kWh (0,83 NOK/kWh). Vindkraft har også hatt en kostnadsreduksjon i den samme perioden. Den er ikke like rask som for solceller, men vindkraft har allerede spilt kullkraft ut over sidelinjen i både Brasil og Australia.

Det vi er vitne til her er ikke en «kortslutning i energimarkedet», men en endring i premissene for markedet som følge av en ønsket teknologisk utvikling. Denne utviklingen er først og fremst ønsket for å oppnå større grad av selvforsyning, dernest fordi den er miljøvennlig. Endringen går også svært raskt, og mye raskere enn de fleste har rukket å få med seg. Som et eksempel kan det nevnes at man i Tyskland bygget 3 GW solkraftverk i løpet av desember 2011. Dette tilsvarer kapasiteten til tre kullkraftverk som det normalt tar flere år å bygge.

I en verden som endrer seg, er det vanlig at selskaper endrer strategi og struktur for å tilpasse seg den nye situasjonen. Telenor er et godt eksempel på dette. Selskapets historie går tilbake til 1855, da det ble opprettet av staten under navnet «Telegrafvæsenet». Selskapet skulle sørge for utbygging og drift av telegrafien. Da telefonene kom, endret selskapet navn og det tilbød telefoner (som vi i dag kjenner som fasttelefoner). Da mobiltelefonen kom, endret markedet seg nok en gang, men selskapet klarte også denne omstillingen. I dag er det blant de største telefonselskapene i verden.

Bordtelefon fra Elektrisk Bureau, ca. 1932 (foto: Berger Museum, CC: by-sa)
Bordtelefon fra Elektrisk Bureau, ca. 1932 (foto: Berger Museum, CC: by-sa)

Mobiltelefonen endret markedet for Telenor, men Telenor så dette som en mulighet og klarte omstillingen. Solcelleteknologien endrer nå markedet for energiselskapene på samme måte. I en slik situasjon kan man velge å angripe endringene, eller man kan velge å se på endringene som en mulighet for ekspansjon og nye forretningsmodeller. Dersom endringen er irreversibel, så er angrep nytteløst. Overgangen fra fasttelefoni til mobiltelefoni var en irreversibel endring, og det samme gjelder for overgangen til fornybar energi og distribuert produksjon. Selskaper som ikke klarer denne omstillingen vil opphøre å eksistere, mens de som lykkes vil kunne se frem til gode tider.

Vi får håpe at den nye regjeringen ser annerledes på markedsendringene enn Ola Borten Moe. Markedsendringene er ikke en trussel, men en mulighet.

Bli abonnent!

2 kommentarer

  1. Avatar

    FoU Energi

    Det er en stor aktivitet rund sol i Norge for tiden.
    I denne artikkelen ser det ut som en «surrer» energipriser sammen til fordel for solceller.

    Når en skal sammenlikne priser må en gjøre det enten med avgifter eller uten avgifter.

    Folk kan jo tro strøm koster mellom 162 – 215 øre/kWh for å produsere en kWh i Tyskland ? Artikkel kan være riktig dersom en bruker all strøm selv. Årsaken til sol gir et fornuftig regnestykke i Tyskland er høye avgifter på strøm som gir en stor gevinst for huseiere med egne solceller.
    For samfunnet og strømnett er det et det et problem at strøm produseres stort sett om sommeren (når solen skinner) og energiprisen er lav.

    Vårt firma vurderer også å levere solceller til noen prosjekter, lønnsomheten her ligger ikke i energiproduksjon. Det er støtte og reduksjon i avgifter som gjør dette aktuelt. Ikke bra for samfunn når en gjør ting på denne måten. Dette har ingenting med energi å gjøre, det handler mest om å «suge» ut støtte fra stat/Enova osv.

    • Bjørn Thorud

      Bjørn Thorud

      Det er helt riktig at prisen for kjøp av strøm fra nettet som er oppgitt i artikkelen er med avgifter, mens prisen for salg av solkraft er produksjonspris. I hvilken grad prisene er med eller uten avgifter spillier imidlertid ingen rolle for kunden. I begge tilfelle er det høyst reelle kostnader og noe kunden må forholde seg til.

      Hovedpoenget i artikkelen er å vise hvordan solcelleteknologien forandrer markedet, og det er nettopp muligheten til å produsere kraft på eget hustak til en pris som er billigere enn å kjøpe fra nettet som er den største endringen. Avgifter, skatter og nettkostnader bidrar til lønnsomheten for solkraft. Når det er sagt så er avgifter et virkemiddel staten bruker for to formål: 1) skaffe inntekter til staten og 2) bidra til endringer i markedet for å oppnå et ønsket mål. Økt bruk av solceller i Tyskland er en ønsket utvikling. Å legge skatter og avgifter på egenprodusert kraft til eget forbruk vil dessuten stride mot vår rettsoppfatning. Du betaler feks ikke moms på eplene som vokser i din egen hage.

      Når det gjelder solceller i Norge så har støtten motsatt fortegn. En huseier som vil kjøpe et solcelleanlegg må betale moms på anlegget og det finnes ingen støtte fra Enova. Grønne sertifikater er kun en teoretisk mulighet, etter som inngangsbiletten til dette markedet koster 15 000.- .

      Ellers så er det riktig at solceller produserer mye kraft på sommeren, men feil at prisene er lavest på denne tiden av året. Tyskland har motsatt forbruksprofil i forhold til Norge, og dermed har prisene vært høye på sommeren, og lave på vinteren. Med solkraften har prisene imidlertid gått ned på sommeren, uten at dette egentlig har tilfalt forbrukerne. I Norge produserer solceller mye kraft spesielt på våren, og det sammenfaller med tomme vannmagasiner.

      Jeg er helt uenig i at dette ikke handler om energi. Det handler heller ikke om å «suge» ut statsstøtte. Det handler om å utnytte de mulighetene som kombinasjonen av teknologi og marked gir.

Kommentarfeltet er stengt.