Elektrifisering: Dårlig for klimaet, dårlig for industrien - Energi og Klima

Elektrifisering: Dårlig for klimaet, dårlig for industrien

Elektrifisering betyr at husholdningene og næringslivet på land subsidierer oljeindustrien med mange milliarder årlig. Mens nasjonale CO2-utslipp vil reduseres, økes globale CO2-utslipp enda mer.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 5 kommentarer

Verden har bikket 400 ppm og alle steiner må snus. Jeg har brukt mye tid på utvikling og prosjektering av elektrifisering av olje- og gassplattformer, ikke fordi det reduserer globale utslipp, men fordi det i visse tilfeller ville gitt sårt tiltrengt ny kraftproduksjon, spesielt i Midt-Norge, bidratt til å utvikle og implementere teknologi for karbonfangst og -lagring (CCS), produsert CO2 for bruk til økt oljeutvinning, samt skape arbeidsplasser.

Elektrifisering
Les tidligere innlegg i debatten om elektrifisering av oljeinstallasjoner:

Særs viktig var, og er, at elektrifiseringsprosjektene ikke skal kunne stjele kraft fra land. Når dette prinsippet ikke har blitt fulgt, har konsekvensene ofte blitt forferdelige, som ved elektrifiseringen av Ormen Lange.

Enda viktigere er det at elektrifisering ikke fører til høyere kraftpriser og nettleie for husholdninger og industri. For folk i Midt-Norge må det være ekstra bittert at det til slutt var brukerne på land som betalte mest for elektrifisering av Ormen Lange, som paradoksalt nok også førte til dramatisk høyere kraftpriser og nettleie. Det samme er nå i ferd med å skje på Karmøy med elektrifisering av Utsirahøgda, som også kan rive vekk grunnlaget for utvidelser av produksjon av det verden virkelig trenger, aluminium produsert med vannkraft. Har Zero diskutert denne problemstillingen i høringer eller lignende?

Ormen Lange-anlegget (foto: Bilfinger SE, CC:by-nd)
Ormen Lange-anlegget (foto: Bilfinger SE, CC:by-nd)

Noen eldre turbiner offshore har dårlig virkningsgrad, nesten like dårlig som å koke te på Ormen Lange-gassen i England (eller for single cycle spisslast turbiner hvis man ikke tar med varmeutnyttelse). Bruk av kogenerering (CHP) på nye integrerte plattformer for produksjon og prosessering kan dra utnyttelsesgraden opp til 70 prosent, som er 10 prosent bedre enn det meget effektive Kårstø-kraftverket. Elektrifisering av nye anlegg kan derfor øke globale CO2-utslipp signifikant.

Eksempel: Et olje- og gassfelt skal elektrifiseres. Det sendes en kilowattime (kWh) strøm ut til plattformen. Om lag 15 prosent av energien forsvinner i nettap på vei ut gjennom en lang vekselstrømskabel. Innen den ene kWh når plattformen er 0,85 kWh igjen til å erstatte kraft og varme fra en effektiv gassturbin i CCGT-konfigurasjon eller med varmegjenvinner for prosessering av olje og gass og varme til boliganlegget og driftssentraler. Nettap på land kan bli omtrent like mye avhengig av den lokale kraftsituasjonen, som så langt er meget sårbar og blir mer sårbar med elektrifisering. Vi antar at gassen som ville blitt brukt på plattformen ville hatt en kombinert virkningsgrad på 70 prosent med kraft-varme-utnyttelse. Den kWh med gass som blir frigjort sendes så til kontinentet og går til ett spisslastgasskraftverk med 40 prosent virkningsgrad. I sum forsvinner kanskje samlet 30 prosent av kraften via nettap. CO2-utslippene øker signifikant ettersom virkningsgraden i utnyttelsen av gassen reduseres med 30 prosent, før transmisjonstap av gassen inkluderes i regnestykket.

Elektrifisering av eldre plattformer kan under optimale forhold bidra til noe CO2-reduksjoner, men da må den frigjorte gassen brukes på en mer effektiv måte etter at man tar høyde for transport og kompresjonstap etc. Faktisk er støyreduksjoner på plattformene kanskje den mest positive effekten, men den blekner når man ser på de indirekte konsekvensene av elektrifisering.

Mitt enkle poeng er at empiri og livssyklusanalyse må ligge til grunn for alle klimatiltak slik at velmenende ideer ikke gir perverse effekter som økte klimagassutslipp, sløsing med kapital eller urettferdige sosiale konsekvenser som arbeidsledighet i distrikter. I noen tilfeller tar man selvsagt høyde for at det kan være andre vikarierende motiver for elektrifisering, som for eksempel at det gir økt kraftetterspørsel og dermed økte kraftpriser, men jeg er skuffet over manglende åpenhet rundt relativt innlysende konsekvenser av elektrifisering med dagens regelverk.

I dag lempes stort sett hele regningen for elektrifisering over på skattebetalerne via skatteordningen på sokkelen. Ikke bare tar oljeindustrien i bruk KII-tariffen (nettleietariff for fleksibel kraftkrevende industri), men for hver krone som brukes på disse samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjektene dekkes 90 øre av samfunnet. I tillegg til dette går kraftprisen opp mye. Thema har regnet ut at indirekte merkostnader av elektrifisering vil utgjøre opp mot 2,3 milliarder kroner per år i økte kraftpriser for landets sluttbrukere.

Når det gjelder ledningsnettet som skal til for å elektrifisere, er Ofoten Hammerfest et godt eksempel. 12 milliarder eller mer skal investeres, i hovedsak for å legge til rette for elektrifisering av Snøhvit, Goliat og andre fremtidige prosjekter. Dette øker sentralnettleien med 30 prosent for alle sluttbrukere, inkludert en meget konkurranseutsatt kraftforedlende industri hvis nedleggelse vil føre til stor karbonlekkasje, mye større enn de potensielle nasjonale CO2-reduksjonene vi vil kunne oppnå hvis all norsk olje- og gassindustri ble elektrifisert. Men da hopper man bukk over indirekte utslipp og livssyklusanalyser.

Kort fortalt, husholdninger, pensjonister, enslige og rike samt næringslivet på land, konkurranseutsatt eller ikke, kryssubsidierer en svært betalingsdyktig oljeindustri gjennom elektrifisering med mange milliarder per år. Kostnaden øker for hvert nytt tiltak all den tid en rettferdig kostnadsfordeling mangler. Tap av distriktsarbeidsplasser og store indirekte klimagassutslipp vil følge hvis det ikke blir en slutt på denne vederstyggeligheten.

Jeg er ikke imot elektrifisering av prinsipp, men slik det er lagt opp så går vinninga opp i spinninga for tiltakshavere og globalt for klimaet – men mye verre for næringslivet på land og husholdninger. Hva om de som vil elektrifisere fikk krav om å dekke opp sitt forbruk kWh for kWh – GWh for GWh med ny kraftutbygging og samtidig betalte 100 prosent av direkte og indirekte kostnader for utbygging etter skatt ved å fjerne fradraget for slike tiltak? En slik ordning ville gitt industrialisering av fornybarteknologier på land og til havs. Kanskje dette er noe å lobbe for?

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Marius Holm

    Marius Holm

    Uten å gå inn på alle sider rundt kostnadsfordeling av nettutvikling, vil jeg spørre Geir om han kan utdype sitt syn på dette med klimaeffekten av å fase ut fossil energibruk, enten det skjer på en oljeplattform, utfasing av oljefyring, elbil framfor dieselbil, stenging av kullkraftverk etc. Med ditt resonnement vil alt dette kunne avvises, med utgangspunkt i at den fossile energien kan selges til noen andre med lavere virkningsgrad? Feks har USA stengt ned mange kullkraftverk, med det resultat at amerikanske utslipp har gått ned. Kullet eksporteres i stedet andre steder. Burde amerikanere latt være å stenge ned kull? Dersom Tyskland legger ned alle sine kullkraftverk, og erstatter de med fornybar og gass, er klimaeffekten av dette også null?

  2. Avatar

    Geir Vollsæter

    Marius,
    Jeg skulle ønske flere kunne gå inn på detaljene rundt kostnadsfordeling og LCA for dette er kjernen i saken. Klimakampen er kritisk men det betyr ikke at en rettferdig kostnadsfordeling for investeringer i elektrifisering, utlandskabler og andre prosjekter kan hoppes bokk over. Som betydelige aktører i klima, energi og miljø plikter vi å se på helheten.

    Som nevnt er jeg ikke i mot elektrisering av prinsipp men gitt de per dags dato store indirekte økonomiske konsekvensene for sluttbrukerne, trusselen mot eksisterende og fremtidig landbasert næring og marginale globale klimaeffekter, så er bakdelene større en fordelene per dags dato. Endringer i regelverk kan avhjelpe situasjonen betydelig. Eller hva med det jeg foreslår til slutt i kommentaren ? Det er fullt mulig bedre godheten elektrifiseringsprosjketene slik at de indirekte og ødeleggende konsekvensene (kryssubsidiering, karbonlekkasje etc) minimeres. Samfunnsøkonomien kan og kanskje forbedres. Åpen for ideer !!

    Du har rett i at vi flytter en del utslipp ved klimatiltak i Norge og sågar fra USA til Europa og Kina ved lave gasspriser. Dette er svært uheldig og derfor kom blant annet CO2 kompensasjonen. Mer av denne type ordninger og tilnærming er svært velkomment !! En global klimaavtale er og kritisk, og ikke minst at CO2 intensitet blir lagt til grunn gjennom CO2 standarder ol.

    En rekke andre tiltak i Norge har åpenbare fordeler og hvor balansen mellom miljø og kostnader er mer rettferdig og åpenbar som mer fornybar kraft til elektrifisering av bilpark som gir store lokale fordeler for partikler, sox nox støy i byer i tillegg til lokal klimaeffekt. Eksporteres en liter diesel fra Norge har den literen lavere LCA CO2 utslipp en en liter diesel fra de fleste andre raffinerier med livsyklusperspektivet i mente. Hadde Norge hatt kullkraft som kraftkilde hadde nok klimaeffekten vært dårlig uten CCS men igjen lokale fordeler.

    Det er grenser for hvor langt man skal dra LCA men det er slik at de fleste oljeselskap og sikkert annen industri, vurderer både direkte og indirekte utslipp og konsekvenser i sine prosjekter. Det bør man gjøre i ett par ledd for de fleste andre prosjekter før man vurderer totaliteten og tiltakskostnaden.

    Mvh
    Geir Vollsæter

  3. Avatar

    Eivind Magnus

    Geir Vollsæter har brukt THEMA Consulting Group (THEMA) som referanse i sin artikkel fra 1. juli med tittelen «Elektrifisering, dårlig for klima, dårlig for industrien». Man får det inntrykk når en leser Vollsæters artikkel, at THEMA har regnet på hva det koster norske forbrukere at en del av energiforbruket i tilknytning til oljevirksomheten får sin kraft fra land. Det er ikke riktig. Den rapporten som Vollsæter sier han har brukt som kilde, har ikke hatt som formål å analysere virkningene av å elektrifisere oljeinstallasjoner. Vår rapport presenterer riktignok en sensitivitet som viser at når kraftforbruket, alt annet like øker med 10 TWh pr. år, går kraftprisen opp med 2-3 øre/kWh. Men det er jo ingen referanse til elektrifisering i dette regnestykket. Man kunne like gjerne sagt, med utgangspunkt i våre beregninger, at det koster øvrige norske forbrukere 2-3 øre/kWh at den kraftintensive industrien ikke legger ned en kapasitet tilsvarende 10 TWh pr. år. Så dette blir en meningsløs tolkning av våre beregninger.

    Det viktige spørsmålet er om næringslivets bruk av kraften er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke. Det gjelder både for den kraften som den kraftintensive industrien bruker og for oljeindustriens bruk av kraften. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å elektrifisere er i særlig grad knyttet til hva som er den riktige kalkyleprisen for CO2-utslipp i Norge på lang sikt, prisforholdet mellom kraft og gass, samt andre kostnader knyttet til elektrifisering. At noen forbrukergrupper tjener på at andre reduserer sitt forbruk, er irrelevant i denne sammenhengen. En annen sak er at det går mot et kraftoverskudd både i Norden og i Europa for øvrig. Kraftprisene er på vei ned. Det betyr at lønnsomheten av å konvertere fra fossil energi til elektrisk energi er på vei opp. Det vil bedre lønnsomheten både av elektrifisering og av den kraftintensive industriens virksomhet i Norge.

    Eivind Magnus
    Senior Partner, THEMA Consulting Group AS

  4. Geir Vollsæter

    Geir Vollsæter

    En god referanse til Themas rapport samt en litt mer utfyllende beskrivelse av rapporten manglet i min sak 0verfor og det beklager jeg. Rapporten heter «Konsekvenser av internasjonal klimapolitikk for norsk energisektor«, utarbeidet for Olje- og energidepartementet oktober 2011.

    I denne rapporten på side 10 står følgende som jeg så brukte i min sak om elektrifisering.

    «Hvis Norge slik for eksempel klimaforliket kan tolkes, pålegger petroleumssektoren å elektrifisere deler av sokkelen med tiltakskostnader vesentlig over de utslippskostnadene som følger av de internasjonale utslippskostnadene, vil det ha virkninger for verdiskapingen og inntektsfordelingen mellom sektorer, oppsummert som følger:

    • Utvinningskostnadene øker på sokkelen. Merkostnadene kan ligge mellom 4,25 og 8,65 milliarder kroner avhengig hvilke scenarioer og tiltakskostnader som legges til grunn. Minst 80 prosent av disse økte kostnadene vil bli dekket av staten gjennom petroleumsskattesystemet.
    • Økt etterspørsel etter kraft øker kraftprisen i det norske kraftmarkedet. Et utslippskutt på sokkelen på 5 millioner tonn CO2, tilsvarer et økt produsentoverskudd i kraftsektoren på vel 2,3 milliarder kroner på årsbasis med utgangspunkt i dagens kraftbalanse.»

    Jeg vet ingen annen måte å lese dette på enn at Thema konkluderer med økte kraftkostnader på 2.3 Mrd kroner hvis elektrifiseringen av oljeindustrien fortsetter. Jeg kunne like gjerne sagt at elektrifisering øker kraftetterspørselen og dermed kraftprisen uten å sette tall på det men siden Thema hadde gjort det så kunne jeg bruke det, dog med bedre referanse.

    • Avatar

      Eivind Magnus

      Siden din opprinnelige artikkel ikke hadde noen refereanse, misforsto jeg hvilken del av vår rapport du tok utgangspunkt i. Så la meg utdype min kommentar noe. Den delen av analysen vår fra 2011 som du har brukt i din artikkel var en kommentar til et mulig resultat av klimaforliket og kan ikke tolkes som at elektrifisering er ulønnsomt i sin alminnelighet. Vi brukte elektrifisering med svært høye tiltakskostnader som et eksempel. Oljeindustrien har imidlertid utviklet elektrifiseringsprosjekter med langt lavere tiltakskostnader enn det vi brukte i vårt regnestykke den gang. Samtidig har tenkningen rundt hva som er en samfunnsøkonomisk riktig kalkylepris utviklet seg i retning oppover, ikke minst i lys av den relativt ferske NOU 2012:16 «Samfunnsøkonomiske analyser». Lavere tiltakskostnader og høyere kalkylepriser øker lønnsomheten av elektrifisering. Men vi kan sikkert være enige om en ting. Samfunnsøkonomisk ulønnsomme elektrifiseringsprosjekter bør ikke gjennomføres. Men de som har en tiltakskostnad under den riktige kalkyleprisen bør realiseres.
      Vi er vel også enig om at når en foretar en partiell analyse av økt etterspørsel etter kraft vil det gi en prisøkning, eventuelt at et prisfall unngås Det gir en økning i produsentoverskuddet (eller at en unngår et fall) og en tilsvarende reduksjon (eller går glipp av en økning) i konsumentoverskuddet. Det samfunnsøkonomiske overskuddet blir imidlertid uendret.

Kommentarfeltet er stengt.