Elektrifisering: Bra for klimaet, bra for industrien - Energi og Klima

Elektrifisering: Bra for klimaet, bra for industrien

Vårt kommende store overskudd av kraft må tas i bruk for å nå klimamålene.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 4 kommentarer

Innlegget til Industri Energis Geir Vollsæter om elektrifisering av sokkelen 1. juli 2013, setter dessverre fakta helt på hodet. Virkeligheten er at vi vil få et kraftoverskudd som må tas i bruk for å nå klimamålene.

Fakta: Kraftoverskudd og klimaforpliktelser

Norden vil få et kraftoverskudd på 30-40 terawattimer (TWh) fornybar kraft de neste 15 årene som følge av elsertifikatordningen med Sverige. Denne innebærer at totalt 26,4 TWh med fornybar kraftproduksjon vil se dagens lys i de to landene innen 2020. Investeringer i ny fornybar produksjon har allerede ført til flere arbeidsplasser og betydelig reduserte kraftpriser – til glede for industri og folk flest.

Elektrifisering
Les tidligere innlegg i debatten om elektrifisering av oljeinstallasjoner:

Den nye fornybare kraften må tas i bruk, helst til ny verdiskapende virksomhet. Energi Norge mener økt industriell virksomhet og elektrifisering av flere sektorer er de viktigste virkemidlene for å gå mot det overordnede målet for verden – og Norge: Å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i 2050. Dette krever reduksjon i totale utslipp av klimagasser på 80-95 prosent sammenlignet med 1990-nivå.

En fjerdedel av Norges CO2-utslipp kommer fra offshorevirksomheten. Norge har forpliktelser både i forhold til klimagassutslipp og fornybarandel i samlet energiforbruk. Reduksjon i klimagassutslipp fra plattformer og økt innenlandsk forbruk av fornybar energi vil være vesentlige faktorer for å tilfredsstille våre internasjonale forpliktelser, og derfor bra og viktig for Norge.

Forretningsmessige vilkår

Det er en forutsetning at elektrifisering og ny industriell virksomhet kan skapes på forretningsmessige vilkår. Elektrifisering offshore – der det legges kabel fra land i stedet for å bygge gassturbiner på plattform – foreslås av utbygger etter en bedriftsøkonomisk vurdering. Ettersom myndighetene legger vekt på samfunnsøkonomiske hensyn i sine beslutningsprosesser, er det neppe riktig å omtale dette som «samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter».

Investeringer i kraft-fra-land gjøres innenfor gjeldende skatteregime. Dette skiller ikke mellom teknologier eller hvor kraften kommer fra. Det er en kortslutning å hevde at kraft-fra-land-løsninger subsidieres av norske skattebetalere. Tvert imot har det norske folk hatt god uttelling fra investeringene på norsk sokkel, samtidig som de har skapt arbeidsplasser og stor verdiskaping på land.

Når det gjelder kraftsituasjonen for et eventuelt nytt Hydro-smelteverk på Karmøy og uttak til Utsira fra Kårstø, er det grunn til å tro at begge behov kan oppfylles innenfor aktørenes rammer og uten lange tidsforsinkelser til bygging av nytt nett. Energinæringen vil ønske begge prosjektene velkommen.

God dialog

For å kunne planlegge for fremtidig elektrifisering og ny industriell bruk av fornybar kraft, er det viktig med god dialog mellom alle parter, inkludert Statnett. Prosjektenes realiseringsgrad vil avhenge av den samfunnsøkonomiske verdien, men det er viktig at myndighetene ser helhetsbildet for å unngå suboptimale løsninger.

Det er også viktig å peke på at kraft-fra-land til offshoreinstallasjoner har en god historikk. Kraft-fra-land er nå definert som beste tilgjengelige teknologi. I tillegg til å være bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt for mange nye prosjekter, vil elektrifisering også gi et betydelig bedre driftsmiljø offshore, redusere kostnader i form av vektbesparelser og vedlikehold, og gi økt sikkerhet. Utover dette, vil norsk teknologi kunne etablere seg som verdensledende. Dette vil igjen gi ringvirkninger i form av etablering av nye bedrifter og økte arbeidsplasser.

Konklusjonen er at vi må ta den nye fornybare kraften i bruk. Elektrifisering er bra både for klimaet og industrien, og prosjektene gjennomføres kun dersom de er økonomisk levedyktige.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Avatar

    Karl S Fredriksen

    Forventet kraftoverskudd 10-20 år framover tilsier raskere overgang til el i Norge enn i andre land (Vi har ca 40 ganger mer fornybar el pr. hode enn resten av verden). Men enten det gjelder kabler til el-eksport eller til offshoreinstallasjoner, bør løsningene i tillegg til å være økonomisk forsvarlige også være bærekraftige ut fra LCA slik Vollseter sier. Med LCA oppfatter jeg da samlet klimafotavtrykk tilsvarende GHG scope 3. Jeg mener vi dessuten må legge til grunn max 20 år «nedskriving» av initialutslipp (f.eks. legging av kabel), helst bør CO2-gevinsten komme mye raskere – ellers kan vi med kontinuerlige, store investeringer lure oss selv.
    Og strømprisen? Vår risiko er at den blir for lav for lenge til å sikre oss energieffektive løsninger!

    • Hans Erik Horn

      Hans Erik Horn

      Takk for kommentar. Med hensyn til LCA ogsamlet CO2-fotavtrykk: Enig i at dette må ha fokus. Men samtidig må vi passe oss så det beste ikke blir det godes fiende.
      Og strømprisen: Du peker på et helt sentralt forhold, lav kraftpris gir ikke insentiver til energieffektive løsninger. For å få bedre balanse mellom produksjon og innenlandsk verdiskaping vil økt utvekslingskapasitet være et nødvendig virkemiddel.
      mvh
      Hans Erik Horn

  2. Geir Vollsæter

    Geir Vollsæter

    Vdr ENØK som du refererer til så har SSB’s Holstad og Pettersen i Økonomiske analyser 2/2011 konkludert med at kraftpriselastisiteten i Norge er omlag 0.05 %. Dermed påvirkes ikke kraftetterspørselen nevneverdig av kraftprisen! BAT, isolasjonskrav, passivhus standard, CO2 , Kwh intensitetskrav etc et det som antagelig redusere eller øke KWh etterspørselen mest. Kraftforbruket i Norske husholdinger er i hovedsak diktert av temperatur og krav som nevnt ovenfor slik jeg tolker resultatene og statistikken. Priselastisiteten er dog ofte brukt som et vikarierende argument for å øke kraftprisen med hensyn til energieffektivitet men det blir i økende grad mindre relevant med endringer i kjøpekraft og forbruksvaner etc. Kraftprisen er for øvrig så volatil siden 2003 at mulige investeringer – prosjekter fremstår som svært usikre.

    Når det gjelder utveksling eller krafteksport har Norge for øvrig ca 6000 MW tilgjengelig i utvekslingskapasitet når Skagerak 4 står ferdig neste år og dette tilsvarer omlag 50 TWh kapasitet i året. Vi har ikke behov for en ny kabel i uoverskuelig fremtid ettersom vi satte eksport rekord i fjor på 19 Twh hvis jeg ikke husker feil. Import rekorden tror jeg var på 11 th i 2004 men kan ta feil her. Dog kan det kanskje være noen få timer med høye effekttopper (effektreserve eller spisslast) men utvidet langtransport av kraft til og fra utlandet fremstår som øding med resurser for å løse slike problemer.

    • Hans Erik Horn

      Hans Erik Horn

      Kraftpriselastisiteten det refereres til er trolig for alminnelig forbruk. Ettersom få privatkunder har utstyr som gir løpende informasjon om kraftforbruk og pris vil priselastisiteten nødvendigvis være lav. Men forsøk der forbrukere har fått tilrettelagt informasjon, slik som smartmålere kan gi, så er det funnet en priselastititet på -0.2 (Bye og Hansen, 2007). Et annet eksempel er en vesentlig økning i industriens tilpasning til kraftpris (avtaler om tilbakesalg), samt at elkjelers priselastititet er målt til -0.8 (ref Pöyry 2011). Kraftetterspørsel både på kort sikt og på lang sikt påvirkes av prisen. Selv om kraft-tilbudskurven påvirkes sterkere, ref markedskrysset, så er det liten tvil om at fremtidig forventning til kraftpris påvirker investeringer i fremtidig energiforbruk, og spesielt i industrien.

      Vedrørende behov for utvekslingskapasitet med Europa må vi huske på at teoretisk effektkapasitet på linker og kabler til Norge begrenses av nettilstanden i begge ender. Teoretisk utvekslingskapasitet er derfor helt teoretisk. Det er også slik at kablenes samfunnsmessige verdi er avhengig av prisdifferansen mellom de markedene som knyttes sammen. Selv om det er usikkerheter i alle slike beregninger viser Statnett at en ny Tysklandskabel og en Englandskabel gir en positive samfunnsøkonomiske gevinster. Derfor bør tiltakene gjennomføres.

Kommentarfeltet er stengt.