Dugnad for grønn omstart - Energi og Klima

Dugnad for grønn omstart

Korona-krisen: Norge trenger en politisk dugnad for grønn omstart. Små og store klimapolitiske initiativ – som samtidig skaper arbeidsplasser og verdiskaping – må på bordet.

Investeringer i solceller og energieffektive løsninger kan bidra til aktivitet når virkningene av korona-krisen skal møtes. (Foto: Åsmund V. Sjursen, Enova)

Nyheten: Selskaper som tilbyr solceller og teknologi for energieffektivisering opplever stort fall i omsetningen og ber klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn om at Enovas støtteordninger forbedres. «Dette kan bidra til å sikre arbeidsplasser», sier Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.

Bakgrunn: Korona-krisen gir dyp økonomisk krise og mange arbeidsplasser blir borte. NHOs beregninger viser at nedgangen i norsk økonomi blir svært kraftig.

Energieffektivisering og desentral energiproduksjon er tiltak som peker i riktig retning og som gir aktivitet. Korona-krisen, og lave strømpriser, betyr at mange kvier seg for å gjøre slike investeringer, selv om de i normale tider er lønnsomme etter ganske kort nedbetalingstid.

#Klimavalg21 – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg21 kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som blir viktige ved neste stortingsvalg. #Klimavalg21 sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha #Klimavalg21rett i innboksen.

Min analyse: Det er sektorer som kombinerer verdiskaping med nullutslipp som må ha prioritet når krisepakkene etter hvert går fra å løse akutte problemer til å peke retningen ut av den dype økonomiske krisen vi nå befinner oss i.

Som Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Espen Barth Eide skrev i DN mandag: «Det er nettopp midt i krisen man skal tenke langsiktig. Strategisk ledelse i krisetid er å forene det som må gjøres i dag (vinne slaget) med det som må gjøres på lang sikt. Lærdommen er: verden blir aldri som før.»

Hva betyr dette «oversatt» til klimapolitikk og dugnaden for en grønn omstart som det politiske Norge nå må gå i gang med?

Det betyr at vi må identifisere sektorer i økonomien og samfunnet som vil være vinnere på veien på veien mot nullutslipp, og at vi må forsere investeringer som tar oss i den retningen. Desentral energiproduksjon og energieffektivisering er slike sektorer. Strømmen som «spares», kan gå til industriformål eller eksporteres til naboland som trenger den for å bli kvitt fossil energi. Å se forretningsmodellene for slike desentrale tiltak er ikke alltid like lett, men de må utvikles. I den andre enden kuttes klimagassutslipp, og med reformene i EUs kvotesystem så «slukes» overskuddskvoter som blir til overs når fornybar kraft overtar for den fossile.

Når politikere fra de fleste partier snakker om grønne tiltak som skal i gang, så er offshore vindkraft og karbonfangst og -lagring det som oftest nevnes. Begge deler er vel og bra, men det trengs et langt bredere repertoar når vi skal ut av korona-krisen. Det kan være «små ting», som mer solceller eller bedre ladeinfrastruktur for el-biler.

På kort sikt bør regjeringen komme opp med en liste over klimatiltak som kan forseres og gjennomføres raskt. Det finnes ganske sikkert prosjekter over hele landet. Enova disponerer mye penger.

Men det bør også være «store ting», tiltak som kan forandre hele industrisektorer. Kan vi produsere hydrogen og ammoniakk med offshore vindkraft? Kan vi gjøre metallproduksjon utslippsfri ved å bruke hydrogen istedenfor kull?

Sjansene for å lykkes med slike prosjekter vil være langt større hvis de spiller godt sammen med den store avkarboniseringsprosessen som pågår i våre naboland, og som vil få økt styrke når de grønne krisepakkene rulles ut i takt med EUs grønne giv.

Noen eksempler som kan være verdt å se nærmere på, og som kan bringe oss lange steg i riktig retning om de lykkes:

  • Fôrproduksjon til laks og landbruk fra nye og alternative kilder, slik at soya og korn erstattes. Det skjer mye spennende. Kan dette skaleres raskt?
  • Grønn ammoniakk til bruk som drivstoff i skipsfart og som erstatning for fossilgass i gjødselproduksjon. Hydrogen, som kan fremstilles både ved elektrolyse og bruk av gass med karbonfangst, vil være en «mellomstasjon».
  • Batterifabrikk i gigaklassen i Mo i Rana. Det foreligger store planer. Det kan hende de er mulige å realisere.
  • Grønn sementproduksjon med karbonfangst i Brevik.

Slike prosjekter må drives frem gjennom tiltak som stimulerer etterspørselen samtidig som ny produksjon kommer i stand. Eventuelle merkostnader kan ofte smuldres så tynt utover at det knapt er merkbart. Hvor mye dyrere blir et brød der bonden har brukt gjødsel fra fornybar energi da kornet ble dyrket? Hvor mye dyrere blir en bygning eller bro om sementproduksjonen har foregått med karbonfangst?

Hva skjer fremover? Det politiske Norge må evne å forene «det som må gjøres i dag med det som må gjøres på lang sikt.» Evnen til dette blir satt på prøve når krisetiltakene kommer over i neste fase, når det skal fattes beslutninger og legges strategier som peker forbi den akutte krisen. Det kommer ikke til å bli lett. De etablerte interessene er klare til å bruke alt de har av makt for å forsvare sine posisjoner, slik kampen for lettelser i oljeskatteregimet viser.

Det langsiktige svaret er ikke å sy puter under armene på næringer som må vike i et samfunn med nullutslipp. Derfor trengs det en dugnad for grønn omstart.

Vi støtter Energi og Klima:
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.