Derfor er avvikling av taxfree-ordningen viktig for klimaet - Energi og Klima

Derfor er avvikling av taxfree-ordningen viktig for klimaet

Når du ankommer flyplassen i Norge etter en tur utenlands, kan du stikke innom taxfree og handle avgiftsfri alkohol og tobakk. Kjekt for lommeboka, vil mange tenke. Men for klima, miljø og samfunn har ordningen betydelige kostnader. Lurer du på hvorfor? Her er forklaringen.

4 kommentarer
Oslo AirportGarry Davies cbnd

Framtiden i våre hender ba i august 2017 Samfunnsøkonomisk analyse om å lage en utredning om taxfreeordningen. Vi ønsket å skaffe mer kunnskap om hvilke konsekvenser ordningen har for samfunnet.

Først litt bakgrunn: Flyreiser er en av de mest utslippsintensive transportformene vi har i dag. Likevel er det den som har størst trafikkvekst. Dette gjelder særlig de internasjonale reisene. Jo lengre vi reiser, og jo oftere vi reiser, desto mer øker klimagassutslippene. Framskrivninger mot 2050 viser at mens resten av samfunnet må og vil kutte utslipp, så vil luftfarten – på grunn av trafikkveksten – kunne ende opp med å være ansvarlig for opptil en fjerdedel av de globale klimagassutslippene.

Elektrifisering på korte ruter, utslippsvekst på de lange

Avinor varsler elektrifisering av en rekke innenriksruter innen 2040. Det vil uten tvil ha stor betydning for Norge med alle våre distriktsflyplasser, men også for fly som transportform i framtiden. Likevel er denne typen lavutslippsteknologi, i dette tidsperspektivet, utenfor rekkevidde for de lange utenlandsreisene.

Mer om luftfart og klima

De neste ukene vil Energi og Klima publisere en samling nye artikler om luftfart og klima. Dette var også tema på Klimastiftelsens #Klimafrokost i november 2017. Du kan se videoopptakene fra Klimafrokosten her.

Og i mellomtiden – i tidslommen hvor vi har en mulighet til å begrense de mest skadelige klimaendringene – øker trafikk og utslipp særlig mye på nettopp de internasjonale reisene.

Luftfart fremfor alle andre behov

Biodrivstoff løftes gjerne opp som en klimaløsning for de lange reisene våre, både for luftfart, skipsfart og veitrafikk. Virkelig bærekraftig biodrivstoff er en klimaløsning, men problemet er at mengdene det er behov for fort fjerner adjektivet «bærekraftig» fra biodrivstoffet. Det internasjonale luftfartsorganet ICAO sier selv – se side 19 i denne rapporten – at hvis biodrivstoff skal bidra til å nå luftfartens mål om klimanøytral vekst fra 2020, så må man ta i bruk bioressurser og landområder til dette ene formålet i et slikt omfang at det vil gå på bekostning av alle andre bruksområder.

Ad

Pris påvirker flyreisene våre

Det er lett å påvirke etterspørselen etter flyreiser med økonomiske mekanismer. Det er faktisk mye mer effektivt enn for eksempel bompenger i veitrafikken.

Flyreiser påvirkes nemlig i stor grad av pris – det gjelder særlig fritidsreiser. Én prosent endring i pris på slike reiser, gir mer enn én prosent endring i etterspørselen. Og når 70 prosent av alle utenlandsreisene fra norske lufthavner er fritidsreiser, har pris stor betydning. Og samtidig er det nettopp disse, de internasjonale fritidsreisene, som skal øke mest i tiårene framover.

Så hva har taxfreeordningen med alt dette å gjøre?

Riktig valg av politiske prisvirkemidler?

Skulle flypassasjeravgiften brukes til å veie opp for effekten av taxfreeordningen, må den firedobles

«Utredning om avvikling av taxfreeordningen» fra Samfunnsøkonomisk analyse – og på oppdrag fra Framtiden i våre hender – ble lagt frem høsten 2017. I utredningen legger forskerne til grunn beregninger fra 2011 som viser at gevinsten for den enkelte som handler avgiftsfri alkohol og tobakk er på opptil 350 kroner. Det er et betydelig beløp. Den svært omdiskuterte, gjeninnførte flypassasjeravgiften, er i 2018 på 83 kroner. Skulle denne avgiften brukes til å veie opp for effekten av taxfreeordningen, må den firedobles. I tillegg gir taxfreeordningen en indirekte effekt på flybillettprisene fordi ordningen gir store inntektene til Avinor, som forklart i avsnittet under.

Stortinget ønsker at befolkningen skal velge elbil fremfor fossilbiler, derfor får elbilene avgiftsfritak. Det samme virkemiddelet brukes i dag indirekte til å stimulere utenlandsreiser med fly. Du får avgiftsfritak på alkohol og tobakksvarer dersom du flyr til utlandet. Avinor får subsidier til å holde lufthavnavgiftene og flybillettprisene lave.

Frykten for distriktsflyplassene

Både Grønn skattekommisjon i 2015 og NOU om særavgifter fra 2007 anbefaler Stortinget å avvikle taxfreeordningen på et prinsipielt grunnlag, og også av klimahensyn. En utredning fra Folkehelseinstituttet i 2016 om sosialpolitiske virkninger av taxfreeordningen  tegner et tydelig bilde av de sosiale og helsemessige kostnadene.

Men de politiske argumentene mot å avvikle taxfreeordningen handler ikke om klima eller helse, men om at den medfører betydelige inntekter for Avinor.

Konklusjonen er at en avvikling vil føre til nedleggelse av distriktsflyplasser og at ordningen derfor må beholdes.

Inntekter til Avinor, men store kostnader for samfunnet

Utredningen fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at Avinors inntekter fra taxfreeordningen er betydelige. Et bortfall av leieinntekter og inntektene fra salg av avgiftsfri alkohol og tobakk på mellom 1,4 og 2,6 milliarder kroner vil ha betydning for måten selskapet drifter flyplassene på. Avinor som aksjeselskap har ifølge utredningen i hovedsak to åpenbare muligheter:

  • Å legge ned enkelte distriktsflyplasser.
  • Eller å øke lufthavnavgiftene omtrent tilsvarende flypassasjeravgiften.

Den politiske debatten står først og fremst om det første alternativet. Når Avinor nå har mål om å elektrifisere og dermed effektivisere kortbanenettet sitt, kan dette framstå som litt utdatert. At debatten ikke i større grad handler om det sistnevnte alternativet, nemlig om taxfreeordningen bidrar til å holde lufthavnavgiftene kunstig lave, er i et klimaperspektiv bekymringsverdig.

Utredningen viser også at taxfreeordningens samfunnskostnader er betydelig større enn dette. Den mest åpenbare kostnaden er bortfall av inntekt til staten fra avgifter på salg av alkohol og tobakk på mellom 0,2 og 2 milliarder kroner. Den mer indirekte, men desto mer omfattende kostnaden, er helse- og samfunnskonsekvenser av økt forbruk av disse varene. Alkohol og tobakk påvirkes også av pris. Det er nettopp derfor de er pålagt høye avgifter. Et økt forbruk koster samfunnet mellom 1,5 og 4 milliarder kroner bare som følge av flere dødsfall. I tillegg følger andre samfunnskostnader av økt bruk av rusmidler, som kriminalitet og sykefravær, ifølge utredningen.

Klima, støy og tap av jord

Avvikling av taxfree-ordningen vil gi 55 000 tonn i reduserte utslipp årlig

Det som ikke er beregnet i denne analysen, er klimakostnaden av den økte flytrafikken vår. Utredningen fra Samfunnsøkonomisk analyse viser i en konservativ beregning at klimaeffekten av en avvikling av taxfree-ordningen vil gi 55 000 tonn i reduserte utslipp årlig. I regnestykket er store deler av de internasjonale utslippene ikke tatt med. En tidligere utredning fra Vista Analyse anslår utslippskutt på mellom 42 000 og 185 000 tonn.

Hva blir kostnaden av å la disse utslippene fortsette å vokse?

Det er heller ikke lagt inn i utredningen at som følge av den sterke trafikkveksten vil Avinor investere 19 milliarder i en ny rullebane på Gardermoen det kommende tiåret. Det for å legge til rette for enda større vekst i utenlandstrafikken. En ny rullebane vil i tillegg til økte klimagassutslipp medføre store ulemper og kostnader for samfunnet. Store områder med matjord og boliger bli beslaglagt. Vi kan også vente oss kraftig økning i støybelastning i flere berørte kommuner og dessuten økt press på veinett og kollektivtrafikk med mulig behov for utbygginger. En avvikling av taxfreeordningen i dag kan bidra til å spare oss for disse kostnadene.

Har vi råd til å opprettholde taxfreeordningen?

Istedenfor å spørre om Avinor har råd til en avvikling av taxfreeordningen, bør Stortinget spørre: Har samfunnet råd til å opprettholde den? Luftfarten står overfor et sterkt behov for omstilling med økende klimaregulering. Det kan bli mer lønnsomt å drifte distriktsflyplasser når korte reiser blir elektriske, og dyrere å opprettholde klimaskadelige langdistanseruter. Bør vi da fortsette med å stimulere til – og investere i – langdistanserutene?

Og: Dersom Avinor i dag trenger ekstra inntekter for å drifte distriktsflyplassene våre, skal de da finansieres av avgiftsfri alkohol og tobakk som stimulerer de mest klimaskadelige utenlandsreisene våre?

4 kommentarer

  1. Torkel

    Det som ikke tas opp her er at taxfree vel egentlig bare flytter handelen fra utenlandske flyplasser og flyselskapene og inn til ankomstflyplassen. Det riktige vil vel i så fall være å øke flyplassavgiftene og samtidig beholde taxfree-ordningen? Ellers er det jo tollreglene som må endres.

    Svar
  2. Jan Erik Ellingsen

    Nå er det jammen på tide at klimaangstprofitørene slutter med sin ensidige klimapropaganda! Det er ikke mulig å stoppe variasjonene i klimaet! De har alltid vært der og kommer alltid til å være der. Heldigvis! Hvis ikke hadde ikke vi vært her i dag. Klimaet kan vi ikke gjøre noe med! Det er kun miljøet vi kan påvirke ved å ikke forurense, slippe ut giftstoffer og farlige kjemikalier, ikke drive rovdrift på naturen og ressursene våre etc! Dette er viktig og bør prioriteres! Men klimaet styrer seg selv…

    -Klimapanelet innrømmet i AR5 fra 2013 at det har vært en varmepause siden 1998. På tross av stadig høyere utslipp av CO2.

    -Klimapanelet har innrømmet at 111 av deres 114 modeller viser høyere temperatur enn observasjonene.

    Fra WG1AR5 chapter 09 side 769 Box 9.2

    «The observed global mean surface temperature (GMST) has shown a much smaller increasing linear trend over the past 15 years than over the past 30 to 60 years (Section 2.4.3, Figure 2.20, Table 2.7; Figure 9.8; Box 9.2 Figure 1a, c). Depending on the observational data set, the GMST trend over 1998–2012 is estimated to be around one-third to one-half of the trend over 1951–2012 (Section 2.4.3, Table 2.7; Box 9.2 Figure 1a, c). For example, in HadCRUT4 the trend is 0.04ºC per decade over 1998–2012, compared to 0.11ºC per decade over 1951–2012. The reduction in observed GMST trend is most marked in Northern Hemisphere winter (Section 2.4.3; Cohen et al., 2012). Even with this “hiatus” in GMST trend, the decade of the 2000s has been the warmest in the instrumental record of GMST (Section 2.4.3, Figure 2.19). Nevertheless, the occurrence of the hiatus in GMST trend during the past 15 years raises the two related questions of what has caused it and whether climate models are able to reproduce it.

    Figure 9.8 demonstrates that 15-year-long hiatus periods are common in both the observed and CMIP5 historical GMST time series (see also Section 2.4.3, Figure 2.20; Easterling and Wehner, 2009; Liebmann et al., 2010). However, an analysis of the full suite of CMIP5 historical simulations (augmented for the period 2006–2012 by RCP4.5 simulations, Section 9.3.2) reveals that 111 out of 114 realizations show a GMST trend over 1998–2012 that is higher than the entire HadCRUT4 trend ensemble (Box 9.2 Figure 1a; CMIP5 ensemble mean trend is 0.21ºC per decade). This difference between simulated and observed trends could be caused by some combination of (a) internal climate variability, (b) missing or incorrect radiative forcing and (c) model response error. These potential sources of the difference, which are not mutually exclusive, are assessed below, as is the cause of the observed GMST trend hiatus.»

    https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf

    Svar
  3. Jan Erik Ellingsen

    Siden 1992 har bruken av fossil energi økt med 57 % på tross av at klimaangstindustrien med tilhørende profitører har brukt tusenvis av milliarder på å så tvil om variasjonene i klimaet og sier at jorden skal gå under på grunn av utslipp av CO2.

    Og nå skal verden fram mot 2030 bruke 180000 milliarder NOK for å redusere temperaturen med 0,048 grader celsius.

    http://www.breitbart.com/big-government/2015/11/10/cost-climate-change-1-5-trillion-year-reduce-global-warming-0-048c/

    Klimaangst ideologien dreier seg hverken om klima eller miljø, men om penger og makt. Og ikke minst omfordeling av velferd! Det har FN’s Klimapanel åpent bekreftet for en hel verden.

    Allerede i 2010 innrømmet IPCC’s nestleder Ottmar Edenhofer at klimapolitikk ikke handler om miljø, men om å overføre velstand fra de rike landene til de fattige.

    «But one must say clearly that we redistribute de facto the world’s wealth by climate policy. Obviously, the owners of coal and oil will not be enthusiastic about this. One has to free oneself from the illusion that international climate policy is environmental policy. This has almost nothing to do with environmental policy anymore, with problems such as deforestation or the ozone hole.»

    http://www.theblaze.com/stories/2010/11/18/u-n-official-admits-we-redistribute-worlds-wealth-by-climate-policy/

    «Time to revisit the revealing quote from Ottmar Edenhoffer, IPCC leader in November 2010. He candidly said that climate policy was about redistributing wealth and has almost nothing to do with the environment. He also admitted countries who don’t sign up will be better off (so much for all the talk about creating green jobs). To give some sense of the scale of wealth transfer he described the up and coming UNFCCC Cancun meeting as “not a climate conference” but “one of the largest economic conferences since WWII.»

    http://joannenova.com.au/2015/09/flashback-ipcc-official-admits-un-climate-meetings-redistribute-wealth-largest-economic-conference-since-wwii/

    og:

    At a news conference last week in Brussels, Christiana Figueres, executive secretary of U.N.’s Framework Convention on Climate Change, admitted that the goal of environmental activists is not to save the world from ecological calamity but to destroy capitalism.

    «This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of intentionally, within a defined period of time, to change the economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the Industrial Revolution,» she said.

    http://www.investors.com/politics/editorials/climate-change-scare-tool-to-destroy-capitalism/

    Svar
  4. Geir Langeland

    Det finnes vel knapt den ting som ikke kan brukes i klimareligionens navn. Det er vel derfor at makt-eliten klamrer seg til klimaløgnene.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima