Derfor anker vi klimadommen - Energi og Klima

Derfor anker vi klimadommen

Natur og Ungdom og Greenpeace har anket Oslo tingretts dom i klimasøksmålet. Vi mener fortsatt det er et uakseptabelt grunnlovsbrudd å tillate olje- og gassproduksjon som verdens klima ikke tåler, og at retten til et godt miljø gir Norge et klart ansvar for klimaeffektene av norskprodusert olje og gass selv om den forbrennes i andre land.

2 kommentarer
Greenpeace og Natur og Ungdom anker dommen fra Oslo tingrett som dommer Hugo Abelseth førte i pennen. (Foto: Natur og Ungdom)

Vi mener dommen fra Oslo tingrett er basert på uriktig bedømmelse av bevisene og feil anvendelse av miljøparagrafen. I ukene siden dommen falt har en rekke fremtredende norske jurister gitt sin støtte til at dommen bør ankes, og kalt deler av dommen både absurd og juridisk uholdbar. Det er ingen liten beslutning å føre denne prosessen videre, men det er ingen tvil om at dommen fra Oslo tingrett ikke kan bli stående.

Det er særlig tre svakheter i tingrettens dom i klimasøksmålet.

Punkt 1: Tingretten legger til grunn at utslipp fra norskprodusert olje og gass ikke er Norges ansvar om de skjer i utlandet.

Dermed anfører tingretten at utslippene heller ikke dekkes av Grunnlovens miljøparagraf. Denne tolkningen gjør miljøparagrafen vesentlig mindre slagkraftig enn den var tenkt å være og slår beina under enhver forståelse for at klimaproblemet er globalt.

Det spiller ingen rolle for verken nålevende og fremtidige generasjoner om norskprodusert olje forbrennes i Norge eller utlandet. Konsekvensene for verdens klima vil være den samme. Dommen fra Oslo tingrett anerkjenner riktignok at Grunnloven gir fremtidige generasjoner – «etterslekten» – rett til et levelig klima. Å ta norsk olje opp fra bakken for forbrenning, her eller andre steder, truer denne rettigheten.

Det finnes ennå ikke internasjonale miljøavtaler som sikrer oss en faktisk vei til en verden og et klima hvor temperaturen ikke overstiger de grensene verden tåler. Nettopp derfor er det nødvendig at alle land gjør mer enn de forpliktelsene som ligger i Parisavtalen. For Norge må det innebære å ikke åpne opp for ny olje og gass.

Punkt 2: «Norske utslipp er små i den store sammenhengen».

Dommen bagatelliserer retten til et levelig klima ytterligere ved å si at klimagassutslippene innenfor Norges grenser er små målt opp mot verdens samlede utslipp, og at utslippene i liten grad bidrar til den globale oppvarmingen. Dette er en håpløs vei videre for både miljøparagrafen og for klimaarbeidet som sådan.

Skal Oslo tingrett eller andre sammenlikne ethvert utslipp med den globale totalen, vil ethvert utslipp komme til kort. Det er et resonnement som i praksis betyr at ingen av de klimapolitiske tiltakene og handlingene vi gjør her i Norge har noen som helst betydning. En slik fragmentert og oppdelt forståelse av miljøskader kan ikke få sette presedens i tolkningen av miljøparagrafen. Satt på spissen åpner denne fragmenteringen for at det er greit å ødelegge miljøet, så lenge det gjøres bit for bit.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Punkt 3: Det allerede er funnet mer olje, kull og gass enn det globale klimaet tåler.

Gjennom Parisavtalen ble verden i 2015 enige om hvor grensen går for hva verden kan tillate seg av global oppvarming: Temperaturøkningen skal begrenses til «godt under» 2 grader, men helst til 1,5 grader. Karbonbudsjettet – mengden av totale klimagassutslipp – som er forenlig med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader gir oss 5 til 20 år med dagens utslippsnivåer før utslippsbudsjettet er brukt opp. At det haster å kutte i klimagassutslipp er ubestridt, men den politiske viljen til å gjennomføre kutt som monner har dessverre manglet fullstendig. Det har ført til at verden i dag er på full fart mot 3-4 graders oppvarming, blant annet drevet frem av Norges planer om ny oljeboring i Barentshavet.

I tingretten gikk vi grundig gjennom klimavitenskapen og hvor akutt klimaproblemet er. Det valgte tingretten å se bort ifra i dommen. Etter århundrer med klimagassutslipp, hovedsakelig fra fossile brensler, er glasset nemlig i ferd med å renne over. En dråpe i seg selv kan være liten – men det vil aldri være noe annet enn summen av dråpene som får glasset til å renne over. Oljetildelingene i Barentshavet, som først vil begynne å produsere olje om 10 til 20 år, er én stor slik dråpe.

Rettssystemet må legge en helhetlig betraktning til grunn når det dømmer i sammensatte og viktige saker. Det må være forskjell på det første og det siste oljefelt – på samme måte som det må være forskjell i vurderingen av om det er akseptabelt å felle det første eller det siste treet i en skog, eller de siste individene av en truet art. Både kunnskapen om problemet og den akkumulerte miljøskaden må tillegges betydelig vekt.

Vi er også skuffet over at de mange saksbehandlingsfeilene som ble påvist under rettssaken i november i liten grad er tillagt vekt i tingrettens dom. Vi ser fram til å gå gjennom også disse avsløringene i neste rettsrunde, og håper på større respekt for målet om korrekt saksbehandling basert på korrekt fakta. Påstander om at regnefeil i hundremilliardersklassen ikke betyr noe, at det er unødig å vurdere globale klimaeffekter av nye oljefelt, eller at alle viktige vurderinger skal «gjøres senere», er argumenter som ikke hører ikke hjemme i et opplyst demokrati.

Det er forunderlig at Oslo tingrett ikke har fått med seg disse perspektivene. Men de grove feilvurderingene i dommen gjør det til gjengjeld både klart og nødvendig at dommen må ankes videre. Det gir oss også gode grunner til å være optimistiske foran en ny runde i retten.

Abonner på Fem på fredag

2 kommentarer

  1. Anders Westlund

    Dere skriver: «Det har ført til at verden i dag er på full fart mot 3-4 graders oppvarming». Kan jeg få spørre om hvilket grunnlag dere har for denne påstanden. Når dere hevcder noe slikt så bør dere kunne dokumentere det.

    Og så vil jeg henvise til denne fagfellerefererte artikkelen av danske Bjørn Lomborg: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1758-5899.12295/full.
    Der kommer det frem at selv om alle land oppfyller sine forpliktelser i hht. Paris-avtalen innen 2013 og fortsetter å gjøre det vil den globale temperaturøkningen bare ha blitt begrenset med 0,17 °C i 2100. Selv om man selvfølgelig ikke skal godta slike tall bare på grunnlag av en enkelt artikkel, så tilsier god vitenskap at man heller ikke bare kan avvise disse tallene uten å ha andre tall å vise til.

  2. Finn Bjørnar Lund

    Finn Bjørnar Lund

    Saksopplysning til Westlund. Paris-avtalen kom i stand i desember 2015, og ble iverksatt i høsten 2016. Den bygger på helt andre forutsetninger enn din referanse til Lomberg.

Kommentarfeltet er stengt.