Dagens markedsbaserte virkemidler alene skaper ikke morgendagens løsninger - Energi og Klima

Dagens markedsbaserte virkemidler alene skaper ikke morgendagens løsninger

Skal Norge bidra til å løse klimautfordringene, må det bli mer attraktivt å investere i grønn teknologi. Enova er rede til å benytte mer midler på utvikling av ny energi- og klimateknologi.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar
Veien til varige utslippskutt går gjennom utvikling av ny energi- og klimateknologi.
Veien til varige utslippskutt går gjennom utvikling av ny energi- og klimateknologi.Foto:Steven Greenstreet, America.govcba

I artikkelen «Tatt av vinden» publisert på nrk.no advarer flere forskere om at vi er i ferd med å kaste bort sjansen til å bli en ledende nasjon innen fornybar kraft. Samtidig kritiserer klimaøkonomen Jeremy Oppenheim Norge for at vi i for liten grad får fram bedrifter som satser på klimateknologi.

Enova er dessverre enig med forskerne og Oppenheim. Forklaringen på hvorfor vi ikke lykkes kan oppsummeres ganske kort: Dagens virkemidler gjør det ikke attraktivt å investere i ny energi- og klimateknologi.

Skal vi være i stand til å dekke klodens behov for energi og samtidig unngå ødeleggende klimaendringer, er vi nødt til å utvikle ny teknologi som vil være konkurransedyktig med fossile løsninger på lang sikt. Slik vi har innrettet oss i Norge, står vi i fare for å bruke mange titalls milliarder på kvotekjøp og subsidier til fornybar kraftproduksjon, uten at det bidrar vesentlig til den teknologiutviklingen som trengs.

Problemet med dagens virkemidler er at de i stedet for å fremme løsninger som gir varige utslippskutt, vektlegger det som gir direkte utslippskutt og fornybar kraftproduksjon nå. Skal bedrifter investere i innovasjon, må det være utsikter til profitt og et betalingsvillig marked. Men verken kvotemarkedet eller el-sertifikatmarkedet bidrar i dag til slike framtidsutsikter.

I det europeiske kvotemarkedet, som skal skape et marked for renere løsninger, er taket på antall kvoter som kjent satt altfor høyt i forhold til den økonomiske aktiviteten og produksjonen. Dermed blir prisen så lav at bedriftene foreløpig setter seg på gjerdet og kjøper kvoter heller enn å utvikle morgendagens løsninger.

Det er også uklart hva som skjer med kvotemarkedet etter 2020. Det bidrar til å skape en usikkerhet om framtidsutsiktene hos de som vurderer å utvikle og ta i bruk ny teknologi.

I det nordiske el-sertifikatmarkedet, som skal øke produksjonen av ny fornybar kraft, er kortsiktigheten det store problemet. Den norske delen av el-sertifikatmarkedet har en absolutt frist i 2020 for å komme med. Frykten for å ikke rekke fristen kan være direkte hemmende for innovasjon, da det er stor risiko knyttet til å satse på ny teknologi. Når tiden er knapp, begynner du ikke å eksperimentere.

I tillegg er det ingen utsikter til et betalingsvillig marked etter 2020, da ordningen opphører. Disse to faktorene fører til at så godt som ingen har interesse av å satse på ny teknologi innen fornybar kraft.

Skal kvotemarkedet og el-sertifikatmarkedet stimulere utviklingen av ny klimateknologi i Norge, må næringslivet gis incentiver til å tenke mer langsiktig. De nye EU-målene fører forhåpentligvis til et strammere og mer langsiktig kvotemarked. Lykkes Norge med å få på plass ordninger som gjør at det er utsikter til et marked for ny fornybar kraft etter 2020, vil det blir mer attraktivt å satse på ny teknologi også innen det området.

Først når disse to markedsmekanismene fungerer slik at en ser profitt i å satse på ny teknologi, vil vi få fortgang i utviklingen av morgendagens klimaløsninger her hjemme. Da vil vi også få større effekt av den innsatsen som blir rettet direkte mot FoU og innovasjon.

Ad

For det er ikke slik, som enkelte later til å tro, at markedsbaserte virkemidler alene gir en garanti for nødvendig innovasjon. Virkemidler som klimakvoter og el-sertifikater vil alltid gi lavere investeringer i innovasjon enn det som er ønsket fra samfunnets side. Det skyldes at mange venter med å investere i påvente av hva konkurrentene gjør, og frykt for at innovasjonen også vil komme konkurrentene til gode.

Skal vi få frem de teknologiene og løsningene som trengs, må Norge derfor også være villig til å øke innsatsen på FoU og innovasjon. Vi må både få opp volumet av ideer og prosjekter i en tidlig fase, og vi må sørge for at flere av de som har forutsetninger for å lykkes evner å stå løpet ut og til slutt når markedet.

Enova som forvalter av Energifondet er rede til å benytte mer midler på utvikling av ny energi- og klimateknologi. Men det forutsetter at flere øyner utsiktene til et fremtidig og betalingsvillig marked, og dermed ser seg tjent med å satse på FoU og innovasjon i utgangspunktet. Veien til varige utslippskutt går gjennom utvikling av ny energi- og klimateknologi.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    stein korsveien

    Det er fortiden for mye fornybar energi i det norske markedet. Dette holder prisene lave. Hvis hvis vi skal bli utsikter til profitt og et betalingsvillig marked i Norge må vi kople oss nærmere til det Europeiske markedet. Det krever at vi bygger ut mer utvekslings kapasitet til utlandet enn det som er planlagt.

Kommentarfeltet er stengt.