Forskning og fullskala er avhengige av hverandre for å lykkes med CO₂-håndtering

Verden er avhengig av CO₂-håndtering om vi skal nå målene i Paris-avtalen, men vi lykkes ikke om vi ikke satser på både forskning og fullskalaprosjekter samtidig.

Den norske regjeringen har ambisiøse planer for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge. Dette er den riktige veien å gå, men vi må ikke gjøre den feilen å anta at vi nå er ferdige med forskningen, og tro at innovasjonssystemet er lineært med forskning i den ene enden og anvendelsen i den andre. Innovasjon er en gjensidig prosess – en positiv spiral. Når en ny teknologi, som CO2-håndtering, er i en tidlig fase av anvendelsen, er det fortsatt behov for omfattende forskning og utvikling (FoU) for å forbedre teknologien og redusere kostnadene.

Vi kan utvikle mer kostnadseffektiv og effektiv CO2-håndteringsteknologi når forskning og demonstrasjon utføres i en slik gjensidig prosess. FoU løser identifiserte utfordringer og genererer nye hypoteser. Dette baner vei for ny pilotprøving eller demonstrasjon av teknologien. Da er det igjen behov for mer forskning fordi nye utfordringer dukker opp.

Forskning avgjørende

Dagens fullskalaprosjekter for CO2-håndtering står på skuldrene til mange år med omfattende forskning, fra grunnforskning til industriell forskning. Forskning som har vært mulig takket være virkemidler som CLIMIT-programmet og forskningssentrene for miljøvennlig energi, som dekker hele utviklingsløpet.

Forskning vil fortsette å spille en avgjørende rolle i arbeidet med å bygge fullskala CO2-håndteringsanlegg. Fullskalaprosjektene vil avdekke nye utfordringer vi må håndtere, og omfattende FoU vil være nødvendig for å løse disse utfordringene.

Vi må heller ikke glemme at det norske fullskalaprosjektet bare er ett av mange trinn vi må gå på veien mot kommersialisering av CO2-håndtering. FoU vil fortsatt være nødvendig for en kostnadseffektiv CO2-fangstteknologi, integrasjon av andre CO2-utslippskilder i Norge og utlandet, risikoreduksjon og risikohåndtering relatert til lagring av CO2 og samfunnsvitenskapelig forskning for å identifisere mulige forretningsmodeller.

Forretningsmodeller må utvikles

En av de store utfordringene vi må løse for å lykkes med CO2-håndtering, er å utvikle forretningsmodeller som gjør det lønnsomt også uten at staten er med og sponser brorparten av utgiftene.

Fullskalaprosjektene, og forskningen vi kan gjøre i forbindelse med dem, gjør sin del ved å drive ned teknologikostnadene – men vi kommer fortsatt ingen vei videre om vi ikke utvikler forretningsmodeller og andre løsninger som kan gjøre at teknologien blir tatt i bruk i praksis.

Industrien må investere

Vi trenger et aktivt samarbeid for å lykkes med CO2-håndtering i industrien. Ifølge et veikart utviklet av norsk prosessindustri, er CO2-håndtering en nøkkelteknologi for å gjøre næringen klar for det fremtidige lavkarbonsamfunnet. CO2-håndtering står for 60 prosent av den nødvendige reduksjonen av CO2-utslipp i klimagassutslippene i dette scenarioet. For å nå disse ambisjonene er investeringer i milliardklassen nødvendig. Spørsmålet er hvem som skal betale.

Det ser ut til at mange i industrien venter på at regjeringen skal gjøre de nødvendige investeringene. Dette vil ikke være tilfelle. Ambisjonen til regjeringen er å bygge det første demonstrasjonsanlegget i stor skala, men regjeringen kan ikke ta alle nødvendige investeringer for å gjøre næringen karbonnøytral.

Industrien må ta en viss andel av de nødvendige investeringene for å nå sine egne ambisjoner. De må begynne å gjøre de nødvendige investeringene nå for å sikre sin fremtidige konkurranseevne i et lavkarbonsamfunn.

Offentlig finansierte eller samfinansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter, og de større demonstrasjonsprosjektene, er viktige tiltak der staten er med og investerer, men vi trenger et bredere samarbeid for å lykkes. Dette krever at både akademia og industri må endre sin tilnærming. Forskerne må samarbeide med industrien og fokusere på kommersialisering av forskningen. Dette er nødvendig for å sikre akselerert teknologiutvikling.

Ved å sikre at vi satser på forskning og fullskala i samspill, og jobber for et aktivt samarbeid mellom akademia, industrien og statlige virkemidler, vil vi ha de beste sjanser for å lykkes med våre ambisjoner om å bringe frem bærekraftige løsninger for CO2-håndtering, sikre norsk industris fremtidige konkurransekraft og skape et marked for CO2-håndtering.