Bruk EØS-avtalen til å fase ut kull - Energi og Klima

Bruk EØS-avtalen til å fase ut kull

Tilby EU mer EØS-penger – men knytt dem til investeringer i energisparing og fornybar energi.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar
Kullgruve i Belchatow, Polen.
Kullgruve i Belchatow, Polen.Foto:Kamil Porembiński cba

Statsminister Erna Solberg skriver i Dagens Næringsliv 30.08.2014 at norsk olje- og gassindustri er en del av løsningen i forhold til det dilemmaet det er å å fjerne fattigdom samtidig som vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader. Dette fordi det er kull som er verstingen.

Som den kunnskapsrike politiker Solberg er, bør hun minne seg selv på utsagnet fra den legendariske lederen av Representantenes hus Tip O’Neill: All politics is local.

Polsk solidaritet med oljefondet?

Bortsett fra at det ikke har fungert, er EUs kvotemarked for CO2-utslipp intellektuelt ryddig, men har hverken sosial profil, sikkerhetspolitiske betraktninger eller et fornuftig velgerpotensiale i østlige deler av Europa.

Tip O’Neills sitat, overført til spørsmålet om olje og gass mot kull, bør inspirere statministeren til å reflektere over følgende:

Er det sannsynlig at mindre bemidlede polske borgere i alminnelighet og polske kullgruvearbeidere i særdeleshet skal føle solidaritet med oss nordmenn og frivillig betale høyere CO2-kvotepris og legge ned kullarbeidsplasser for at vi skal fylle opp oljefondet vårt enda mer? Er det trolig at noen politiker i Polen som ønsker å bli valgt kan gå for høyere CO2-pris og færre arbeidsplasser?

Hvis svaret på dette er «nei», må regjeringen og Stortinget tenke i nye baner ut over CO2-kvotepris for å redusere kullforbruket i vår del av verden – dersom regjeringens og Statoils ord om at gass er en del av løsningen skal gå fra å være billige ord til å bli god retorikk.

Vi støtter Energi og Klima:

Benytt EØS-midlene aktivt

En løsning kan være å benytte EØS-midlene aktivt ved å koble gradvis utfasing av kullindustrien i Europa, og særlig i Polen, med massive investeringer i energisparing og fornybar energi i samarbeid med norske, offentlige energiselskaper.

EØS-midlene kan være støtte som gjør at det ikke blir dyrere for folk flest, sikrer eksisterende arbeidere i kullindustrien nye arbeidsplasser og gjør noe med den skandaløse ungdomsledigheten.

Norge har offentlige selskaper som Statkraft, Norfund og den nordiske investeringsbanken som kan gjøre tunge investeringer – dersom de får mandat og tilstrekkelig med investeringsmidler fra regjeringen og Stortinget, såkalte under streken-penger som ikke rammes av handlingsregelen. Kanskje Oljefondet også kunne tenke seg å bli dyktige på fornybarinvesteringer dersom et nytt mandat gir rom for det?

Det er flere land i EØS-området som sjokkerende nok sysler med tanker om å bygge nye kullkraftverk. I Hellas planlegger de med tysk (!) støtte å bygge Ptolemaida-5 og i Kroatia planlegger de Plomin C på Istria-halvøya. De er som kjent i en annen økonomisk situasjon enn Norge, mangler løfteevnen som Norge har og har mange som er vant til å tenke fossilt. All politics is local.

Ad

EØS-avtalens forhandlinger om norske bidrag for neste periode er så vidt vites ikke avsluttet, da vi nordmenn visstnok ikke ønsker å yte veldig mye mer enn før. Hvorfor ikke heller møte utfordringen offensivt og tilby mer, men på vilkår?

Skap troverdighet for gass som klima-bro

Den dagen regjeringen og Stortinget løfter blikket og konkret hjelper våre europeiske naboer med å venne seg av med kullavhengigheten, kan man med en viss troverdighet fortsette å snakke om gass som en brobygger – ikke før.

Hvorfor ikke gjøre det allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2015?

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Stein Bjørnar Jensen

    Forslaget er helt i tråd med all kvotehandel med karbon – invester der en får mest igjen for kapitalinnsatsen. Er det noe land i Europa som burde trenge bygging av anlegg for karbonfangst og lagring så er det Polen! Innen dette teknologiområdet har jo norske forsknings- og teknologimiljøer gjennom mange år utviklet ideer og kunnskap. Få brukt denne kunnskapen – kom ut av forskningsmodus og la de interessante vitenskapelige problemstillingene bli omgjort av ingeniører til nyttig kompetanse hvor effekten av tiltaket virkelig monner.

    Det er til tross for positiv utvikling hva gjelder investering i bruk av fornybar energi, ganske så utopisk å tro at fossilæraen står for snarlig fall. Derfor kan tiltak som overgang til gass og i det minste rensing av karboninnholdet i avgasser fra kullfyrte kraftverk være veien å gå – eller broen å bygge mot lavere utslipp. Imidlertid, vi må da løse den andre floken som er knyttet til karbon og politikk. Dersom ”all politikk er lokal”, kan vi med like stor rett hevde at ”all effekt av karbondioksid er global”. Skal det globale problemet løses – må vi finne broer mellom disse to anskuelsene – og da kan ett av virkemidlene være det Nils Gunnar Dietz foreslår.

Kommentarfeltet er stengt.