Trondheim: Ekstern ressursgruppe skal utfordre kommunen i klimaarbeidet - Energi og Klima

Trondheim: Ekstern ressursgruppe skal utfordre kommunen i klimaarbeidet

– Vi har unektelig beveget oss ut av komfortsonen og har med vilje valgt gruppemedlemmer som ikke er enige med oss i alt, sier Knut Okkenhaug i Trondheim kommune.

– Deltakerne i den eksterne ressursgruppa for klimaarbeid er håndplukket. Vi har vært på jakt etter personer som i kraft av sin rolle, fagkunnskap og personlige egenskaper kan hjelpe oss i å nå målene i klimaplanen vår. Gruppa består av personer fra både næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøer, sier Knut Okkenhaug i Trondheim kommune.

Knut Okkenhaug arbeider i Klima- og samfunn på Miljøenheten i Trondheim kommune. Kommunen har høye ambisjoner om utslippskutt: 80 prosent reduksjon innen 2030. For å få inn flere ideer og legge til rette for en kritisk diskusjon rundt arbeidet med å nå målene, har kommunen satt ned en ekstern ressursgruppe. Blant andre er NTNU, Ungdommens bystyre, Veidekke, Sintef Energi og Framtiden i våre hender representert i gruppen.

– Trondheim by utvikler seg raskt, slik de fleste byene i landet gjør. I omstillingen til lavutslippssamfunnet må vi ha høye ambisjoner. Kravene for å lykkes er store. Derfor samarbeider vi med personer og miljø med påvirkningskraft og eierskap til klimaarbeidet i Trondheim, forteller Okkenhaug. 

– Deltakerne i ressursgruppa er håndplukket. Vi har vært på jakt etter personer som i kraft av sin rolle, fagkunnskap og personlige egenskaper kan hjelpe oss i å nå målene i klimaplanen vår. Gruppen består av personer fra både næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljøer, sier Okkenhaug.

Forventer kritiske innspill

– Gruppa kan gi innspill på arbeidet som gjøres for å realisere målene i klimaplanen. De skal også kunne holde kommunen oppdatert på hva som foregår i medlemmenes bransje eller virksomhet. Medlemmene er ikke rekruttert ut fra at de er enige med oss i alt. Vi må være forberedt på kritiske spørsmål, både om hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør i klimaarbeidet. Det må vi tåle, sier Knut Okkenhaug. 

– Og når gruppa får kunnskap om hva kommunen jobber med på klimasiden, vil medlemmer av ressursgruppa også kunne være bidragsytere i å nå ut i det offentlige rom, i saker som har direkte relevans for måloppnåelse i klimaplanen. Eller være døråpnere for hverandre til miljøer eller fora det kan være viktig å være til stede i. 

– Så er det viktig å understreke at ressursgruppa ikke etableres som erstatning for annen medvirkning, men er en tilleggskanal for medvirkning opp mot kommunens klimaplan, sier Okkenaug.

Initiativ til storbysamarbeid

Gruppa var tenkt å skulle møtes til seminar inntil to ganger i året, men det kan bli hyppigere etter ønske fra ressursgruppa selv.

– Vi har erfart at mye kreativt skjer når medlemmene i ressursgruppa møtes sammen med kommunens fagfolk innen klima. Sist samling støttet og klargjorde en gruppe betydningen av at Trondheim tok initiativ til et storbysamarbeid innenfor utslippsfrie anleggsplasser. Konkret går det på at storbyene stiller felles krav til entreprenørene for å sikre fossil- og utslippsfrie anleggsplasser, og at løsningene kan eksporteres til andre byer – også internasjonalt. Den utfordringen følges nå opp fra Trondheim, sier Okkenhaug. 

Arbeidsgruppe «utslippsfri anleggsplass». Nederst ved bordet fra venstre; Bengt Eidem, kommunikasjonsdirektør i det nye trønderske nettselskapet Tensio, Erik Ianssen, adm.dir. i Selfa Arctic AS, Hans-Einar Lundli, avdelingsleder Klima- og samfunnsavdelingen i Trondheim kommune, Marit Album Kvernmo, seniorrådgiver BDO, Mie Abelgaard, rådgiver Klima- samfunnsavdelingen, Petter Støa, forskningsdirektør i SINTEF Energi, Ståle Brovold, distriktsleder i Veidekke Bygg Trøndelag og Chin-Yu Lee, rådgiver Klima- og samfunnsavdelingen i kommunen.

– Vi legger gjerne opp samlingene slik at vi i Miljøenhetens klimaavdeling gir en overordnet status på hva som er gjort av tiltak. Og hva som er under planlegging innenfor klimaplanens satsingsområder. Kommunen kan i forkant av samlingene identifisere tema/problemstillinger vi ønsker innspill på. Vi har foreløpig valgt gruppearbeid som arbeidsform, vi kaller det samskaping. Ressursgruppa – som teller ti faste eksterne, men kan suppleres ved behov, avhengig av tema vi ønsker tatt opp – deles i to og har fått konkrete oppgaver å jobbe med, sier Okkenhaug. 

– Siste hadde vi to case-oppgaver. Den ene gruppa fikk utslippsfri varelevering som tema: Hvordan skal Trondheim bli en spydspiss på feltet utslippsfri varelevering og nyttetransport? Den andre jobbet med tema utslippsfri anleggsplass – eller: Hvordan skal Trondheim bli en spydspiss for utslippsfrie anleggsplasser?

Vi støtter Energi og Klima:

Anleggsmaskiner og forbrenningsanlegget er store utslippskilder

– Dere skriver på hjemmesiden at 2020-målet om 10 prosent reduksjon i klimagassutslippene i Trondheim – i forhold til 1991 – er innen rekkevidde. Hva må til om dere skal klare å oppfylle utslippsmålet om 80 prosent reduksjon innen 2030? 

– Dette vil kreve en gjennomgripende klimasatsing på alle nivåer i kommunen og i samfunnet for øvrig.  Det betyr at på de fleste områder må det en atferdsendring til. Vi gjør mye allerede. Gjennom Miljøpakken arbeider vi med utslippskutt fra biltrafikk ved mer satsing på kollektivt og gang- og sykkelvei. 

– En annen viktig utslippskilde i Trondheim er anleggsmaskiner, utslippene derfra har økt i takt med at byen vokser. Trondheim kommune går nå foran og krever fossil- og utslippsfrie anleggsplasser i utbyggingsavtaler. Det blir viktig at også andre store byggherrer gjør det samme.  

Ad

– I tillegg har vi et stort punktutslipp i Trondheim. Forbrenningsanlegget på Heimdal er den største utslippskilden av klimagasser i Trondheim. Rundt 25 prosent av utslippene kommer derfra.  I det lyset er det spennende at det er politisk enighet om at det skal bygges ut karbonfangst og -lagring i Oslo (men foreløpig ikke fattet investeringsbeslutning), og at Stortinget vil utrede mulighetene i andre storbyer. Lokalt er vi allerede i gang med forstudier om karbonfangst fra forbrenningsanlegget til Statkraft Varme på Heimdal, og muligheter for en verdikjede på CCS i Midt-Norge. 

Atferdsendring viktig

Trondheim kommune gjennomførte i 2019 en innbyggerundersøkelse med cirka 1000 respondenter der temaet var klimarelatert.  

– Dette er en oppfølgingsundersøkelse etter den vi hadde i 2017. Den foreløpig siste befolkningsundersøkelsen er gjennomført i månedsskiftet februar/mars 2019 med 800 deltagere fra Trondheim og 200 fra randkommuner. Det er Opinion som har utført begge undersøkelsene for oss. Den første undersøkelsen viste at det tydeligste skillet i klimaholdninger ikke gikk på tvers av kjønn, utdanning, alder, barn, bosted – men på bileierskap.

– Siste undersøkelse viser at Klimaplanen fortsatt har et sterkt folkelig mandat, et overveiende flertall mener klimaarbeidet er viktig og at det vil gjøre byen bedre. Det er spesielt verdt å merke seg at vi ser en endring i engasjementet på individnivå: Folk oppgir at de i økende grad er villige til å ta klimahensyn i personlige valg – som det å gå, valg av mat og sitt forhold til det å fly.  

–  Har du noen tips til andre kommuner som skal gå i gang med arbeidet med klimakutt? 

  Fra mitt ståsted som kommunikasjonsrådgiver er det å bidra til at de gode holdningene folk gjerne har til klimatiltak, også kommer til uttrykk som atferdsendring. Da må vi som kommune tørre å ta tak i det som også kan oppleves som en belastning eller en ulempe når de innføres. Blir det dyrere og vanskeligere å bruke bilen til og fra jobb, er det viktig å vise hva folk og fellesskap får tilbake, som færre biler i trafikken og mulig kortere reisetid. Noen kan også lette på tidsklemma ved å føre sykkeløkta som en treningsøkt!

– Kommunene er utsatt for betydelig klimarisiko – både i form av mer ekstremvær på grunn av klimaendringene og på grunn av strengere klimakrav. Hvordan arbeider Trondheim kommune med klimarisiko?

Først og fremst gjennom kunnskapsutvikling og planarbeid. Som en del av Klima 2050 er Sintef i gang med en studie av fremtidig kostnadsbilde med og uten klimatilpasningstiltak. Trondheim kommune har valgt ut case til studien. Hovedfokus er konsekvenser av havnivåstigning og stormflo på det bygde miljø. På plansiden har kommunen utarbeidet et utkast til Temaplan Klimatilpasning med handlingsplan 2020-2023. Klimarisiko blir behandlet med et eget kapittel i planen, en rekke tiltak som kan håndtere klimarisiko er foreslått, sier Knut Okkenhaug. 

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.