Tankesmier for klima - Energi og Klima

Tankesmier for klima

Norge trenger en grønn fremtidsvisjon, noe vi kan strekke oss mot. Hvordan bygger vi et samfunn der klimautslippene fases ut, og hvordan kan Norge best mulig bidra i det globale strevet for klimakutt?

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 20 kommentarer
Tankesmieledere som Kristin Clemet (Civita) og Marte Gerhardsen (Agenda) bør sette klima og energi høyere på dagsordenen i 2015 (foto: Civita og Agenda)
Tankesmieledere som Kristin Clemet (Civita) og Marte Gerhardsen (Agenda) bør sette klima og energi høyere på dagsordenen i 2015 (foto: Civita og Agenda)

Denne bloggen er først og fremst en nyttårsutfordring til Civita, Agenda, Skaperkraft, Manifest Analyse og andre tankesmier: I 2015 bør dere arbeide mer med klima- og energispørsmål. Det trengs mer analyse, engasjement og kreativitet for å gi bedre svar på utfordringene klima- og energifeltet stiller oss overfor. Og det trengs innspill og ideer fra ulike politiske og ideologiske ståsteder.

Miljø- og klimaorganisasjoner driver mye utredningsarbeid, men det trengs mer og bredere engasjement for å løfte klima- og energifeltet inn i det virkelige sentrum av politikken – der hvor dette saksfeltet hører hjemme. Arbeidslivets organisasjoner – på begge sider – gjør også mye bra arbeid, men skjeler nødvendigvis til sine medlemmers ofte kortsiktige interesser. De politiske partiene lever i henhold til valgsyklusene. Å tekkes marginale velgere blir gjerne viktigere enn de lange linjer.

Det er mange grunner til at tankesmiene bør kaste seg over klima- og energifeltet med større appetitt enn man har sett til nå.

Tankesmiene kan operere friere enn arbeidslivets organisasjoner når næringsinteresser utfordres, og de har som oppgave å tenke lengre enn valgperiodene. Klima- og energi er langsiktig i sin natur. Det er komplekse politikkområder som berører nær sagt alle samfunnsfelt. Forskningsmiljøene leverer mye viktig kunnskap, men har en iboende treghet som tankesmiene kan kompensere for. De kan snu seg raskt. To store problemstillinger peker seg ut:

  • Hvordan kan Norge stake ut en langsiktig kurs som reduserer de nasjonale klimautslippene kraftig – ned mot null – mot midten av hundreåret? Hvordan kan en slik klimapolitikk kombineres med velstand, velferd og vekst?
  • Hvordan kan Norge best mulig bidra til at den globale klima- og energiomstillingen lykkes? Hvordan kan den lille og rike petroleumsprodusenten spille en mest mulig konstruktiv rolle internasjonalt?

Kanskje kan man samles om en ny visjon, hovedtrekkene i en «grønn» fremtidsfortelling som det norske samfunnet kan stille seg bak. Det er ikke noe poeng å være enige om alt, men noen grunnleggende felles mål ville det være en fordel om det brede flertallet i Norge kan enes om. Klima- og energipolitikken skriker også etter et mye tydeligere politisk lederskap. Tankesmiene kan bidra til å gi politikken en klarere retning og derfor også gjøre det lettere for de politiske partienes ledere å peke ut veien fremover.

Allerede i 2015 vil det politiske Norge bli stilt overfor noen klima- og energipolitiske prøvelser med stor betydning.

Vi støtter Energi og Klima:

På den innenrikspolitiske arena vil oljeprisfallet gi en svakere økonomisk utvikling enn man trodde for et år siden. Her vil det fort bli spørsmål om petroleumsnæringen skal gis drahjelp og støtte, eller om den skal få seile sin egen sjø mens de ikke-fossile delene av norsk næringsliv stimuleres.

På den internasjonale klimapolitiske arena skal Norge i likhet med alle andre land melde inn sine utslippsmål for perioden etter 2020 til FN. Norge har kanskje mer enn noen andre land lagt vekt på internasjonal kvotehandel som virkemiddel i klimapolitikken, men det er slett ikke gitt at dette vil være gangbart i et nytt globalt klimaregime. Arbeidet med den reformerte norske klimapolitikken må gis en strategisk retning som ikke handler om å slippe lettest mulig unna, men som legger føringer for overgangen til et nullutslippssamfunn.

Et fellestrekk ved kritikken mot den norske klimapolitikken, både hjemme og ute, er at innsatsen er utilstrekkelig. Det er ikke samsvar mellom virkelighetsbeskrivelsen som gis og handlingene som iverksettes. Det kan gjøres mer på en rekke områder.

Det er derfor også en oppgave for tankesmiene å komme med ideer for hvordan denne utilstrekkeligheten kan bøtes på, på alle politikkens områder.

Ad
  • Hvor ambisiøse skal Norge være? Hvor mye skal kuttes innenlands? Trenger vi en sterkere juridisk ramme rundt klimapolitikken, i lys av grunnlovens §112 og forslaget om klimalov?
  • Kan det tenkes nye modeller for klimakutt utenfor landets grenser, utover kvotekjøp?
  • Hvordan kan Oljefondet bli en bidragsyter i den globale omstillingen, selvsagt uten at formuen settes over styr?
  • Hvordan kan Norge utvikle en nærings- og eierskapspolitikk som gjør at norsk næringsliv kan bidra til at det grønne skiftet forseres, samtidig som man tjener penger på å gjøre verden til et bedre sted?
  • Er det rom for nye initiativ og politiske grep i Norden/Nordsjø-Europa, mens EUs politikk mot 2030 fortsatt er i forming?

Det er nok å ta av for alle som vil bidra konstruktivt på disse viktige politikkområdene.

Godt Nyttår!

Bli abonnent!

20 kommentarer

  1. Avatar

    Halfdan Wiik

    Perspektivrikt av Bjartnes dette. Men pussig at også han henger fast i forestillingen om at vi «kan ta» våre utslippskutt andre steder enn her heime. Vi må slutte å snakke slik. Det er bare forvirrende og har gjort stor skade på norsk klimadebatt. Jobben er ganske enkelt (og ganske vanskelig) å komme ned på et CO2-nivå per innbygger som verden kan leve med. Det betyr 10-20 prosent av dagens. Fordi vi har forurenset lengre enn de fleste og fordi vi er så rike, må vi i tillegg bidra til at fattigere land får mulighet til å redusere sine utslipp. Det er forbilledlig slik regjeringa gjorde i Lima nylig, med å legge 1,6 milliarder kr i det globale klimafondet. Det må bare ikke brukes som unnskyldning for å slippe å gjøre noe som monner på heimebane.

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei. Jeg har ikke lest hva Attac har publisert. Legg gjerne ut en link.
      Mvh Anders

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei, jeg ser ikke riktig poenget ditt her. Jeg skriver om de norske utslippene og etterlyser en strategi for å få disse ned mot null. Og jeg etterlyser en politikk som innebærer at Norge bidrar mer internasjonalt, særlig gjennom investeringer.
      Mvh Anders

      • Avatar

        Halfdan Wiik

        OK. Trolig har jeg da lagt for mye i slike formuleringer som: «Kan det tenkes nye modeller for klimakutt utenfor landets grenser, utover kvotekjøp?» Det er i så fall fordi jeg tror det er viktig å distansere seg fra og ta et oppgjør med en tilslørende klimadiskurs der det har vært høyst uklart hva man egentlig mener med at Norge skal kutte utslipp. Jfr tidl statsminister Stoltenberg og hans skryt av at vi «overoppfylte» Kyoto-målene.

        • Anders Bjartnes

          Anders Bjartnes

          Enig i kritikken mot «overoppfyllings-retorikken», men samtidig kan Norge med sine store finansielle ressurser bidra til atskillige flere tonn spart CO2 utenfor landets grenser enn Norge samlet slipper ut. Investeringer i fornybar energi er det opplagte caset. Hver terrawattime ny fornybar energi til erstatning for kull sparer minst 0,7 millioner tonn CO2 pr år. Både norske selskaper og Oljefondet bør øke investeringene i fornybar energi kraftig. mvh Anders

    • Stein B Jensen

      Stein B Jensen

      Godt Nytt år til alle og takk for et interessant initiativ fra Anders – kanskje kan tankesmiene bringe debatten om hvordan vi kan få til en langsiktig løsning på klimautfordringene et steg videre?

      Skal vi kunne ta de neste stegene, bør vi kanskje være i stand til å definere de viktigste problemstillingene før vi går i skyttergravene med våre kjepphester om hvordan vi skal bidra til løsningene i eller fra vårt lille, rike land.

      Jeg antar at hovedproblemet er å kunne få kontroll med de globale utslippene av drivhusgasser og å få disse redusert ned til et klimamessig bærekraftig nivå. I en slik sammenheng blir debatten om vi skal gjøre tiltakene i Norge eller utenfor våre grenser underordnet.

      Det er ikke et spørsmål om ”å slippe unna” slik mange hevder å mene når noen av oss peker på at klimainvesteringer utenfor Norge kan gi mer klimaeffekt sammenlignet med like stor investering innenfor landets grenser. Det er både et økonomisk og et etisk spørsmål. Økonomispørsmålet er knyttet til at investeringer i for eksempel energiverk i land hvor energi er mangelvare, fremdeles favorisere fossile løsninger. Noen færre nye kullfyrte kraftverk i India i løpet av de neste årene ville vært klimamessig mer effektivt enn noen flere elektriske biler på norske veier.

      Det etiske er bl.a. knyttet til at klimautfordring, energitilgang og fattigdomsutfordringene henger tett i hverandre. Våre muligheter til å støtte opp om klimariktige investeringer i den fattige delen av verden, bidrar ikke bare med større utslippsreduksjoner enn hva vi kan forvente fra samme investering i Norge, men også å bidra til at levestandarden øker i området hvor investeringene gjøres.

      La meg også minne om at vi i Norge gjennom import av billige varer fra utlandet også ”importerer” et klimautslipp høyst sannsynlig i samme størrelsesorden som vårt samlede innenlandske utslipp. Vi lever jo også svært godt på å eksportere olje og hver tønne olje som oksyderes/brennes der ute, gir anslagsvis 0, 5 tonn CO2. Er ikke dette også gode grunner for å se ut over landegrensene når vi skal søke i klimaløsningsrommet?

      • Anders Bjartnes

        Anders Bjartnes

        Hei, jeg følger resonnementene dine et veldig langt stykke på vei når det handler om å gjennomføre klimatiltak utenfor Norges grenser. Hvis ikke for eksempel India velger en annen vei enn kull når landets innbyggere skal tilbys elektrisitet, ja så går ikke klimaregnestykket i hop. Men må vi sette «ute» og «hjemme» opp mot hverandre? Kan vi ikke si ja, takk, begge deler? Norske utslipp må kraftig ned, vi må bygge nullutslippssamfunnet. Samtidig bør norske investeringer finne veien til sektorer og land internasjonalt hvor norsk kapital og teknologi virkelig kan gjøre en forskjell. mvh Anders

        • Stein B Jensen

          Stein B Jensen

          Helt enig – vi trenger både og! Imidlertid, er det ofte jeg møter argumentet vi må gjøre alt hjemme, Det er de realistiske og gjennomførbare reduksjonsmål vi trenger.

  2. Avatar

    Jens Petter Homleid

    Utfordringen til tankesmiene er utmerket og spennende. Hva med bidraget fra Attac i siste nummer av Utveier? Rett på sak og tydelig i allfall.

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei, legg gjerne ut en link til hva Attac har publisert. Har ikke lest det.
      Mvh
      Anders

  3. Gunnar Kvåle

    Gunnar Kvåle

    Hei og takk for fint innlegg! Når du skriver: «Hvordan kan en slik klimapolitikk kombineres med velstand, velferd og vekst?» Mener du at en vellykket klimapolitikk også i et rikt land som Norge forutsetter videre materiell vekst og økt forbruk av varer vi godt kan greie oss uten?

  4. Anders Bjartnes

    Anders Bjartnes

    Hei, diskusjonen om vekst vs ikke-vekst blir ofte lite fruktbar. Jeg tror vi må tenke mer i retning av ressurseffektivitet, kretsløpsøkonomi og andre måter å måle vekst på enn ved bnp. Vi må sløse mindre. Samtidig vil det neppe være mulig å få «mainstream»/LO/NHO/Høyre/Ap/folk flest med på en omlegging som innebærer omfattende reduksjon i levestandard. Dette gjelder i alle land. Omleggingen til en klimariktig økonomi må gi flere jobber og mindre arbeidsledighet, ikke omvendt. Mvh Anders

  5. Avatar

    Tor Line

    Gode tanker Bjarte.
    Se hvordan Danmark har gjort energieffektivisering som en konkurransefaktor for næringsliv. Lavere energikostnader = økt konkurransekraft.
    Danmark har også innført Hvite Sertifikater der markedet sel velger de beste tiltakene for å redusere 20% til 2020.
    Tror mye av problemet i Norge er politisk,. Stat og kommuner i norge eier 99% av kraftproduksjon, dersom norge reduserer forbruk med 20% vil stat og kommune få økonomisk problemer.(utbytter faller bort++)
    Å få fart i tankesmier er en god ide, men er tankesmier nøytrale og får de riktig informasjon om hvordan markedet virkelig fungerer.

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei, kommentaren din illustrerer hvorfor tankesmiene kan gjøre en forskjell. De kan gå løs på saksområder der etablerte interesser (for eksempel kraftselskaper, kommuner) er engstelige for endringer som kan tenkes å svekke deres inntektsgrunnlag. mvh Anders

  6. Avatar

    Bente Bakke

    Godt nytt år til alle, og takk til dere som jobber for at Norge skal bli et foregangsland for grønn omstilling. En god idé av Anders Bjartnes å utfordre tankesmiene. Men jeg er enig med Gunnar Kvåle i at vi ikke bør fortsette å snakke om vekst i levestandard i Norge. Vi i Miljøpartiet De Grønne er mer opptatt av økt livskvalitet, noe som ikke har sammenheng med økt forbruk, snarere tvert imot. Livskvaliteten øker ved at vi tar oss tid til å være mer omsorgsfulle, ser hverandre, gir positive tilbakemeldinger, tid og omtanke, sprer kunnskap, deler og leker.
    Jeg synes at Arne Strand hadde en glimrende kommentar i Dagsavisen 16. desember, hvor han skriver om oljepolitikken: «ulike regjeringer og stortingsflertallet har styrt landet stadig dypere inn i petroleumsbransjens jerngrep.» Han mener det nå blir markedet og lav oljepris som vil tvinge regjeringen til å legge om politikken. En viktig erkjennelse, og et resonnement vi må forfølge, også overfor tankesmiene. På nyttårsaften tok Dagsavisen mitt innlegg «Ny, grønn gullalder», som var et svar på Arne Strands artikkel. Legger ved en lenke til dem som ikke har lest innlegget mitt: http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread307943/#post_307943

  7. Anders Bjartnes

    Anders Bjartnes

    Hei Bente, jeg ser Miljøpartiet De Grønne som en svært viktig bidragsyter i det norske politiske landskapet, men virkelig endring kommer ikke før «mainstream»-kreftene tar tak i klima- og energispørsmål på en mer fremoverlent måte enn vi har sett til nå. Derfor er jeg veldig opptatt av å «dytte» på Arbeiderpartiet, Høyre, LO, NHO og andre viktige og mektige krefter i det norske samfunnet. mvh Anders

  8. Avatar

    Lars Kristian Sæbø

    Godt Nytt År! God utfordring Anders. Håper tankesmiene tar utfordringen. Jeg synes myndighetene er altfor tafatt. Jeg husker «den grønne bølgen» til høyre på 80-tallet. På Høyres landsmøte i 1989 fikk unge Høyre gjennomslag for en ambisiøs miljøpolitikk. Etter min mening har vi ikke sett mye til den. Hvilket klimaråd gir egentlig Klima-og miljøvernministeren til folk flest. TiI bladet Klima sier hun: Privatpersoner kan gjøre en god klimainnsats hvis de bytter ut bil med sykkel eller kollektivtrafikk. Elbiler begynner også å bli et meget godt alternativ. I NRK programmet Debatten våren 2014 var rådet at privatpersoner ikke burde kaste mat og og at de burde kildesortere avfallet. Etter Klimakonferansen i Lima hørte vi at regjeringen skulle komme med ambisiøse klimamål i februar 2015.
    Så nå venter vi på en plan for hvordan myndighetene skal oppfylle klimaforliket før 2020. Og vi venter på klimamålene for etter 2020 og en plan for hvordan klimamålene etter 2020 skal oppfylles. I disse planarbeidene kan tenketankene gjøre en god jobb.
    Jeg tviler på at de i dette arbeidet kan se bort fra å sette spørsmålstegn med vårt iøynefallende forbruk.

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei Lars Kristian. Forbruk er selvsagt en svært viktig side ved klimaspørsmålet. Jeg ønsker meg innovasjon som driver i retning av mer bærekraftige forretningsmodeller der ressursinnsatsen reduseres og produkters levetid vektlegges mer. Samtidig er jeg skeptisk til at ansvaret for klimatrusselen individualiseres. Det er tunge økonomiske strukturer som må endres hvis dette skal gå bra. mvh Anders

  9. Avatar

    Bente Bakke

    Hei Anders. Du har helt rett i at det er viktig å «dytte» på Ap, Høyre, LO, NHO og andre viktige og mektige krefter. Det kan vi bidra med alle. Mange i mediene gjør en viktig innsats, ikke minst i NRK, Ole Mathismoen i Aftenposten og nå også tidligere sjefredaktør i Dagsavisen, Arne Strand. Det er også viktig at de grønne partiene presser Ap og Høyre mer enn i dag. Til tross for at både Venstre og KrF er genuint opptatt av klima og miljø, er det veldig puslete ting de har fått til i samarbeidet med regjeringen. Synes det er vanskelig å forstå at de kan støtte en regjering hvor Frp deltar. Jeg håper de og andre partier og organisasjoner stiller større krav og viser mer muskler i 2015. Det grønne skiftet er i gang, og Norge kan velge å være i front og ikke slepe bena etter seg på grunn av «petroleumsbransjens jerngrep»!

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Her er vi enige. Når det gjelder medienes rolle, tror jeg det vil gi mer og bedre journalistikk om klima og energi jo nærmere maktens sentrum (både i politikk og næringsliv) man kommer. Det er mange spørsmål i og rundt klima- og energifeltet som bør belyses journalistisk. Når det gjelder Frps rolle, synes jeg pilen bør rettes mot Erna Solberg. Hun både bør og kan ta et sterkere lederskap i klimapolitikken slik at Frps innflytelse blir mindre. mvh Anders

Kommentarfeltet er stengt.