Statistikk-feil kan nulle ut Norges utslippskutt. Hva skjedde? – Energi og Klima

Statistikk-feil kan nulle ut Norges utslippskutt. Hva skjedde?

I perioden 2012 – 2019 er det underrapportert 3 milliarder liter marin gassolje (MGO). Når dette forbruket regnes om til utslipp, og andelen som er solgt til utenriks sjøfart trekkes fra, kan over 6 millioner tonn CO2 bli plusset på Norges klimaregnskap.

I Norges klimaregnskap har utslippene fra sjøfart og fiske gått ned 30 prosent siden 2012. Den store nedgangen kan skyldes at salg av drivstoff har vært underrapportert.

Dette er saken: I forbindelse med publiseringen av 2020-tallene for salg av petroleumsprodukter, la SSB ut følgende melding 14. april: «Tala for sal av marine gassoljer og autodiesel er retta tilbake til 2012. SSB har tidlegare innhenta for låge salstal for disse produkta i denne perioden.» 

En sammenlikning mellom tidligere rapporterte tall og oppdaterte tall, viser at rettelsen i tallene for salg av autodiesel er mer beskjeden. Men i tallene for salg av marin gassolje (MGO) er det totalt lagt til ca. 3 milliarder liter fordelt på perioden 2012-2019. Forskjellen mellom de gamle og de oppdaterte tallene er størst fra 2016 og utover. I 2019 var forskjellen på hele 600 millioner liter.

Hvilken konsekvens har det for Norges klimaregnskap? 

Utslippene fra bruk av ca. 3 milliarder liter MGO er ca. 8 millioner tonn CO2.  

MGO brukes i hovedsak som drivstoff i sjøfart og fiske, og til bergverksdrift og petroleumsutvinning.   
– Det er kun utslippene fra MGO som er solgt til bruk i utenriks sjøfart, som ikke vil inngå i det norske klimaregnskapet, sier Peder Næs i SSB.  

Hvor mye av disse 3 milliardene som er solgt til utenriks sjøfart blir først kjent når statistikken over energivarebalansen er oppdatert.  
Men historiske tall kan gi oss noen anslag om hva vi kan forvente: 
De siste ti årene har mellom 10 og 20 prosent av salget av MGO i Norge blitt solgt til utenriks sjøfart.  

Hvis andelen solgt til utenriks sjøfart er lik for disse 3 milliarder literne, må vi forvente at minst 6,4 millioner tonn CO2 plusses på det norske klimaregnskapet, fordelt på årene 2012 – 2019. Andelen vil være minst i 2012 og størst i 2019 (1,3 millioner tonn CO2).  

Konsekvensen for den lange tidsserien, er i så fall at nedgangen vi har trodd vi har hatt i Norges klimaregnskap fra 51,5 millioner tonn CO2e i 1990 til 50,3 millioner tonn i 2019, nulles ut.   

Hvordan kunne dette skje?

 Marin gassolje som selges i Norge, kommer enten fra Equinors raffineri på Mongstad, fra Essos raffineri på Slagentangen eller importeres fra utlandet.

Kommunikasjonsansvarlig i Esso Norge, Anne Fougner, skriver i epost «Vi rapporterer våre salgstall til SSB og forholder oss til offisiell statistikk.»

Ifølge kommunikasjonssjef, Pål R. Moen, er Equinors salg av MGO til det norske markedet redusert over tid.
– Hvorvidt variasjon i vår egen omsetning av MGO forteller noe om størrelsen på det totale markedet, har vi ikke noe godt svar på.  Over tid er det andre aktører som har kommet til, eller forlatt, dette markedet, sier han. 
Statistikken for salg av marin gassolje utarbeides basert på tallene som SSB henter inn fra oljeselskapene, importtall, og tall fra aktører i sluttbrukermarkedet. Og det er i bestillingen fra SSB, feilen har ligget. 
– SSB har spurt feil, og dermed har vi fått feil svar, sier Næs i SSB.  

Hvorfor ble ikke feilen oppdaget før? 

De to største aktørene i sluttbrukermarkedet for salg av marin gassolje i Norge er Bunker Oil og St1. Begge har reagert på SSBs statistikk.  

– Tallene har ikke samsvart med den utviklingen vi har sett i aktivitet langs norskekysten. Når vi ser på trafikken, har det ikke vært noen grunn til å tro at bruken av drivstoff skal ha gått så mye ned som SSBs salgstall har vist. Men vi har antatt at nedgangen i tallene til SSB skyldtes at det har vært en økt karbonlekkasje ved at stadig flere fartøy bunkrer i utlandet, sier Jan Kleven i Bunker Oil.  

St1 har mistenkt at tallene for salg av MGO har vært for lave.  

– Vi har mistenkt at tallene har vært underrapportert, og har tidligere tatt dette opp med Drivkraft Norge, som har tatt det opp med SSB, forteller Wilhelm Kiil Rød i St1.  

Dette bekrefter Drivkraft Norge og SSB. 
– Drivkraft Norge har løpende og god kontakt med SSB vedrørende deres innhenting av statistikk for vår bransje. Vi følger volumutviklingen for alle relevante produkter, og har gitt tilbakemeldinger dersom vi oppfatter volumutviklingen som overraskende. Ett av produktene vi har hatt dialog med SSB om, er marin gassolje, som vi synes har hatt en overraskende stor nedgang, sier generalsekretær i Drivkraft Norge, Inger-Lise M. Nøstvik.  

– SSB har fått henvendelser om hvorfor disse tallene har gått ned. Vi har også selv sett etter forklaringer på hvorfor salget av MGO har gått så mye ned, forteller Næs.  

I hvor lang tid det har vært diskusjon om hvorvidt tallene har vært korrekt og hvordan feilen ble oppdaget, kan ikke Næs gi informasjon om, av hensyn til statistikkloven. Men SSB er trygge på at korrigeringen som er gjort, er riktig. 

– VI har sammenliknet de oppjusterte tallene med innrapporterte avgifter til skattedirektoratet, og vi er trygge på at tallene i statistikken for salg av marin gassolje nå er korrekt, sier Næs.  

Hvilke konsekvenser har dette for utslippskuttene fremover?

Norge skal minst halvere utslippene innen 2030, sammenliknet med 1990.

I klimaavtalen med EU har Norge et forpliktende utslippsbudsjett for perioden 2021-2030 for utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (i hovedsak utslipp fra transport og landbruk). Utslippsbudsjettet setter en grense for hvor store utslippene kan være hvert år, og startpunktet i 2021 er beregnet ut fra hva utslippene var i 2016-2018.

Utslippene fra bruk av MGO som er solgt til bruk i kvotepliktig sektor (bergverksdrift og utvinning) inngår ikke i utslippsbudsjettet, mens utslipp fra bruk av MGO som er solgt til bruk i ikke-kvotepliktig sektor (i hovedsak innenriks sjøfart og fiske), inngår i budsjettet. Justeres utslippene for årene 2016-2018, er det grunn til å forvente at utslippsbudsjettet også justeres.  

I tillegg til internasjonale forpliktelser og klimaavtalen med EU, har Norge et nasjonalt mål om å halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. Siden utslippene fra sjøfart og fiske beregnes basert på salg av drivstoff, har nedgangen i salg av MGO, ført til at utslippene er redusert med 30 prosent siden 2012. Nedgangen har vært så stort at det har vært grunn til å spørre om dette kunne være reelt, og om metoden – altså å beregne utslippene basert på drivstoffsalget – gir riktige utslippstall.
Klima- og miljødepartementet (KLD) har bedt Miljødirektoratet gjennomgå Norges praksis for beregning og rapportering av utslipp fra skipsfart. Departementet har gitt direktoratet frist til å svare innen juni.
Når SSB oppdaterer Norges utslippsregnskap med oppjusterte data for salg av MGO, kan det være at utslippene fra sjøfart og fiske fremstår riktigere enn hva de tidligere har gjort.

Men vi vet at fartøy bunkrer utenfor Norge. Det gir ikke reelt lavere utslipp, selv om utslippene ikke synes i utslippsregnskapet.
For å vite om vi har rett kurs og høy nok fart mot en halvering av utslippene, er riktig tallgrunnlag avgjørende.

Kommentarfeltet er stengt.