Skifergassen utfordrer Hollandes "Grønne Deal" - Energi og Klima

Skifergassen utfordrer Hollandes «Grønne Deal»

Klima– og miljøtoppmøtet i Frankrike som innledes denne helgen, 14-16. september, fikk en brå aktualitet denne uken, da det i et lekket notat kom frem at man på sentralt hold planlegger å nedsette en kommisjon for å revurdere forbudet mot utvinning … Fortsetter

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Klima– og miljøtoppmøtet i Frankrike som innledes denne helgen, 14-16. september, fikk en brå aktualitet denne uken, da det i et lekket notat kom frem at man på sentralt hold planlegger å nedsette en kommisjon for å revurdere forbudet mot utvinning av skifergass på fransk jord.

Som en oppfølger av Grenelle-prosessen om klima og miljø tidlig i president Sarkozys presidentperiode, inviterer den nye franske regjeringen til et nasjonalt dialogmøte om samme tema denne helgen. Her deltar både ministre og representanter for næringsliv, miljøorganisasjoner, forskning og regionale myndigheter. Det er store forventninger til at den rødgrønne regjeringen vil legge frem konkrete forslag til hvordan den har tenkt å innfri de relativt ambisiøse miljømålene som lå til grunn for pakten mellom Sosialistpartiet og de Grønne foran vårens valg.

President Hollande gikk i sin åpningstale langt i å forsikre deltakerne om at regjeringen står fast på sine løfter om en mer bærekraftig utvikling. Frankrike vil foreslå at EU reduserer CO2-utslippene med hele 40 prosent innen 2030, sa han, og vil være vertskap for et globalt toppmøte i 2015. Subsidiert innfasing av el-biler, passivhus og fornybar energi sto sentralt i foredraget, men det var få konkrete planer i denne omgang. Men det som først og fremst ble lagt merke til, var presidentens klare melding om at regjeringen ikke har endret standpunkt i skifergasspørsmålet. Fracking vil ikke bli tillatt, sa han, men åpnet samtidig døren for kommersiell utvinning av skifergass dersom ny og renere teknologi dukker opp.

Før skifergassen kom på dagsorden, så det hele relativt oversiktlig ut. Foruten en stor vekt på energieffektivisering, er planen at andelen kjernekraft i strømforsyningen reduseres til ca 50 prosent i 2025, mot ca 75 prosent i dag. Dermed burde alt ligge til rette for en langsiktig vekst i fornybar energi, vind, sol og bioenergi. Men myndighetenes tiltak lar vente på seg, av flere grunner. Motstand fra lokalbefolkningen (vindmøller på land) og fortsatt relativt høye kostnader (offshore vind og solenergi) sammenlignet med den «billige» kjernekraften er de viktigste grunnene til at Frankrike ligger på etterskudd av utviklingen av fornybar energi. I mellomtiden blør alle bedriftene som har satset på den grønne energibølgen i Frankrike; bare i solcellebransjen er det forsvunnet nærmere 10.000 arbeidsplasser siden landet i 2010 stoppet programmet med feed-in-tariffer to år etter at det var innført. En annen effekt ar at landet er blitt avhengig av import av relativt dyr strøm fra Tyskland de siste par årene. Et par år med lite nedbør (forsmak på klimaendringer i vente?) har gitt svikt i produksjonen av vannkraft. Strømleverandøren Electricite de France, EDF, har varslet at tariffene må øke betydelig i årene fremover, for å legge til rette for økt produksjon og sparing. Hollandes fremste resept for å finansiere energiomleggingen er å få EU-landene med på å ilegge en CO2-avgift på import til unionen.

Men selv om presidenten forsøkte å begrave debatten om skifergass, er det lite trolig at tilhengerne vil gi seg.Det amerikanske Energinformasjonsbyrået EIA har kommet med nye anslag om at Frankrike har større ressurser av skifergass enn tidligere antatt, hele 5.100 milliarder kubikkmeter skal ligge gjemt under bakken, for en stor del i sentralregionen rundt Paris, og i sør. Det er hele 50 prosent av anslaget for hele Vest-Europa, og 20 prosent av anslaget for USA som er 15 ganger større i utstrekning.

Saken ble brakt til den nasjonale dagsorden i 2011, da at de første forsøkene fra Total på å få konsesjon for leting og utvinning – såkalt fracking – ble stanset som følge av en stor politisk protestbølge i. Kompromisset som ble inngått, satte et moratorium på all kommersiell utvinning av naturgass, men tillot utprøving for forskningsformål. De rødgrønne gikk til valg på et forbud mot den kontroversielle utvinningsmetoden fracking, som innebærer at vann og kjemikaler blir presset ned i tusenvis av hull, jorden sprenges og den innelukkede skifergassen bobler opp og kan fanges opp av rørsystemet på overflaten. De fleste meningsmålinger viser at franskmennene fortsatt er sterkt imot å tillate fracking, mens en annen antyder at flertallet er åpne for mer kunnskap.

Vi støtter Energi og Klima:

Ifølge lekkasjen denne uken, skal statsminister Jean-Marc Ayrault og industriminister Arnaud Montebourg ha blitt overbevist om at skifergassutvinning kan gi fransk økonomi og næringsliv en høyst tiltrengt vekstimpuls. De sender med misunnelse blikk til USA der skifergassrevolusjonen de siste 2-3 årene anslås å ha skapt 600 000 arbeidsplasser. Den har sørget for rekordlave gasspriser og fallende strømpriser, og er en viktig årsak til at petrokjemisk og kraftkrevende industri nå trekker mot USA fra Europa, Asia og Midt-Østen. Ministrenes taktikk skal gå ut på å få nedsatt en «nøytral» kommisjon, med oppgave å vurdere om ny kunnskap gir grunn til å revurdere moratoriet.

Men uansett om myndighetene til slutt sier ja eller nei til nye konsesjoner for å lete, er det langt frem til om man vet om skifergass overhodet er drivverdig i Frankrike. Polens ressurser ble lenge ansett som de mest lovende i Europa, men i vinter trakk Exxon Mobil seg ut etter to år uten lovende funn. Hovedproblemet for storstilt utvinning i det relativt tett befolkede Europa er plass – fracking er svært arealkrevende – og det veldig store vannforbruket. Og fremfor alt: Frackingen krever i hvert fall enn så lenge bruk av kjemikalier som kan sive ut i drikkevannskilder og forurense grunnvannet. Ikke uventet er det derfor veldig stor motstand fra lokalbefolkningen i områder der Total blant annet har søkt om tillatelse til utvinning.

Den tredje usikre variabelen – ved siden av økonomi og miljømotstand – er EU. Kommisjonen har publisert flere rapporter der det fra vitenskapshold advares sterkt mot miljø- og helserisikoen ved skifergassutvinning, og varsler – i likhet med EPA i USA – strenge reguleringer som i beste fall vil gi økte kostnader, i verste fall vil bety bom for skifergass i Europa.

Dermed havner Frankrike i en situasjon som de kjenner fra andre områder, med andre ord en stor fare for «hvilepause» på energiområdet i lys av usikkerhet om fremtiden for atomkraft og skifergass, blant annet. Håpet om at en mulig utvinning av skifergass kan lede til en energirevolusjon a la den amerikanske, vil utvilsomt også påvirke viljen til å satse på alternativer. Dette i rak motsetning til nabolandet Tyskland, som med sin storstilte og svært investeringskrevende «Energiewende» fører an mot en fremtid uten både atomkraft og fossilt energibruk.

Ad

For den europeiske energistormakten Norge, har det som nå skjer i Frankrike potensiell stor betydning. Gaz de France som mottar en stor del av gassen fra Norge, er allerede utsatt for et sterkt press for å holde igjen på de varslede prisøkningene på gass til husholdningene. Den økonomiske krisen med lavere kjøpekraftsutvikling for folk flest, vil forsterke dette presset. Det er i dette lyset vi må se EU-kommisjonens razzia mot Gazprom for få dager siden; importlandene bruker nå EUs konkurranseregler til å få fjernet koblingen til oljepris i de 20-årige gasskjøpsavtalene. Selv om søkelyset først rettes mot Gazprom, vil utfallet også bli anvendt på kontraktene som EU-landene har inngått med Sonatrach fra Algerie og norske Statoil.

Den andre effekten gjelder markedet for fornybar kraft i Frankrike på mellomlang sikt. Det er stor fare for at Frankrike ikke vil ha pengene som kreves for å fornye kjernekraftparken med neste generasjons teknologi slik planen er, når størstedelen av reaktorene skal stenges fra 2025 og utover, spesielt dersom det globale markedet for denne teknologien blir så labert som det kan se ut til nå. Beslutningsvegringen vi ser i dag kan lede til et økende strømunderskudd en lengre periode, inntil strømprisene er blitt så høye – og kostnadene ved sol og eventuelt offshore vind så lave – at markedet sørger for at fornybar energiproduksjon blir lønnsomt uten støtte. Det siste vil trolig inntre en gang mellom 2015 og 2020, avhengig av regionale sol- og vindforhold. Ikke bare Tyskland, men også Frankrike vil med andre kunne bli et marked for «balansekraft» fra norske vannmagasiner, vel å merke dersom strømkabler og ledningsnett bygges tilstrekkelig ut.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.