Nye NVE-forskrifter avgjør solcellenes fremtid i Norge - Energi og Klima

Nye NVE-forskrifter avgjør solcellenes fremtid i Norge

NVE foreslår restriksjoner som setter unødige grenser for folks vilje til å investere i solenergi på egne hustak.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 9 kommentarer
Norsk solcelleanlegg: Rehabilitering av Økern sykehjem, Oslo (foto: Tove Lauluten, FutureBuilt).
Norsk solcelleanlegg: Rehabilitering av Økern sykehjem, Oslo (foto: Tove Lauluten, FutureBuilt).

Saken er neppe kommet til Olje- og energiminister Tord Liens bord ennå, men den burde snart gjøre det. NVEs forslag til «endring av kontroll- og avregningsforskriftene vedrørende plusskundeordningen» høres tilforlatelig ut, men utfallet av prosessen vil langt på vei avgjøre hvorvidt Norge skal bli del av den desentraliserte grønne energirevolusjonen som allerede har nådd våre naboland. Forslaget fra NVE inneholder noen skritt i riktig retning, men også restriksjoner som setter unødige grenser for huseiere som ønsker å gi sitt bidrag ved å produsere solenergi på eget hustak. Forslaget fra NVE og høringsuttalelsene kan leses her.

Boligeiere som vil produsere sin egen strøm ved f.eks. å installere solceller på taket, er i dag avhengig av at det lokale nettselskapet inngår avtale med «plusskunden». Avtalen gjør det mulig for huseieren å avregne egen produksjon som andel av totalt forbruk, og til å selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til nettselskapet. Slike ordninger er faktisk en fordel for nettselskapet. Dette bl.a. fordi «inverterne» eller vekselretterne som konverterer likestrømmen fra solcellene til vekselstrøm inneholder funksjoner som bidrar til å stabilisere nettet. I tillegg medvirker den lokale strømproduksjonen til å kompensere for tap i nettet. Når den desentraliserte produksjonen når et visst omfang og mønster, vil den også redusere behovet for investeringer som netteieren ellers ville måtte foreta.

Utsetter obligatorisk ordning for salg av solcellestrøm

Det er derfor positivt at NVE vil sikre rettighetene for Plusskunder som ønsker å bidra til fellesskapet ved å produsere grønn energi. Jo flere som velger å bli egenprodusenter av grønn energi, jo mer av den verdifulle vannkraften i magasinene kan da rettes inn mot andre formål som for eksempel å redusere bruken av fossil energi på kontinentet, på norske veier og i Nordsjøen. Totalt vil det også gi høyere verdiskaping for norske kraftleverandører.

Et hovedproblem i dagens marked er at det fortsatt er frivillig for nettselskapene om de vil inngå avtaler om nettoregning og kjøp av strøm med plusskunder. Hafslund og andre legger til rette for det, men det er en rekke nettselskaper som ikke gjør det. Forslaget fra NVE går ut på at det er kraftleverandørene og ikke nettselskapene som skal kjøpe strømmen fra småprodusentene. Men NVE vil fortsatt ikke gjøre ordningen obligatorisk før den planlagte utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er gjennomført, det vil tidligst i 2019. I mellomtiden vil nye Plusskunder være avhengig av å komme i kontakt med kraftleverandører som på frivillig grunnlag inngår avtale om nettoregning og kjøp av strøm. De nye forskriftene bør isteden pålegge nettselskapene å inngå plusskundeavtaler inntil kraftleverandørene har systemer på plass for å kunne påta seg denne rollen.

Kunstig lav grense for solcelleanlegg

Det andre hovedproblemet med NVE-forskriftene er at den setter en kunstig lav grense, 100 kW, for størrelsen på anlegget som skal kunne dekkes av ordningen. Større borettslag og spesielt næringsbygg vil lett komme opp i kapasitet over denne grensen, og når byggene står tomme vil mesteparten av strømmen leveres inn på nettet. Powerhouse-bygget i Sandvika for eksempel er på ca 5000 kvadratmeter, og er ifølge Grønn Byggallianse designet for en peak-effekt på ca 300 kW for å kunne bli definert som plusshus ifølge den europeiske standarden. Det er heller ingen av våre naboland som har satt en så lav grense som foreslått av NVE. Flere høringsinstanser foreslår at grensen settes vesentlig høyere. Solenergiforeningen viser til erfaringer fra Tyskland som tilsier at 1 MW er en praktisk grense for tilkobling av energisystemer til lavspenningsnettet. Tyskland har som kjent betydelig mer uregulerbar kraft enn Norge, så det burde ikke være noen tekniske problemer knyttet til en slik grense i vårt land.

Olje- og energiministeren bør for øvrig benytte anledningen til å rydde opp i en alvorlig svakhet ved den norske Plusskundeordningen. Som påpekt av Solenergiforeningen er solkraftverk i praksis utelatt fra den norsk-svenske el-sertifikatordningen, på grunn av et minstegebyr på 15000 kroner. I Sverige får derimot flere solkraftverk el-sertifikater, da de ikke har tilsvarende gebyr. Å fjerne minstegebyret vil være et rimelig incentiv til at flere velger å satse på å bli plusskunde.

Vi støtter Energi og Klima:

Skattefradrag i det fjerne?

Huseiere som velger å investere i solceller på taket bidrar til å redusere de totale strømkostnadene i Norge, i tillegg til at de fremmer en bærekraftig utvikling. I de fleste land har myndighetene tatt hensyn til dette ved å gi skattelettelser eller innmatingstariffer for plusskunder. I Norge har Oslo kommune innført en støtteordning som dekker 10 prosent av kostnadene. Forhåpentligvis vil den grønne skattekommisjonen nedsatt av regjeringen foreslå skattefradrag for huseiere som investerer i egen produksjon av fornybar strøm. En forutsigbar og romslig Plusskundeordning er imidlertid et avgjørende første skritt for å legge til rette for egenproduksjon av strøm i Norge.

Bli abonnent!

9 kommentarer

  1. Avatar

    Einar Wilhelmsen

    Dette var det første vi begynte å jobbe med da vi startet opp Powerhouseprosjektet, og nå tre år (!!!) etterpå kommer altså et forslag til nye endra regler. De er en vesentlig forbedring fra det som vi hadde, men fortsatt lager man mange hindre i veien for de som vil ha solceller på taket.
    Det kanskje største hinderet er at de nye (og gamle) reglene effektivt holder blokker og flerhusholdningshus utenfor solcellemarkedetet. Dette er veldig uheldig, det er over 500 000 hustander i blokk, som altså ikke får delta i solrevolusjonen.

    Blokker er et rasjonelt sted å sette solceller. Man kan bygge ganske store anlegg, som er billigere enn å bygge mange små, og blokka har et jevnt strømforbruk hele tiden. Man kan derfor bygge et stort anlegg, og likevel ikke produsere mer strøm enn at det dekker det som blir brukt inne i blokka, hvor ventilasjon, kjøleskap, frysere litt lys, evt oppvarming (eller pumper til fjernvarmesystemet) datautstyr osv alltid vil trekke en god del strøm. Siden det er mye bedre økonomi i å bruke strømmen sjøl enn å levere på nettet, er blokker svært egnet. Brukt på denne måten, som enøk, vil solceller være kostnadseffektivt sammenliknet med andre måter å redusere behovet for å tilføre energi til blokka på, som f.eks utvendig isolering eller skifte av vinduer.

    Men dette er effektivt stanset av reglene, som sier at hver og en leilighet må hva hvert sitt solcelleanlegg. Blokka kan ikke ha et felles anlegg, hver leilighet må ha sitt lille anlegg, sin måler og hver sin ledning ned til hvert sitt sikringsskap. Og vips har en rasjonell utbygging av et stort anlegg blitt en dyr og irrasjonel utbygging av 50 småanlegg. Og slik sørger NVE for at blokker, som blant det mest rasjonelle byggene å sette solceller på, ikke kommer inn i solmarkedet.

  2. Avatar

    Trygve K Sand

    Konsesjonsreglene for kraftverk har lenge vært de samme. Over 100 kw trengs det konsesjon. Altså alle kraftverk som er større enn mikrokraftverk. Det bør ikke gjøres forskjell på solkraftverk og andre kraftverk.
    Videre vil utfordringen bli om det blir behov for utskifting av trafostasjoner. Hvem av de med solceller ønsker å ta regningen for utskifting av trafoer til flere titalls milioner. Blir det den siste som vil koble seg på.?
    Det er ikke alltid bare å koble seg inn på eksisterende anlegg.
    Alt dette virker det som ikke er helt gjennomtenkt fra deres side.?

    • Avatar

      Kåre K

      «Det er ikke alltid bare å koble seg inn på eksisterende anlegg»

      Men noen ganger er det det. Hvorfor ikke bare tillate >100kW i de tilfeller det er enkelt i stedet for å beholde tilfeldige grenser på 100kW overalt? Å behandle alle likt (like dårlig) er ikke alltid det riktige.

  3. Avatar

    Trond Arild Ydersbond

    Til Trygve K Sand:
    «Det bør ikke gjøres forskjell på solkraftverk og andre kraftverk.» Hva i all verden er begrunnelsen for dette? Regelverk er jo satt opp for å ivareta spesifikke hensyn, og en må jo se på disse hensynene, ikke reglene i seg sjøl.

    Vi kan se på de to viktigste parametrene, effekt og årsproduksjon.

    For årsproduksjon, så ligger solkraft i Norge på 1/8 eller mindre midlere effektutnyttelse, mens vannkraft vanligvis ligger på 1/3 eller høyere. Det betyr at et gjennomsnittlig 100 kW solkraftanlegg produserer som et gjennomsnittlig 30-40 kW vannkraftanlegg, ofte mindre. Så produksjonsmessig, skulle grensa for sol ligget på minst 250 kW, trolig høyere, hvis likhet er et prinsipp.

    For effektutnyttelse, så er den lokale bruken i et vannkraftverk vanligvis nær null – omtrent all effekten pøses direkte ut i markedet. I en bolig- eller næringsbygginstallasjon av solceller, vil en temmelig stor del av effekten brukes lokalt, hvis det er rigga for det. En kan f.eks bruke varmepumper mot varmelagre, lade batterier, i smartboligsammenheng matche energikrevende oppgaver med produksjonen etc. Sol er også relativt forutsigbart, med strikt definerte øvre grenser og velkjente variasjonsbredder. Så det er ikke akkurat «rocket science» å planlegge for integrasjon av et bygningsbasert solkraftverk.

    Min konklusjon er at det er vanskelig å finne faglige grunner for å behandle småvannkraft og blokk-solkraft likt.

    Når det gjelder trafostasjoner og annen infrastruktur, så er det jo spørsmål om politisk vilje. Dvs noen vil kanskje sette politikken prinsipielt på gangen, det vil gjøre ting mye vanskeligere.

    Men altså, hvis vi ikke fundamentalistisk insisterer på at markedet skal ordne opp i dette, så er det ikke så vanskelig å lage en provenynøytral modell der det lages en pott for infrastrukturkostnader, sånn at disse blir rekkefølgenøytrale. Når en ny leverandør kommer til, puttes det i potten. Utløses behov for tiltak, hentes det fra potten. Og jeg mener at disse – i det store bildet – småpengene kan staten godt spytte i. For de samfunnsmessige besparelsene ved lokal energiproduksjon er betydelige, og hvem inkasserer dem?

    • Avatar

      Trygve K Sand

      Hei Trond Arild Ydersbond

      Jeg mener regler er regler, og dine parametere ikke holder mål. Her går du ut fra det som kan produseres i løpet av et år, mens regelverket sier hva som er tillat produksjon pr time.
      For å dra paralleller til din fremstilling, oppfatter jeg din fremstilling slik at alle skal ha muligheten til like rett til å kjøre like langt med bil. Grunnet noen som er forhindret flere timer om dagen, skal disse få lov å kjøre fortere enn fartsgrensen?

      Når det gjelder din fremstilling av effektutnyttelse kan jeg dessverre ikke si meg enig her heller. Flere av de eksisterende mikrokraftverk er med å drifte gårdsbruk og annen industri, der det hovedsakelig går til egenproduksjon av strøm. Men ved småkraftverk ( over 100 kw) blir din fremstilling rett.

      Når det gjelder infrastruktur, er det ikke bare bare å tvinge frem løsninger i privat sektor ( selv om det offentlige eier mye av denne næringen)
      Men jeg ønsker deg lykke til i å få dette gjennom politisk.

      skulle gjerne hatt flere kraftstasjoner som produserer kun lokalt. Problemet er at det kreves konsesjon. 6-10 års behandlingstid. Hadde behandlingstiden kommet ned i 1 år kunne det vært lønnsomt å invistere i ny energiteknologi.

  4. Avatar

    Einar Wilhelmsen

    Hei Trygve. her tar du nok feil ! Grensen for konsesjon for småkraftverk er ikke 100 kW, den er faktisk 1000 volt, men i praksis går ofte grensen på anlegg på 1 MW, altså 1000 kW. For vindkraft er det samme grense, konsesjon inntreffer hvis noen del av anlegget har spenning på 1000 volt eller mer. Her har det vært snakk om å sette en ny grense, jeg mener på 2 000 kW.

    Dessuten handler ikke dette om konsesjonsgrensen! Du kan godt bygge et anlegg som leverer 150 kw ut på nettet uten å søke konsesjon etter energiloven med de nye reglene også. Men du vil bli betraktet som et vanlig kraftverk, og ikke som en plusskunde.

  5. Avatar

    Sven

    Linken til: «Forslaget fra NVE og høringsuttalelsene kan leses her.»
    virker ikke.

Kommentarfeltet er stengt.