Norden kan kutte utslipp raskere med grønn omstart - Energi og Klima

Norden kan kutte utslipp raskere med grønn omstart

De nordiske landene bør benytte anledningen etter koronakrisen til å få fart på omstillingen til karbonnøytralitet. Mens kraft- og varmesektoren kutter utslipp i stort tempo, er det særlig fire sektorer som henger etter.

Energisektorer i de nordiske landene som henger etter i omstillingen, vil trenge økt innsats etter koronakrisen, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Malene Thyssen)

Selv om flere land etter hvert har begynt å åpne opp, så påvirker koronaviruset fortsatt samfunnet og herjer med verdensøkonomien; det anslås at verdens BNP vil falle med 3 prosent, og vi vil sannsynligvis se det største fallet i klimagassutslipp siden 2. verdenskrig. Nye analyser viser at utslippene antakelig falt med opptil 17 prosent i de månedene verden stengte ned.

I april var jeg med på å lansere en oppdatert rapport Tracking Nordic Clean Energy Progress 2020 – en kortfattet, illustrert rapport som følger fremgangen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island mot et karbonnøytralt samfunn. Her er mine tanker om hva resultatene kan bety for en nordisk grønn omstart.

Selve rapporten ble skrevet før konsekvensene, problemene og utfordringene som energisektoren står overfor i kjølvannet av covid-19, kom til syne. Men det rapporten gjør, er å vise hvor det nordiske energisystemet var på vei før denne krisen, og fremheve de områdene i økonomien der betydelig innsats og stimulans bør kanaliseres for at Norden skal komme på sporet til et karbonnøytralt samfunn og skape en grønn omstart.

Tracking Nordic Clean Energy Progress 2020-rapporten viser at de fleste trender man så i 2019 fortsetter i dag, og at økt handling er nødvendig i alle sektorer, bortsett fra en:

Status for nordisk energiomstilling i ulike sektorer.

Fire sektorer henger etter, enten fordi det mangler velprøvde teknologier, på grunn av treghet og langsomme ledetider i sektoren, eller på grunn av manglende markeder, og kan dra ekstra nytte av en økt innsats:

  • For det første trenger man å skape et marked for bærekraftig bioenergi i transportsektoren
  • For det andre, avkarbonisering av industri og de vanskelige prosessutslippene
  • For det tredje, å få realisert energieffektiviseringstiltak i bygninger (tiltak som allerede er lønnsomme på lang sikt)
  • Og til slutt utviklingen av karbonfangst og -lagring (CCS)

Grønn omstart

Koronakrisen gir sterk økonomisk nedgang. Samtidig rammes Norge ekstra på grunn av det store oljeprisfallet. Hvordan skal vi komme ut av krisen? Gjennom en serie artikler og ekspertintervjuer med forskere og andre eksperter vil vi belyse krisen – og veien ut av den.

Disse fire er alle sektorer der det var et behov for ytterligere initiativer før koronapandemien, og det er usannsynlig at endringene som krisen påfører oss, vil få fart på utviklingen. Tvert imot, krisen kan stoppe viktige utviklingsprosjekter, slik som man ser for elflysatsingen. Flere av de andre pilotprosjektene her, som CCS-satsingen i Norge og fossilfritt stål i Sverige (HYBRIT), er helt avhengige av at staten er villig til å bidra finansielt.

Selv om det er noen mørke skyer i horisonten, er det også lysglimt å se opp mot. I motsetning til de fire nevnte sektorene fortsetter kraft- og varmesektoren å gi betydelige utslippsreduksjoner. På bare ti år, fra 2007 til 2017, falt utslippene her fra 60,7 millioner tonn CO2 til 35,1 millioner tonn CO2. Og utviklingen akselererer, fra 2016 til 2018 gikk de ned med mer enn 9 prosent, i tråd med det mellomliggende 2030-målet og en indikasjon på at Norden er på vei til en fullstendig karbonnøytral elektrisitets- og varmesektor innen 2050. Drevet frem av redusert fossilt brenselsbruk (som nedleggelsen av Sveriges siste kullkraftverk to år tidligere enn planlagt) og økt produksjon av og investering i fornybar energi.

Utslipp i kraft- og varmesektoren i de nordiske landene og Norden samlet.

For noen sektorer går et år eller to på et øyeblikk, og rapporten viser at endringene i for eksempel industri går sakte. Det er et helt annet bilde når man ser på fornybar energi. Nordisk vind- og solproduksjonskapasitet økte fra 16,6 GW i 2017 til 18,8 GW i 2018. En enorm økning på 13 prosent over et år, noe som gir en produksjon av solstrøm på over 1 TWh (høyere enn forventet i 2030) og vindkraftproduksjon på mer enn 40 TWh (nok til å dekke hele Danmarks elforbruk). Et imponerende tall, og utviklingen vil ikke stoppe her: Med mindre den nåværende krisen forårsaker store forstyrrelser i vindforsyningskjeden, vil planlagte investeringer i Sverige alene øke den svenske vindkraftproduksjonen til omtrent 45 TWh innen 2023 (en tredjedel av svensk kraftforbruk) .

Kraftproduksjon fra fornybar (utenom vannkraft) i Norden.

Det samme gjelder salg av elbiler (plug-in hybrider (PHEV) og batterielektriske biler (BEV)). Med nesten en halv million elbiler på de nordiske veiene, og med en rekordhøy andel av nybilsalget i 2019, vil elbiler sannsynligvis overgå forventningene, noe som gir håp om at deler av transportsektoren allerede kan levere kraftige reduksjoner i utslipp i nærmeste fremtid. Samtidig ser man at koronaepidemien slår hardt ut på det globale elbilsalget i 2020, med et fall på 17 prosent. Lyspunktet (for klima) her er at salget av fossilbiler faller enda mer.

Utvikling i andel elbiler, ladbare hybrider og brenselcellebiler av nyregistreringer i Norden.

Rapporten ser også nærmere på det nordiske energisystemet sammenlignet med det europeiske og globale, og fremhever den enestående rollen til biomasse og avfall, den høye andelen fornybar energi og den store andelen CO2-fri strøm som brukes i nordiske boliger og i industrien, sammenlignet med resten av verden.

Rapporten viser også at de nordiske landene har klart å frakoble energibruk fra CO2-utslipp det siste tiåret, samtidig som de har opprettholdt høy økonomisk vekst. Noe som kan inspirere arbeidet til EU-kommisjonen og deres økonomiske tiltakspakker etter COVID-19-krisen og vise hvordan EU kan knytte disse tiltakene til de grønne og digitale omstillingene.

Norden sammenlignet med resten av Europa og verden i forbruk av elektrisk kraft per innbygger.

At krisen er en mulighet til å jobbe for en nordisk omstart mot en karbonnøytral fremtid, ble også fremhevet av den danske klima-, energi- og forsyningsministeren Dan Jørgensen på det nordiske energiministermøtet 26 mai: «The economic recovery in the Nordic region and Europe after COVID-19 will present major opportunities for a green Nordic restart that supports the transition to a carbon-neutral future, creates jobs, and generates strong, competitive and sustainable growth.»

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.