Aktuelt fordi: Oppfølgingen av Klimakur 2030 vil prege det politiske ordskiftet fremover. Elektrifisering av transportsektoren er det viktigste bidraget til oppfyllelse av klimamålene. Samtidig er elbil-politikken stadig under debatt. Bare de siste par dagene har Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Rødts leder Bjørnar Moxnes skaffet seg avisoppslag med utspill som kobler elbil-politikk og fordeling.

Bakgrunnen: Elbil-politikken, og øvrige rammevilkår for transportsektoren, vil være en svært viktig del av klimapolitikken i årene vi har foran oss. Politikerne må finne svar:

• Hvordan utforme avgiftssystemet slik at det fremmer overgang til elbil, uten at statskassen tømmes?
• Hvordan ivareta fordelingshensyn, uten at dårlig gjennomtenkte politiske innfall setter elbil-politikken i spill?

Begge deler henger sammen med elbil-politikkens legitimitet i befolkningen. Ønsket fra Bjørnar Moxnes om Tesla-prissjokk og Raymond Johansens ide om å gjøre vrakpantordningen inntektsavhengig er begge tegn på at det er et latent opprør mot elbil-politikkens fordelingsvirkninger. Rødt fører an, Arbeiderpartiet må svare – for ikke å legge venstre flanke åpen. Johansens forslag virker ikke veldig gjennomtenkt. Ingen velstående mennesker kjører bilene sine så lenge at de blir levert som vrak. Moxnes’ forslag er en tabloid variant av modellen Ap-nestleder Hadia Tajik fremmet i fjor høst.

Nye biler, og særlig nye og dyre biler, kjøpes av folk med god råd. Dette gjelder enten bilene går på el eller diesel, men dyre elbiler ser ut til å provosere mer enn dyre fossilbiler. Det er kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at biler til over en million kan kjøpes uten at en eneste krone havner i statskassen.

Det store bildet: Klimakur 2030 viser at rask innfasing av elbiler både i personbilmarkedet og andre deler av transportsektoren er helt avgjørende for å nå klimamålene. Med 100 prosent elbilandel i nybilsalget i 2025 vil 2,5 millioner tonn CO₂ spares i perioden 2021–2030, ifølge beregningene. Samtidig ligger det allerede ganske mye elektrifisering inne i referansebanen Klimakur-utredningen opererer med. Tempoet i skiftet i bilparken vil være avgjørende for hvor mye CO₂ som spares. Hvis utskiftingen går saktere enn det legges opp til, så vil ikke personbil-elektrifiseringen levere sin «andel» av klimakuttene.

Nye elbil-modeller kommer nå på markedet på løpende bånd. Modellutvalget vil ikke lenger være noen begrensende faktor. Tallene for januar viser at nye modeller har ankommet. Det er nye elbilers relative konkurransekraft mot fossile alternativer som avgjør hvor raskt salget av nye fossilbiler vil falle til (nesten) null. Det er her avgiftene er viktige. Skal tempoet i skiftet holdes oppe, så må avgiftssystemet premiere elbiler og straffe fossilbiler – inntil den siste diesel- og bensinbilen er solgt.

Elbil-andelen i nybilsalget er avgjørende for hvor raskt bruktbilmarkedet vokser. Folk flest kjøper bruktbil, og i et teknologisk skifte vil de som har råd til å kjøpe nytt nødvendigvis ligge foran i løypa.

Hva skjer fremover? Bilavgiftene fastsettes ved hvert statsbudsjett og kan derfor være gjenstand for brå kast og endringer. Momsfritaket på elbiler må også aksepteres av Eftas overvåkingsorgan ESA. Den nåværende ordningen utløper ved utgangen av inneværende år. Å innføre full moms fra et år til annet vil ganske sikkert føre til en rask brems i salget. Moms kan innføres gradvis, enten i tråd med skissen Ap presenterte i fjor høst, eller ved at satsen økes over tid. Eventuelle ytterligere avgifter kan innføres ved å straffe de tyngste bilene. Økte avgifter på fossile nybiler kan også bidra til å holde «avstanden» i elbilens favør. Fordelingshensyn bør bygges inn på en eller annen måte.

Hvor lenge dagens regime skal videreføres og hvordan avgiftssystemet skal «normaliseres» bør være gjenstand for et bredt forlik i Stortinget – slik at både bransjen og forbrukerne vet hva de har å forholde seg til i denne store teknologiske overgangen.

Men om et bredt flertall av partiene vil se seg tjent med å ta del i et slikt bredt forlik, ja det gjenstår å se.  

Vil du gå dypere? Klimakur 2030 har et omfattende kapittel om hvordan klimagassutslippene i veitransporten kan kuttes.