Hva bør Miljøpartiet De Grønne gjøre i Oslo? – Energi og Klima

Hva bør Miljøpartiet De Grønne gjøre i Oslo?

Miljøpartiet De Grønne har i valgkampen snakket mye om reduserte utslipp fra transport. I byrådsforhandlingene i Oslo med de røde og de blågrønne bør MDG se minst like mye på energibruken i og CO2-utslipp fra Oslos bygningsmasse.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Det er all grunn til å gratulere Miljøpartiet De Grønne (MDG) med et fantastisk valg både i Oslo og nasjonalt.

MDG spør seg nå hvem de ønsker skal være i byrådskontorene i Oslo, av hensyn til miljøkampen – både overordnet nasjonalt og i den hverdagslige kommunepolitikken. Nasjonalt handler det overordnede bildet om omstilling fra fossil industri, lokalt handler det om de mange små skritt en kommune kan ta.

Oslo som utstillingsvindu

Siden Oslo nå en gang er et nasjonalt «utstillingsvindu» som peker frem mot neste stortingsvalg, gjør MDG klokt i å tenke seg godt om. Kanskje Ap ikke er best? Man kan si mye rart om H og FrP, men på riksplan har de har godtatt Venstres og KrFs krav om foreløpig fredning av Lofoten og Vesterålen. De har også sett og snakket om omstillingsbehovet i det oljebaserte næringslivet, selv om det går ulidelig sakte.

Dersom MDG litt for enkelt slipper Ap til i byråd i Oslo, kan de gi Ap på nasjonalt plan et uheldig signal om at MDG er et beskjedent støtteparti – og at MDG kan behandles på samme måte som SV.

Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg på vei til MDGs valgvake i Oslo 14. september 2015.
Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg på vei til MDGs valgvake i Oslo 14. september 2015.Foto: CF Wesenberg/MDG cba

MDG gjør derfor klokt i å holde kruttet tørt og forhandle også med det blågrønne byrådet i Oslo med et åpent sinn før de eventuelt overlater styringen til Ap. Det er jo langt fra gitt at de får til mer med Ap enn med et byråd hvor miljøpartiet Venstre sitter.

Hva har de blågrønne gjort i Oslo?

Lokalt i Oslo har det blågrønne byrådet bestående av Høyre, Venstre og KrF produsert både «Byøkologisk program», «Handlingsplan for miljø og klima 2013-16», «Klima- og energistrategi for Oslo» – og hele tiden ligget i forkant av Stortinget. De blågrønne har fjernet samtlige kommunale oljekjeler, fått de kommunale bygningsforetakene til å bygge passivhus, redusert den kommunale pensjonskassens investeringer i kullselskaper, installert mange ladestasjoner for el-biler osv. Videre har byrådet innført krav om 100 prosent anskaffelse av nullutslippsbiler i kommunen og varslet tilsvarende føringer for taxinæringen.

Høyre har dessuten en egenskap ikke alle store partier alltid har: De holder avtaler. Samarbeidet med SV om utviklingen av Tøyen og bygging av nytt Munchmuseum, fordi Ap og FrP meldte seg ut av debatten, bekrefter dette.

Miljøarbeidet i Oslo bør selvfølgelig intensiveres, konkretiseres og gjennomføres raskere og bedre. MDG har i valgkampen snakket mye om reduserte utslipp fra transport, men bør se minst like mye på energibruken i og CO2-utslipp fra Oslos bygningsmasse.

Tar man utgangspunkt i bystyrets Byøkologisk program er fremdeles mye ugjort, ikke minst utfasing av samtlige private og statlige oljekjeler innen 2020. Utslippene fra disse utgjør en tredel av samtlige utslipp i Oslo. Det er en utfordring for samtlige partier å sette av tilstrekkelig med ressurser i forhold til målet man har satt om å fjerne disse.

Jeg vil derfor utfordre MDG til å lage en sjekkliste for miljøtiltak i Oslo de neste fire årene som de kan bruke til å måle de røde opp mot de blågrønne. Sjekklisten kan med fordel ha med følgende punkter:

Heller usosial eiendomsskatt enn miljøriktig energiavgift?
Aps forslag om eiendomsskatt rammer eiere av boliger uavhengig av hvilken gjeld den enkelte har. Slik sett er formuesskatten mer sosialt treffsikker.

Aps eiendomsskatt skal innbringe 300 millioner eller så hvert år. Den har imidlertid ingen miljøeffekt. Det ville derimot en lokal strømavgift på 2-3 øre pr. kWh ha, dersom Stortinget tillater at kommunen innfører det. 2-3 øre ville også innbringe rundt regnet 300 mill. Det er fullt mulig å gjøre dette med en sosial profil.

Vil MDG la Ap tømme kommunens ENØK-fond?
ENØK-fondet ble i sin tid finansiert med en avgift på 1 øre pr. kWh i Oslo, den gang Oslo Lysverkers strømpriser ble fastsatt av bystyret. Fondet er på 400 millioner kroner eller så.

Da de blågrønne faset ut de kommunale oljekjelene, kostet det rundt 200 millioner. Venstres Guro Fjellanger, som var dypt involvert i dette, motsatte seg på det sterkeste å ta av ENØK-fondet. Dette var en kostnad bystyret måtte bevilge slik at fondet ikke ble tappet og med det bremse enøkarbeidet i husholdninger og næringsbygg.

Nå har Ap foreslått nesten å tømme fondet for å finansiere solceller på skoletakene i Oslo. Tanken er god, men resultatet kan bli katastrofalt: Det blir nesten ingenting igjen til husholdningene og næringslivet. Selvfølgelig skal kommunen plassere solceller der det er mulig, men det må ikke gå på bekostning av det private enøk-arbeidet.

Ønsker MDG rimelige, grønne utlån?
De fleste land har ulike renter for ulike politiske ønsker.

For eksempel får Boeing og Airbus lov til å tilby offentlig finansiering av nye fly til en rente rundt 1,5 prosent, garantert av henholdsvis amerikanske og europeiske regjeringer. I Tyskland gir statlige KfW gunstige lån til alt fra solceller på hustak til ikke like sympatiske nye kullkraftverk i østlige deler av Europa.

I Norge har vi Lånekassen som gir gunstige lån til alle, fattige som rike, samtidig som staten tjener på det i nedbetalingstiden. Staten velger bare å ta en litt mindre fortjeneste enn de private bankene.

I Norge har vi også en samferdselsminister som nylig har fått lov av Finansdepartementet til å finansiere det nye veiselskapet og de kommende bomselskapene billig i Norges Bank, med et beskjedent påslag på 0,5 prosent på statsrenten.

Alle disse er politisk bestemte renter, alt etter hva politikerne synes er viktig.

Det blågrønne byrådet har nylig besluttet å legge ut såkalte grønne obligasjoner. Dette er obligasjoner som skal finansiere dokumenterte investeringer i miljøvennlige tiltak i kommunen. Veldig bra!

Men hvorfor kan ikke disse rimelige, grønne obligasjonene også benyttes til å finansiere bygninger i Oslo som fjerner oljefyrer og renoverer bygg til energiklasse A eller B? For den del kan stat og kommune samarbeide om statlige grønne obligasjoner. Ingen låner inn billigere enn staten, og med et nøkternt påslag kan kommunen tjene penger samtidig som den gir gunstig finansiering til dem som bidrar til det grønne skiftet.

Det er vel ingen grunn til at lån til utfasing av oljekjeler og etterisolering av hus skal være dyrere enn lån til nye veier og passasjerfly?

Oslos ENØK-fond er bra, men ikke på langt nær stort nok til å finansiere nødvendige tiltak for å fjerne de 15.000 oljekjelene i byen og redusere energibruken med 20 prosent i henhold til EUs 2020-mål.

Det vil ikke være vanskelig å regne seg frem til at kommunen kan tjene 300 millioner årlig på gunstige inn- og utlån – det samme som Ap vil ta inn i eiendomsskatt. Det må da være bedre?

Den konservative og liberale regjeringen i Storbritannia etablerte en slik Green investment bank i forrige periode. I Norge gir Kommunalbanken en rabatt til kommuner som gjennomfører miljøtiltak. Tilsvarende har Skandiabanken et gunstig lån for lavutslippsbiler, mens Sparebanken Øst i Drammen og Cultura Bank i Oslo gir gunstige lån til energigjerrige hus.

Å utvide ENØK-fondet til å bli en grønn bank, ville være en vinn-vinn-situasjon. Folk ville fått en skikkelig vitamininnsprøyting for å gjennomføre energisparetiltak i bygningene sine, og borgerne ville sluppet å betale eiendomsskatt.

Ønsker MDG positiv bruk av kommunens pensjonskasse for miljøet?
Etter initiativ fra Venstres ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo, besluttet KLP i fjor å redusere investeringene i kull samt å øke investeringene i ny, fornybar energi. Det blågrønne byrådet i Oslo besluttet deretter å følge Eid kommune og KLP i å redusere investeringene i kull i kommunens pensjonsselskap OPF. Deretter vedtok Stortinget å redusere oljefondets investeringer i kull, og å innføre et nytt uttrekkskriterium basert på miljøskade. Regjeringen utreder for tiden om det kan være lurt å investere i langsiktig grønn infrastruktur.

Siden pensjonskassene i Norge er enorme, sier det seg selv at alle disse kan spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet. For eksempel kan Oslos pensjonskasse OPF i første omgang investere 5 prosent av forvaltningskapitalen i ny, fornybar energi.

Har MDG en strategi overfor de to blokkene i slike spørsmål?

Vil MDG bidra til fjerning av 15.000 oljekjeler i Oslo?
Det blågrønne byrådet har fjernet samtlige kommunale oljekjeler, men det gjenstår 15.000 private og statlige. Bystyret har vedtatt at disse skal være fjernet innen 2020, men dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige for faktisk å nå målet.

For å klare det, må kommunen gjøre det betydelig mer attraktivt å fjerne kjelene, som ved å yte gunstig refinansiering, drive oppsøkende virksomhet, samarbeide med f.eks. OBOS og i det hele tatt være veldig fremoverlent.

Vil MDG bidra til EUs 2020-mål?
Et av EUs 2020-mål er å redusere energibruken med 20 prosent innen 2020. Stortinget har sluttet seg til dette målet i klimaforliket, men lite har skjedd.

Arnstadutvalget fastslo at det er mulig å redusere energibruken i bygninger med 50 prosent i løpet av 30 år – dersom man har en plan og nødvendige virkemidler for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Kommunen rehabiliterer allerede skolebygg og omsorgsbygg opp mot passivhusstandard, men hva med de eksisterende private boligene og næringsbyggene?

Også for dette er det nødvendig med gunstige lån og oppsøkende virksomhet.

En spennende høst – eller et spennende år?

Det skal bli spennende å se hvordan MDG forhandler med de røde og de blågrønne den nærmeste tiden. Hvor langt er Ap villig til å gå? Er de blågrønne klare for ytterligere styrking av miljøarbeidet? Det er ingen tvil om at Venstre gjerne styrker miljøarbeidet, så spørsmålet er vel snarere om Høyre omstiller seg raskt nok og er villig til å strekke seg lengre enn Ap.

For 20 år siden fikk de borgerlige flertall i bystyret, men FrP var ikke fornøyd med hvordan de ble behandlet av Høyre. Derfor lot Carl I. Hagen Aps Rune Gerhardsen styre byen på overtid i mer enn et år – uten at byen gikk til grunne av den grunn.

MDG har ingen grunn til å forhaste seg. Kanskje bør de bli stuevarme først og bruke tiden godt, fremfor å forholde seg til en kunstig tidsfrist i slutten av oktober i år. Det er mye å sette seg inn i. Konstitueringen av bystyret må gå sin gang, med ordfører og slikt, men det har ingenting i seg selv å gjøre med hvem som skal sitte i byråd, hvordan ENØK-arbeidet skal organiseres osv.

Tiden vil vise, og vi går en spennende høst i møte.

Kommentarfeltet er stengt.