EUs kvotemarked virker: Høye CO2-priser, billig gass og mer fornybar kutter utslipp - Energi og Klima

EUs kvotemarked virker: Høye CO2-priser, billig gass og mer fornybar kutter utslipp

Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.

Endringene i Storbritannias kraftsystem de siste årene har vært formidabel. Se hvordan kullbruken har falt. (Kilde: Electricinsights.co.uk)

De siste dagene har det kommet mye ny informasjon om utviklingen i kraftmarkedene i Europa gjennom 2019. Den generelle trenden er store forandringer i kullets disfavør. Dette er for eksempel bildet i Spania, i Storbritannia, i Tyskland, i Nederland. Fornybar energi og gass overtar. Betingelsene for skifte fra kull til gass i kraftproduksjon har vært svært gode det siste året: CO2-prisen har vært høy, gassprisene lave. Det siste er dårlig nytt for de norske statsfinansene, men kombinasjonen høy CO2-pris og lave gasspriser er effektivt når kullet skal utkonkurreres. Denne trenden gir store klimakutt innenfor EUs kvotemarked.

Spørsmålet om klimakutt innen kvotesektoren er reelle, kommer opp ved ujevne mellomrom. Sist ute er et oppslag i Aftenposten 8. januar der vinklingen er at Equinors planer om elektrifisering av oljeplattformer ikke vil gi klimakutt uten at det følges opp av ytterligere tiltak, som at EU eller norske myndigheter kaster kvoter. Også i debatten om vindkraft og krafthandel i kabler er det blitt påstått at bygging av fornybar energi og handel med strøm ikke kutter utslipp.

Reform i kvotemarkedet

Kvotemarkedet setter tak på utslippene i Europa. Dette taket senkes hvert år, i henhold til vedtatte regler. Etter en reform i 2017 settes ubrukte kvoter i tillegg på «lager», før de kan slettes permanent. Ordningen kalles Market Stability Reserve og er som mye annen knyttet til kvotemarkedet vanskelig å forstå. For å forklare endringene som ble gjort, og virkningene av den, har tyske Agora Energiewende og Öko-institut brukt begrepene «vannseng» og «badekar med overløp» for å forstå hva som er forskjellen på før og nå.

Denne illustrasjonen, hentet fra Agora Energiewende, forklarer reformen i EUs kvotesystem. Før var kvotesystemet som en vannseng, nå er det som et badekar med overløp. (Kilde: Agora Energiewende)

Før denne reformen fungerte kvotemarkedet som en «vannseng». Legger man seg på den ene siden, så skyves bare vannet til side. Akkurat på samme måte vil et kvotemarked i prinsippet fungere: Kuttes det utslipp et sted i systemet, kan utslippene et annet sted økes. Men med reformen av kvotesystemet er dette annerledes. Vannsengen er erstattet av et «badekar med overløp». Legger man seg i et badekar så renner det over. Med reformen i kvotemarkedet så havner overskuddskvoter på et lager, før de senere slettes. Vi har publisert ganske mye om denne ETS-reformen på Energi og Klima. Se for eksempel denne teksten fra Stig Schjølset. På Klimavakten har vi også lenker til mye bakgrunnsinformasjon, i tillegg til oppdaterte prisdata.

Det kan selvsagt ikke sies med 100 prosent sikkerhet hvordan EU-vedtak om tre, fem eller ti år vil kunne påvirke kvotemarkedet, men trenden er at utslippsforpliktelsene skjerpes og at kvotetaket dermed senkes. Man må uansett kunne anta at det blir lettere å senke kvotetaket når utslippene faller – og det ser vi at skjer nå, mye på grunn av den høye CO2-prisen.

Store utslippskutt

I Tyskland falt de samlede utslippene i fjor med 50 millioner tonn CO2. Årsaken er mye mindre bruk av kull.

I Spania falt utslippene fra kraftsektoren med drøyt 30%, grunnet vesentlig mindre kullkraft og mer fornybar energi.

Det samme er bildet i Nederland.

Men den mest spektakulære utviklingen de siste årene har man sett i Storbritannia. Der startet kullets nedgang også litt tidligere enn på kontinentet, mye knyttet til den «særbritiske» CO2-prisen. Britene satte et «gulv» for CO2-prisen, mens den fortsatt var på et lavt nivå ellers i EU. Carbon Brief har lagt mye arbeid i denne grundige historien om transformasjonen av det britiske kraftsystemet.

Gassen neste mann ut

Avkarbonisering av kraftsektoren er en helt nødvendig del av veien til nullutslipp. I fasen de fleste EU-land nå er inne i, er det positivt at gass overtar for kull. Derfor kan det godt hende at gassforbruket øker i EU de nærmeste årene. Men dette må ikke forlede noen til å tro at gassen har en lang og lys fremtid – og at gassvolumene vil være store nær sagt til «evig tid». Når kullet er borte, vil hver eneste nye vindmølle, solcelle og kraftkabel bety at fornybar energi øker sin markedsandel på gassens bekostning. Samtidig vil en høy CO2-pris virke i gassens disfavør, når konkurransen kommer fra fornybar energi. Det som avgjør hvor fort dette går, er utbyggingstakten for fornybar energi. Der er bildet nyansert. Blant dårlige nyheter er at utbyggingen av vindkraft nesten har stoppet opp i Tyskland. Blant gode nyheter er at solenergiutbyggingen i Spania økte kraftig i fjor – etter mange års stillstand.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.