Tydelig signal om sterkere statlig drahjelp for hydrogen - Energi og Klima

Tydelig signal om sterkere statlig drahjelp for hydrogen

Høyre og statsminister Erna Solberg vil ha mer helhetstenkning, større knutepunkt og bruke offentlige anbud for å øke tempoet.

Blir Høyres forslag en politisk realitet vil Norleds hydrogenferge som skal settes i drift i 2021 på sambandet Hjelmeland-Nesvik-Skipavik, få selskap av flere. (Illustrasjon: Westcon.no)

Nyheten: Statsminister Erna Solberg varslet på Høyres landsmøte en sterkere satsing på hydrogen. Olje- og energiminister Tina Bru skal nå lage et veikart for hydrogen.

Bakgrunn: Hydrogen er sett på som en viktig komponent i overgangen til nullutslipp, både som drivstoff i maritim sektor og tungtransport og til bruk i industrien. 

Like før sommeren la regjeringen frem en lenge bebudet hydrogenstrategi, som fikk medfart fra bransjen for å være for defensiv og puslete. EU – og flere EU-land – har presentert hydrogenstrategier. IEA vier hydrogen stor oppmerksomhet i «Energy Technology Perspectives» som ble sluppet torsdag. 

Vi støtter Energi og Klima:

Analyse: Det er liten grunn til å tro at de møter sterk politisk motstand. Arbeiderpartiet har tidligere tatt til orde for en lignende satsing i sin Nordsjøplan, og gjennom Tankesmien Agenda har Ap, MDG, Sp og SV uttalt seg positivt om storskala produksjon av hydrogen. Dermed nærmer de to styringspartiene seg, slik min kollega Anders Bjartnes er inne på i sin omtale av Høyres programutkast. 

Utspillet kommer samme uke som debatten om drivstoff for fergesambandet i Vestfjorden. Statens vegvesen har ønsket å benytte hydrogen, et ønske som flere i hydrogenbransjen har jobbet ut fra, men har blitt instruert til å utrede bruk av flytende biogass som kan anvendes på fergene Torghatten drifter sambandet med i dag. 

Da NEL-sjef Jon André Løkke på Twitter blåste ut og kalte det for «spiker’n i kista for norsk hydrogensatsing», tok det ikke lang tid før han fikk svar fra Erna Solberg: «Da vet du noe jeg ikke vet. Regjeringen har ikke behandlet dette ennå». Uten å forskuttere for mye, så vil jeg anta hydrogenforkjemperne sover litt bedre i natt. 

Det er ikke mulig å se isolert på en hydrogensatsing. Erna Solberg pekte på både grønt (fra fornybar energi) og blått (fra naturgass med CCS) i sin tale. Skal man prioritere det første, trengs store mengder fornybar energi, enten ved å bygge ny kapasitet (hei, vindkraft!) eller investere mer og raskere i strømnettet. I DN pekes Mongstad ut som et naturlig hydrogenknutepunkt, men der sliter de med mangel på kraft. Kanskje grønt hydrogen på litt lengre sikt kan gi et etterlengtet hjemmemarked for havvind

For at hydrogen kan produseres med naturgass og tilstrekkelig lave utslipp, må man ha på plass en infrastruktur for karbonfangst og -lagring. Her jobbes det godt i Northern Light-prosjektet. Statens andel er planlagt avklart i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 . 

I det hele bærer Solbergs tale bud om en større helhetstenkning – med en fullverdig verdikjede. Gjennom anbud og forutsigbarhet skal staten skape en markedsetterspørsel. Det er slutt på tiden med spredte pilotprosjekt over hele landet. I det ligger kanskje en erkjennelse av at dagens satsings- og støttenivå ikke har gitt de ønskede resultatene.

Personbilmarkedet gikk tregt selv før eksplosjonen på Uno-X sin stasjon på Kjørbo, og det mest synlige resultatet – hydrogenfergen mellom Hjelmeland-Nesvik-Skipavik som kommer i drift i 2021 – er nettopp utløst av offentlige anbud, som det nå loves flere av. Markedet trenger en statlig dytt for å klare seg selv.

Nå snakkes det om knutepunkt hvor skipsfart, tungtransport og industri kan dra veksler på stordriftsfordelene ved hydrogenproduksjon. Også oppdrettsnæringen ble nevnt – kanskje kan en ny form for grønne oppdrettskonsesjoner – basert på energi- og karbonfotavtrykk – være et mulig incentiv for at flere tar i bruk utslippsfrie fartøy? 

Spiller Erna Solberg hasardspill med skattepengene når hun legger politisk tyngde bak satsingen? Denne uken har danske forskere gått ut og hevdet at hydrogenlastebiler er forbikjørt av batteri-elektriske, og senest i går ble den amerikanske produsenten av H2-lastebiler Nikola anklaget for å være en stor bløff. 

Sikker kan man ikke være, men forutsetningene er gode. Norge har flere ledende aktører, en hydrogengira energisektor og et av verdens beste skipstekniske miljø. Så selv om tungtransport blir batteri-elektrisk, kan hydrogen spille en rolle i industrisektoren, slik Tizir i Tyssedal lenge har jobbet for, og til sjøs er hydrogen nødvendig for å lage både ammoniakk og metanol – to «konkurrenter» som fremtidens maritime drivstoff. 

Dersom forslagene blir vedtatt politikk, spilles ballen over til næringen. Den har lenge hevdet at teknologien er moden nok. Nå får den sjansen til å vise det.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.