5,3 milliarder investert i Troms og Finnmark i 2019. Står de seg mot klimarisiko? - Energi og Klima

5,3 milliarder investert i Troms og Finnmark i 2019. Står de seg mot klimarisiko?

For å unngå feilinvesteringer med innbyggernes penger, bør kommunenes investeringsbeslutninger «stresstestes» mot en fremtid med strengere krav til energieffektivitet, lavere utslipp og høyere CO2-pris.

I 2019 investerte kommunene i Troms og Finnmark til sammen 5,3 milliarder kroner av fellesskapets penger. Mesteparten gikk til bygg, anlegg og veier som samfunnet skal ha glede og nytte av i minst 30 – 40 år. Antagelig en god del lengre.

Samtidig vet vi at norske CO2-utslipp skal halveres innen 2030 og nå netto null i 2050. Det betyr at klimapolitikken blir stadig strengere. I Parisavtalen har vi forpliktet oss til å stramme inn Norges klimamål hvert femte år. Dette omfatter også utslippene fra kommunenes og fylkenes aktiviteter.

I tillegg vet vi at konsekvensene av den globale oppvarmingen gradvis blir mer alvorlige. Stormflo, flom, tørke, ras og havnivåstigning er eksempler på dette. Kartverkets digitale klimaservicetjeneste Se havnivå i kart, et digitalt verktøy som tar utgangspunkt i FNs klimapanels høyutslipp-scenario og som også er det norske kommuner må planlegge med utgangspunkt i, har estimert mulig havnivåstigning som følger av global temperaturstigning. Kartet viser for eksempel at havet langs kysten i Tromsø i 2090 er beregnet til å stige med 55 cm under forhold uten stormflo. For Harstad er tallet 56 cm, for Finnsnes 54 cm og for Kvæfjord 57 cm. For Vadsø er havnivåstigningen i 2019 beregnet til 64 cm, og for Vardø 69 cm.

Dette innebærer at offentlige investeringer som gjøres i dag er utsatt for stor klimarisiko også i Troms og Finnmark. Hvis investeringene ikke tar hensyn til at klimaomstilling innebærer nye og strengere krav, er det fare for at investeringer må gjøres om igjen – lenge før planen. Dette kan bli dyrt for kommunenes innbyggere. Lokale og regionale politikere og nøkkelpersoner i fylket og kommunene kan forebygge dette ved å sette seg grundig inn og analysere den finansielle risikoen klimapolitikk og klimaendringer innebærer.

Vi støtter Energi og Klima:

Noen eksempler på risikoen kommunene kan støte på som følge av strengere klimapolitikk:

  • Stadig strengere rammevilkår innen avfallshåndtering og -forbrenning, som er kommunenes ansvar, kan gi økte kostnader. Kravene om å kutte klimagassutslipp og øke gjenbruk og gjenvinning fra avfallssektoren blir strengere. Nye kommunale og interkommunale anlegg for håndtering og behandling av avfall – og også avløpsvann – bør derfor bygges slik at ressursene utnyttes maksimalt sirkulært.
  • Sekundærverdien av kommunenes investeringer, f.eks. i bilflåtene i hjemmesykepleien kan forringes. Kommunene må derfor vurdere hvilken effekt en strengere klimapolitikk kan få på verdien ved videresalg av disse kjøretøyene. Møllergruppen meldte i 2019 at selskapet regner med store tap på bensin- og dieselbilene som kommer inn fra leasingkundene de neste årene fordi teknologiskiftet til elbiler kom mye raskere enn ledelsen hadde trodd.
  • I fremtiden må også kommunene levere ytterligere på energieffektivisering. Ved kommunale investeringer er det derfor nødvendig å sikre at bygg og anlegg har best mulige løsninger for energibruk og –effekt. Ved planlegging av nye utbyggingsområder må kommunene legge til rette for morgendagens forventninger fra innbyggerne og krav fra myndighetene.
  • Fergene langs kysten vår holder det gjerne gående i over 50 år. Det betyr at ferger som sjøsettes i 2020 bare har gått rundt halve levetiden sin i 2050, når vi skal ha “netto null utslipp” i Norge. Det betyr finansiell risiko for et fylke som eier dieselferger i 2050. Både investeringer i fergetransport og annen kollektivtransport, som buss, må tåle å være med på omstillingen til et nullutslippssamfunn. Hvis ikke risikerer fylker og kommuner store ekstraomkostninger ved ombygging og utskifting.

Derfor: For å unngå feilinvesteringer med innbyggernes penger, bør kommunenes investeringsbeslutninger «stresstestes» mot en fremtid med strengere krav til energieffektivitet, lavere utslipp og høyere CO2-pris. I tillegg må man ta inn over seg at stadig flere innbyggere – og da særlig de yngre – forventer at det legges til rette for at de kan leve livene sine med lavere energibruk og et mindre klimafotavtrykk.

Kommunenes og fylkenes investeringer bør derfor være et bidrag til at vi faktisk når klimamålene og i tillegg bør feilinvesteringersom koster skattebetalerne dyrt begrenses. Som landets største långiver til kommuner og fylker har statlige Kommunalbanken utviklet et digitalt verktøy sammen med CICERO Senter for klimaforskning. Det kan være et nyttig sted å starte før planene legges for nye store investeringer også i Troms og Finnmark.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.