Biogass gir mer lønnsomt landbruk

Det er på tide å dreie noe av landbruksstøtten over til produksjon av biogass, som samtidig gir en betydelig positiv klimaeffekt for det tradisjonelle landbruket.

I disse dager jobbes det med regjeringens biogasstrategi. Klimameldingen som kom i fjor viet mye plass til landbruk og biogass, og det ble lovet økt satsing. Samtidig konkluderte man at dagens virkemidler ikke var gode nok. Nå jobbes det med en biogasstrategi, etter initiativ fra Høyre og KrF i Stortinget. Jeg går ut fra at det skal resultere i en plan for hvordan man skal øke satsingen og nå målene man har satt seg. Dette er bra. Jeg tror det blir viktig som en del av strategien å stille kritiske spørsmål til hvorfor ikke mer er oppnådd og analysere årsakene til dette.

Når regjeringens representanter innen klima og landbruk i Landbruks- og matdepartementet er blitt konfrontert med manglende resultater på biogassområdet, har ett svar gått igjen: Det ble dyrere enn man først antok. Så er man raskt over på å snakke om behovet for mer forskning på området.

Samtidig peker regjeringens egen klimamelding på eksempler på vellykkede biogassprosjekter, så som på Tomb landbruksskole. Erik Solheim uttalte selv i Stortinget 20.3.2012: «Jeg har besøkt anlegget på Tomb landbruksskole i Østfold. Der har man bygd et velfungerende biogassanlegg med tilfredsstillende økonomi.» Anlegget på Tomb forventes nedbetalt på ca åtte år.

Hva er lønnsomhet i norsk landbruk?

Uten gode støtteordninger er den ikke til stede. Selv med gode støtteordninger er lønnsomheten ikke alltid så god som man forventer i en «vanlig» bedrift. Hva er tilbakebetalingstiden på investering i et moderne kufjøs i dag? Kanskje 15, 20 eller 30 år.

Allikevel investeres det mye i landbruket. Hvorfor? Jo fordi bonden har et langsiktig perspektiv, og en betydelig del av familieidentitet og personlig identitet er knyttet opp til matproduksjon. Og selvsagt gir investering i et moderne kufjøs en enklere hverdag og mer profesjonell drift som kanskje ikke kan måles bare i penger.

Norsk landbrukspolitikk er kjennetegnet av gode støttesystemer. Hvert år forhandles det om en jordbruksavtale hvor støtten gis til øremerkede formål. Det er nok penger her til å allokere mer over til biogass, og trengs det mer bør ikke det være noe problem.

Poenget mitt er dette: Vi støtter norsk landbruk fordi vi ønsker matproduksjon i dette landet. Nå er det på tide å dreie noe av støtten over til mer energiproduksjon, som samtidig gir en betydelig positiv klimaeffekt for det tradisjonelle landbruket. Samtidig handler ikke dette kun om penger. Det handler om å ha en mer offensiv holdning til målene man setter seg og evne til gjennomføre dem, og ikke bortforklare manglende resultater.