Klimaavtalen i Paris neste år vil ikke sikre at vi unngår farlige klimaendringer. Vi får en mykere variant der landene melder inn det de er villige til å bidra med. Det er viktig for å bidra til fremgang i klimaarbeidet at verdens ledere møtes for å forhandle om klima. Resultatet blir imidlertid ikke bedre enn summen av de mandatene de tar med seg inn i forhandlingene. Mandater som begrenses av press fra selskaper og interesseorganisasjoner som på hjemmebane motarbeider klimareguleringer.

Klimaproblemet er globalt og forårsaket av mange store og små utslipp. Det er derfor vanskelig å holde en enkelt aktør ansvarlig. Dette er et av de største problemene i klimaspørsmålet. Det er ikke noen direkte sammenheng mellom klimagassutslippene til et enkelt selskap og klimaskaden. Derfor har klimaforhandlingene vært håpet for ansvarliggjøring. Men disse forhandlingene krever, som vi vet så alt for godt, nær enstemmighet. Resultatet har derfor blitt diktert av de som vil minst.

En myk avtale der man kan gjøre som man vil, og som i sum ikke når målet om å unngå farlige klimaendringer, er ikke slik vi ellers i samfunnet holder skyldige ansvarlige for den skaden de påfører andre. Ansvar for klimaendringer som direkte skader uskyldige mennesker og gjør fremtiden for oss alle ekstraordinært risikofylt.

Det er med dette som bakteppe jeg med interesse leste rapporten til ekspertgruppen som skulle se på om Statens pensjonsfond utland (oljefondet) burde trekke seg ut av fossile selskaper. Rapporten er sterkt kritisert av deler av miljøbevegelsen. Jeg mener rapporten er mer fremoverlent enn mange synes å ha fått med seg.

Gruppen foreslår ikke at fondet går ut av alle fossile selskaper. Så lenge vi driver oljeutvinning i Norge i stor skala, er det vanskelig for den norske staten å hevde at fossil aktivitet som norm er uetisk. Istedenfor foreslår gruppen at enkeltselskaper burde kunne holdes ansvarlig for klimafiendtlige handlinger. (pdf – klimauttrekk behandles fra side 49).

Det pekes på at fondet bør gå ut av selskaper som kan karakteriseres som klimaverstinger, enten fordi de har en særlig høy utslippsintensitet, har en negativ utvikling der utslippene går betydelig opp, eller som aktivt motarbeider fremgang i det internasjonale klimaarbeidet. Dette er et banebrytende forslag der alle selskaper (ikke bare fossile) holdes ansvarlig for sin klimaoppførsel. La oss gjennom fondet definere hvor listen for hva som er uakseptabel klimaadferd skal ligge. Det kan bli en krevende øvelse, men definitivt verdt det.

I tråd med norske dialogtradisjoner legger gruppen opp til før utelukkelse å forsøke å påvirke selskapene i mer klimavennlig retning gjennom direkte eierskapsutøvelse. Jobben til Statens pensjonsfond utland blir å påvirke selskaper til å effektivisere og gradvis redusere sin aktivitet gjennom å betale ut mer utbytte istedenfor å foreta store nye investeringer som ikke er i tråd med at store deler av de fossile ressursene må forbli i bakken.

Det er mange kandidater for utelukkelse fra fondets investeringer. Kullselskaper som investerer i ny kapasitet i i-land nå og etter 2025 i u-land med voksende økonomier, opererer på tvers av hva forskningen forteller oss er forsvarlig dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Selskaper som investerer i oljesand, selskaper som produserer olje fra kull eller selskaper som direkte motarbeider regulering av klimagassutslipp er andre kandidater.

For eksempel bør fondet vurdere å trekke seg ut av de mest toneangivende selskapene som ønsker å torpedere president Barack Obamas plan om å kutte utslippene fra kraftindustrien. Dette er en plan som er grunnlaget for at USA og Kina nylig ble enige om å kutte utslippene. Som igjen er en viktig forutsetning for at det kan bli en klimaavtale neste år.