Amazonas: Fra istid til branntid - Energi og Klima

Amazonas: Fra istid til branntid

Amazonas nærmer seg faretruende vippepunktet etter at takten i avskogingen har økt under Jair Bolsonaro. Løsningen kan ligge i en allianse mellom Europa og Brasils landbruksindustri.

Avskogingen øker igjen i Amazonas. Bildet fra august 2019 er satt sammen av satellittbilder og viser branner i de brasilianske delstatene Rondônia, Amazonas, Pará og Mato Grosso. Foto: NASA Goddard Space Flight Center cb

Branner og avskoging har vært et hett tema lenge i Brasil, men etter at klimafornekteren Jair Bolsonaro ble president ved årsskiftet har takten i avskogingen økt. Ifølge INPE (det brasilianske instituttet for forskning på verdensrommet) som driver satellittovervåking av regnskogen i Brasil, var avskogingen i september dobbelt så høy som tilsvarende periode i årene fra 2015 til 2018.

Mye tyder på at mange av brannene er påtent med vilje og at det er snakk om organisert miljøkriminalitet, ifølge det føderale politiets etterforskning. Flere er arrestert. Det skal jeg komme tilbake til – og jeg skal til slutt i denne artikkelen antyde hvordan Europa kan bidra til en mulig løsning på den truende situasjonen.

Men først noen historiske sprang.

Yrende folkeliv

Ideen om et Amazonas som jomfruelig villmark og tilholdssted for et fåtall nomadestammer som har streifet rundt og levd av det skogen har å tilby, har de siste årene måtte vike for stadig ny forskningsbasert innsikt. Før Columbus kom til øyene i Karibia, var det mange store og velorganiserte samfunn i Amerika, fra Ildlandet i sør til Alaska i nord.

Amazonas var ikke et unntakstilfelle. Regnskogene fra Mellom-Amerika i nord til pampasen i sør vokser raskt og skjuler mange hemmeligheter om livet i tidligere tider. Satellittbilder avslører noen av disse.

I motsetning til tidligere hypoteser om at de fleste bodde ved elvene, har man funnet rester etter landsbyer og andre fortidsminner i høyereliggende områder. Arkeologen Jonas Gregorio de Souza fra universitetet i Exeter i England har undersøkt området i det sørlige Vest-Amazonas mot Bolivia. Han mener den delen av skogen var bebodd av mellom en halv million og en million mennesker. Studien er publisert i Nature. Området dekker bare rundt 7 prosent av Amazonas. Dette har gitt ekstrapolerte tall som at det kunne bodd hele 50 millioner i verdens største regnskog, hvilket ville være dobbelt så mange som i dag.

Mens det er funnet tett befolkede områder flere steder, er det store områder man ikke har funnet fortidsminner. De Souza antyder en plass mellom seks og åtte millioner mennesker for hele Amazonas som mer sannsynlig. Andre studier basert på restene av tidligere landbruk, særlig dyrking av maniok/kassava og squash, tilsier at antallet kan være mellom åtte og 20 millioner.

Forskningen viser også at det har vært flere kulturer som har levd side om side. Mens noen levde mer fast i områder og drev avansert jordbruk, var andre nomader. Disse første viste seg å være mer robuste for naturendringer som f.eks. tørkeperioder, da de hadde lagret forsyninger. De drev også vekselbruk med flere produkter som gjødslet jordsmonnet, mens andre drev mer monokultur og måtte flytte rundt når jorda var utarmet.

De Souza sier ifølge Exeter Universitys egne nettsider:

«Amazonas er avgjørende for å regulere jordens klima. Kunnskap om dets historie vil hjelpe alle til å ta informerte beslutninger hvordan vi skal ta vare på den for framtida.»

Død, gjengroing og istid

Det er umulig å ha sikre tall på hvor mange som levde i hele Amerika (Nord-, Sør- og Mellom-Amerika) i 1491. Og fremdeles er det mye upløyd mark (sic) for forskerne. Det vi vet med sikkerhet er at da europeerne gjenoppdaget kontinentet fikk det dramatiske følger for folk og fauna.

En av dem var at det ble kaldere i Europa.

Columbus utløste altså den første globale menneskeskapte klimaendringen, ifølge en studie av forskere ved University College i London.

Forskerne har systematisk undersøkt tidligere studier av hvor mange mennesker som bodde i hele Amerika, og endte opp med 60 millioner, som er et konservativt anslag.

De legger også til grunn at 90 prosent døde av sykdommer, folkemord og slaveri, der sykdommer er det viktigste. Altså: 56 millioner døde relativt kort tid etter europeernes ankomst i 1492.

Hvis man antar at hver person trenger 10 mål dyrkbart land for å overleve, ender vi opp med et område på størrelse med Den iberiske halvøy som ble brukt til landbruk. I de skogrike områdene i tropene var og er svedjebruk vanlig. Ifølge databasen UIA brente 500.000 småbønder i Brasil hver 10 mål i året i 2004, da avskogingen var langt større enn nå.

Tilbake til geografiforskerne i London. Kort gjengitt: De har altså beregnet seg fram til antall døde, hvor stort landbruksareal de hadde og hva det betydde for opptaket av CO2. De konkluderer: « … karbonopptaket man tror fulgte etter at epidemiene kom til Americas kan ha redusert atmosfærisk CO2-nivå og en nedgang i strålingspådrivet, hvilket kan ha bidratt til den kaldeste delen under den lille istiden.» (Strålingspådriv er et mål for menneskeskapte eller naturlige klimaendringer.)

Den lille istiden regnes vanligvis fra 1500–1800. Vulkanutbrudd, solaktivitet og endringer av havstrømmer er andre momenter som trekkes fram som årsak til den lille istid, den gang man kunne gå på skøyter på Themsen hvert jubelår.

Men gjengroingen varte ikke lenge.

Avskogingen i Brasil økte raskt. Langs kysten av Brasil, fra Natal i nord til Argentina i sør med forgreininger mot vest helt til Paraguay og helt vest i Brasil, var det en enorm regnskog som heter Mata Atlantica (Atlanterskogen). I beste fall står bare 20 prosent igjen, heldigvis har målrettet arbeid de siste årene fått skogen til å øke i enkelte delstater.

Og da er det på tide å hoppe tilbake til nåtid.

På vippepunktet?

Siden 1970 er 20 prosent av regnskogen i Amazonas forsvunnet. Her er det viktig å huske på at dette var en villet politikk. For militærdiktaturet (1964–1985) var kolonialisering av Amazonas viktig. Krav om at Amazonas skulle være internasjonalt territorium er ikke nytt. «Okkuper for ikke å overgi oss», var slagordet. Å få folk bosatt rundt omkring i hele Amazonas var et nasjonalt sikkerhetsspørsmål. Tilgang til naturressursene også.

Men det var ikke bare under generalene at avskogingen ble satt i gang. Så sent som i 2004 og 2005 ga venstresosialisten Lula da Silva 80.000 familier rett til å rydde land. Det var innfrielse av et gammelt valgløfte om å tilby fattige rettigheter til landområder. Det var i praksis staten som var den store skogbrenneren.

Fra 2005 begynte man aktivt å bekjempe ulovlig avskoging. Fra 2005 til 2016 var tendensen at Brasil ville gå mot null. Så når for eksempel Faktisk.no skriver at det ikke er rekordmange branner i Amazonas, er det som å si at Andreas Thorkildsen kastet kortere enn Terje Pedersen i spyd uten å forstå at reglene er endret.

Bolsonaros drøm er den samme som militærdiktaturets: Nemlig å utnytte de 23.000.000.000.000 dollarene de mener ligger i verdier der, ifølge tidligere forsvarssjef og nåværende sikkerhetsrådgiver for Bolsonaro, general Villas Boas. Det er over 21 ganger verdien av det norske oljefondet. Regjeringen Bolsonaro har en intern plan for hvordan de skal bygge ut flere demninger og infrastruktur for å legge til rette for utstrakt mineralutvinning og bosetting, og de har pekt ut frivillige organisasjoner (NGO-er) og den katolske kirken som fienden.

Om det er 10 prosent mer avskoging, 20 prosent eller mer som skal til før vippepunktet er nådd, skal være usagt. Bolsonaro bryr seg ikke, og både miljøministeren og utenriksministeren mener global oppvarming er en kulturmarxistisk konspirasjon.

Det ser ikke så lyst ut for Amazonas.

Kriminalitet og straffefrihet

De senere år har volden økt i Amazonas. Urbefolkningen rammes hardt, det samme med lokale klimaaktivister og miljøvernere. Ifølge Global Witness har Brasil i flere år toppet listene sammen med andre regnskogland over antall drap på miljøaktivister.

Det føderale politiet i Brasil forteller at årets skogbranner var resultat av organisert kriminalitet, der rekrutteringen har foregått via sosiale medier. De siste årene har vi også sett angrep på føderale agenter og representanter for miljøverndirektoratet Ibama. Utstyr, kjøretøy og bygninger er satt i brann.

Bolsonaro og miljøvernminister Salles har prøvd å legge skylden på NGO-er fordi de angivelig ønsker å skade Brasils omdømme og eskalere konflikter. Uten et fnugg av bevis.

Mer alvorlig er at regimet systematisk bygger ned overvåking og kontroll. Bolsonaro mener at Ibama driver «bøteindustri», altså skriver ut bøter i hytt og vær. Det mangler ikke på bøter. Men store selskaper bruker heller rettssystemet, vel vitende om at tiden er på deres side. Blant de som bruker denne taktikken er Hydros gamle samarbeidspartner Vale. Først i forbindelse med nedstengingen av Alunorte i februar betalte Hydro en gammel bot fra et utslipp i 2009. Til sammen har Ibama utestående 135 milliarder kroner i ubetalte bøter. Ifølge Intercept Brasil tilsvarer dette 174 år av det gjennomsnittlige bidraget hvert år via Amazonasfondet, som hovedsakelig er finansiert av Norge. Brorparten av bøtene er gitt for ulovlig virksomhet i Amazonas.

Bolsonaro, som sjøl er bøtelagt for ulovlig fiske, har sagt at han ikke vil kreve inn disse.

Er det håp?

Brasil er en svært lukket økonomi, på linje med Nord-Korea, ifølge den norske Brasil-kjenneren og tidligere sentralbanksjef for Island, Svein Harald Øygard. De viktigste eksportinntektene kommer fra råvareproduksjon av mineraler og landbruk. Begge disse industriene har med god grunn vært utpekt som hovedfiendene av dem som er opptatt av å bevare regnskogen.

Nettopp internasjonaliseringen av disse industriene gir likevel et visst håp for framtiden. Personlig har jeg ment at det kanskje har gjort mer skade enn nytte å ensidig kritisere landbruket. Et intervju Yale Environment 360 gjorde i september med Brasils fremste ekspert på Amazonas, Carlos Nobre, bør være obligatorisk lesning. Her utdyper han hvor nært vippepunktet vi er før store deler av Amazonas forvandles til savanne, og at denne utviklingen forsterkes av den globale oppvarmingen. Men Nobre sier også:

«Bolsonaro er støttet av Brasils agrobusiness. Og for første gang har lederne for den moderne landbruksindustrien begynt å snakke åpent. De har innsett at de vil miste internasjonal støtte. De risikerer at de ikke vil få eksportere mesteparten av sine produkter. Så de har hevet stemmen. En gruppe kalt den brasilianske koalisjonen for klima, skog og landbruk ga en uttalelse til presidenten. De sier: Null avskoging. De er så bekymret at de for første gang i brasiliansk historie snakker ut.»

Bolsonaro og hans kumpaner tror kanskje ikke på klimaendringer, de hater virkelig NGO-er og mener at miljø er kulturmarxisme. Bolsonaros drøm om å utnytte Amazonas er en drøm om fantasillioner. Brasiliansk landbruk har en fantastisk framtid utenom Amazonas. En drøm langt der framme, men realiteten er at han er ferdig som president om han mister støtten fra landbruket. Fortsatt er det altfor mange der som tror at de kan ture fram som før, ja endog at de har fått blankofullmakt til å svi av litt ekstra skog, men dette endrer seg nå. Om man er litt optimist.

Som Nobre nevner kan for eksempel soyaavlingen fordobles med bedre teknologi og mer effektiv produksjon. Det gjelder også for andre deler av landbruksproduksjonen.

Fra planteskolen Acai i Acre, Brasil, der et statlig prosjekt for skogplanting pågår. (Foto: Kate Evans/CIFOR. CC: by-nc-nd)

Brasil trenger å åpne opp økonomien. I sommer ble det klart at både EU og deretter EFTA inkludert Norge har et utkast ferdig til frihandelsavtale med Mercosur. Mercosur er et handelssamarbeid mellom Argentina, Uruguay, Paraguay og Brasil. Hva som står i avtaleutkastene, er ikke offentlig.

Bolsonaros diverse krumspring får stor oppmerksomhet i mediene både i Brasil og internasjonalt. For den som følger ekstra nøye med har han i realiteten mistet flertallet han hadde i kongressen. Hans eget parti er i ferd med å revne på midten. Et parti med stor fjøslykteffekt slåss internt om penger og posisjoner i en Bolsonaro-fløy og en anti-Bolsonaro-fløy. Sjøl åpner han for at han kan bli en partiløs president. Mer moderate høyrepartier har tatt kontroll i kongressen.

Samtalene mellom Mercosur og EU har pågått i 20 år. Derfor er det interessant å lese hvordan senatet omtaler Mercosur-situasjonen på sine nettsider (portugisisk), fordi det sannsynligvis er de som vil måtte bringe avtalen i havn:

«To måneder etter all entusiasmen etter kunngjøringen i Brussel, møter den politiske og diplomatiske arenaen allerede sin første ildprøve. Og det er Brasil som er i sentrum for krangelen. Landets opptreden innen miljøspørsmål etter brannene i Amazonas får mye kritikk av europeerne som reiser spørsmål i tilknytning til handelsavtalen som binder landene til en uforbeholden forpliktelse til å nå målene i Paris-avtalen.»

Det er ingen tvil om at flertallet i senatet er villig til å strekke seg langt for å bidra til at avtalen blir en realitet. En del produkter vil bli kvotebelagt. Men totalt vil 96 prosent av landbruksproduksjonen i Mercosur kunne tilbys til EU. Og representanten for den største landbruksorganisasjonen i Brasil, Ligia Dutra, sier at man må rydde opp i eget hus og gjøre det man kan for å utnytte det vinduet som har åpnet seg nå.

Nå er det riktignok uenighet mellom Frankrike på den ene siden og Tyskland og Storbritannia om hvorvidt de skal bruke konkrete sanksjoner mot for eksempel økning i skogbranner i denne handelsavtalen, men anledningen for å kunne presse Brasil i miljøspørsmål er her nå. Derfor mener i hvert fall jeg at det er kontraproduktivt å skulle straffe Bolsonaro ved ikke å innlede forhandlinger, slik en del har tatt til orde for. Brasil har også innledet samtaler med USA om frihandelsavtale. Praten som Bolsonaro vil ha med Trump og USA vil neppe fokusere særlig på miljø, effektivisering og produksjonsstandarder.

Økt gjengroing?

EU/EFTA kan bidra til å presse landbruksprodusentene sør for Amazonas. En høyere pris for landbruksprodukter vil gjøre det mer attraktivt å satse på teknologi og utvikling istedenfor en variant av det gamle svedjebruket. Å svi av skogen er fortsatt fattigmannsmetoden. Og flere av brannene utviklet seg fra å være lovlige til å bli ulovlige fordi man ikke har ressurser for kontrollert brenning.

Store institusjonelle investorer har gitt klar beskjed om at de ikke vil finansiere virksomhet som fører til avskoging. Både pisk og gulrot funker.

Det fins allerede store områder som er ryddet, men ligger mer eller mindre brakk fordi man har funnet nye beitemarker. Tiltak for at naturen igjen skal overta trenger ikke koste så mye, ifølge Nobre. Mange av de som bor i Amazonas i dag er blant Brasils aller fattigste. For dem er ikke spørsmålet om verden går under på grunn av global oppvarming en gang i framtida, for dem går verden under om de ikke kan skaffe ungene mat i morgen og overmorgen. Store skogplantingsprosjekt er et bedre alternativ enn at de rydder skog sjøl. Og som historien har vist, foregår gjengroingen raskt.

Og kanskje blir Europa litt kaldere igjen.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.