18 tiltak for god klimapolitikk etter valget

Tirsdag etter kommune- og fylkestingsvalget forhandler partiene om posisjoner, makt og politiske samarbeidsavtaler for å danne flertallskoalisjoner. Her er ideer til en god klimapolitikk i de kommende fire årene.

Lokalpolitikerne som velges inn 14. september har mange muligheter til å drive en aktiv klimapolitikk. Her er 18 tiltak fordelt på seks områder – fra planarbeid til næringsliv, samferdsel, oppvarming, mat og investeringer.

Etablere systematisk klimaplanarbeid

1. Miljøsertifisering av egen virksomhet i 2016
Det koster lite, men endrer tankegangen mye, både for medarbeidere og politikere. Selve sertifiseringen gir et miljø- og klimaløft. Og når neste års klima- og miljøhandlingsplan skal vedtas sammen med neste års budsjett, er det lettere å tenke på og ivareta klima og miljø samtidig. Drammen kommune og Hordaland fylkeskommune er gode eksempler på miljøsertifisering med Miljøfyrtårn.

2. Klimaplanen skal ha status som overordnet styringsdokument fra 2016
En revidert klima- og energiplan skal vedtas som overordnet styringsdokument som heretter er førende for all kommunal drift, planlegging, utvikling og budsjettarbeid. Det skal årlig vedtas en klima- og miljøhandlingsplan med tiltak som kan forventes å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i tråd med togradersmålet. Oslo kommune er kanskje de som er nærmest dette.

3. Det må hvert år settes av nødvendige midler og tidsressurser til klimatiltakene
Alle norske kommuner har vedtatt en energi- og klimaplan. I de fleste kommuner ligger denne i en skuff. Nøkkelen til å unngå dette er punkt 1 og 2 i denne lista sammen med et årlig budsjett for klimaplanen. Et godt eksempel på en mindre kommune som har lykkes med å ha en aktiv klimaplan pga. et årlig budsjett, er Vaksdal kommune.

4. Hvert fylke skal ha et forpliktende klimagassbudsjett i CO₂-ekvivalenter fra 2016
SSB utarbeider årlig statistikk med fylkesfordelte klimagassutslipp. Det skal stilles krav om et klimabudsjett i CO₂-ekvivalenter ved alle større samferdselsprosjekt og utbyggingsprosjekt som krever byggetillatelse. Det skal påses at det totale budsjettet for årlige reduksjoner i klimagassutslipp overholdes i henhold til vedtatt klimaplan.

5. Fremme nødvendige klimatiltak regionalt og nasjonalt 2016-2019
Ofte er tiltak på regionalt eller nasjonalt nivå nødvendige for å få tilstrekkelige utslippsreduksjoner lokalt. Kommunene i Østfold sitt klimasamarbeid gjennom fylkeskommunen er et godt eksempel på regionalt samarbeid. Klimaråd Hordaland er et annet godt eksempel. Klimarådet har sendt sju brev til politikere på Stortinget og nasjonale myndigheter med henstillinger i klimapolitikken, og alt de har foreslått er i dag nasjonal klimapolitikk!

Grønt skifte i næringslivet

6. Bli med i klimapartnersamarbeid for et grønt skifte fra 2016
Det startet med Klimapartnere Agder. Det er et avtalefestet samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, høyskoler og private virksomheter om årlige reduksjoner i klimagassutslipp og samarbeid for å skape et grønt skifte i næringslivet. Det fortsatte med Klimapartnere Hordaland. Modellen fungerer. Tiden er inne for at alle fylkeskommuner etablerer klimapartner-samarbeid. Dette kan bli Norges største klimadugnad og viktigste offentlig-private samarbeid for et grønt skifte i Norge.

7. Systematisk rutine for og prioritering av grønne innkjøp fra 2016
Gjennom en systematisk rutine for miljøansvar og vekting av miljø- og klimahensyn i innkjøp kan norske kommuner og fylkeskommuner kjøpe et grønt skifte i næringslivet ved hjelp av de over 400 milliarder kroner det kjøpes for hvert år. Trondheim kommune er et godt eksempel på vekting av miljø i anbud og innkjøp. Hordaland fylkeskomme har innført systematisk rutine og integrering i maler og kontrakter av miljøhensyn i anbud og innkjøp.

Klimagassreduserende samferdselsstrategi

8. Innføre klimavennlig samferdselsfilosofi fra 2016

  • Fundamentet er å unngå vekst i biltrafikken gjennom samordnet areal- og transportplanlegging og fortetting i bykjerner, tettsteder og langs kollektivakser.
  • Større veiprosjekter under planlegging som øker veikapasitet og framkommelighet for privatbiler inn til bykjernen og tettstedet bør legges på is og pengene omfordeles til miljø- og klimavennlige samferdselsprosjekter.
  • De større samferdselsprosjektene vi trenger er av typen jernbane, høyhastighetstog, bybane, hengebane, trolleybuss, kollektivfelt forbi bilkøer, utslippsfrie ferger og hurtigbåter og liknende som skaper høyverdig kollektivtransport og null utslipp.
  • Av større nye veiprosjekter bør bare ringveier og omlegging av hovedveier utenom byer og tettbebygde strøk gjennomføres, så man i neste omgang kan få bilfrie sentrumskjerner og tettsteder.
  • Køproblemer løses gjennom veiprising, parkeringsrestriksjoner, bedret kollektivtransport og offentlig organisert og belønnet samkjøring med mobilapp, med videre, ikke veiutbygging.
  • Dårlig kollektivtilbud i landlige områder løses ved å legge til rette for lav- og nullutslipps privatbilisme kombinert med offentlig organisert og belønnet samkjøring med mobilapp, kollektivtaxi, bestillingsbuss o.l. Problemet i landlige områder er ikke transportkapasiteten, men at man ikke får sitte på.

9. Vedta samferdselsstrategi i 2017 for fossilfrie bykjerner og lokaltrafikk fra 2025
Den teknologiske utviklingen har kommet så langt at det er realistisk med null utslipp av klimagasser og annen forurensning fra all kollektivtransport på land og sjø og lokaltrafikk i bykjerner og tettsteder fra 2025. Fossilbiler skal ikke lenger få kjøre i sentrum fra 2025.

10. Årlige midler i budsjettet fra 2016 til infrastruktur for lav- og nullutslippskjøretøy
Alle tettsteder, nærsentra og bydeler må i samarbeid med næringsliv og private få normalladestasjoner i løpet av fireårsperioden. Alle regionale sentra skal ha hurtigladestasjon for elbiler innen 2017. Alle fylkessentra skal innen 2018 ha hydrogenfyllestasjon for hydrogenbiler, som kan bli en like stor suksess som elbiler. De har over 400 km rekkevidde, fyller tanken på 3 minutter og drivstoffet koster ikke mer i kroner og energi enn fossilbiler.

11. Fullføre miljø- og klimavennlige samferdselsprosjekter hvert eneste år
Hvert år skal samferdselsprosjekter gjennomføres som fjerner de verste flaskehalsene og øker tilbud og framkommelighet for kollektivtransporten. I løpet av fireårsperioden skal det etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett mellom sentrum i kommunen og de viktigste omliggende boligområder, skoler og andre knutepunkt. Større byer skal også ha tverrgående gang- og sykkelveinett og kollektivtilbud.

12. Lavutslippshavn fra 2016 og nullutslippshavn fra 2025
I 2016 vedta nye havneavgifter med lavere satser for lavutslippsfartøy samt en opptrappingsplan for havneavgiftene for miljøuvennlige fartøy. I 2017 vedta en plan for full elektrifisering av havnen slik at alle fartøy fra 2025 vil være pliktige til å benytte landstrøm når de ligger til kai. Kristiansand er eksempel på bruk av havneavgifter som virkemiddel, og Bergen havn har begynt å tilby landstrøm.

Utslippsfri oppvarming

13. Utslippsfri oppvarming av kommunale bygg i løpet av fireårsperioden
Oppvarming av kommunale og fylkeskommunale bygg med fossile energikilder skal fases ut i løpet av fireårsperioden. Planen for dette skal lages og vedtas i 2015. Oslo kommune har forbilledlig gått foran på dette området.

14. Kjøpe garantert fornybar strøm fra 2016
Det skal fra 2016 kjøpes opprinnelsesgarantier for strøm, noe som ifølge EU-regelverket er vilkåret for å kunne deklarere strømmen som fornybar. Kostnaden ved dette er så lav at det kan tas av det ordinære driftsbudsjettet. Norge kan ikke lenger selge sine opprinnelsesgarantier til utlandet, og samtidig regne egen strøm som fornybar. Dette er dobbeltregning og dobbeltmoral. Kommunale og fylkeskommunale partnere i Klimapartnere Agder er de gode eksemplene her.

Klimavennlig mat

15. Kjøttfri mandag fra november 2015
Innføring av kjøttfri mandag på alle kommunale kantiner og skoler og at det er et vegetarisk tilbud på kantinene. Vedtak om dette i november 2015 er det første signalet om en ny og alvorlig ment klimapolitikk i kommunen og fylkeskommunen.

16. 15 prosent økologisk mat fra 2016
Det skal i tråd med nasjonalt vedtak innføres 15 prosent økologisk mat i kantiner og kommunalt serverte måltider. Nødvendige midler settes av til de noe økte kostnadene ved dette. Forsvarets kantiner er det gode foregangseksemplet på dette området.
Fossilfrie investeringer og forebyggende klimatilpasning

17. Fossilfrie investeringer og pengeplasseringer fra 2017
Kommunen og fylkeskommunen skal på tilsvarende måte som Eid kommune sørge for at pensjonsfond, oppsparte/plasserte likvide midler, aksjeposter m.v. ikke er investert i selskap som driver med utvinning, produksjon og distribusjon av fossile brensel. I stedet skal midler søkes plassert på en måte som fremmer det grønne skiftet i næringslivet.

18. Føre var og kunnskapsbasert klimatilpasning
Kommunen skal i 2016 gjennomføre en kartlegging og rangering av de største risikoene som våtere og villere vær og uvanlig tørke kan skape i kommunen form av flom, ras, stormflo, orkanherjinger og brann. Fra 2017 skal det årlig settes av midler til å fjerne eller redusere disse risikoene.

Kilder

Noen av kunnskapskildene for disse klimatiltakene:

a