Et felles Nordnett vil kunne spille en avgjørende rolle i effektivisering, digitalisering, klimakutt og grønn industribygging. Vi er sterkere sammen i Norden og kan være gamechangeren i den grønne omstillingen.
Wealthy Norway gladly projects a squeaky green image to the wider world. But Norway can not be a world leader in climate protection without gradually winding down its fossil fuel extraction industry – starting now.
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.
Den nye presidenten i Brasil har sagt han vil føre en politikk som etter all sannsynlighet vil lede til økt avskoging i Amazonas. Det får konsekvenser for Norges regnskogspolitikk og klimapolitikk. Klarer vi ikke å redde regnskogen, er det bare å glemme målsetningene i Paris-avtalen.
Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.
– Forsking viser at regulering av vassdrag har forhindra flaumar. Lågare skatt på vasskraft vil utløysa nye tiltak mot flaum i regulerte vassdrag, skriv Olav Osvoll i BKK.
Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.
Jair Messias Bolsonaro blir etter alle solemerker president i Brasil. Han vil ta landet ut av Paris-avtalen og åpner opp for langt mer avskoging i Amazonas. Landbruk- og kvegindustrien tror på gode tider, men kan møte internasjonale sanksjoner.
Eivind Trædals nye bok er rene gravskriften over norsk petroleumsindustri, og vil farge debatten som nå tvinger seg frem her til lands.
Når det skal lages ren hydrogen i store volumer, er gass og karbonfangst langt billigere og bedre enn å bruke elektrolyse og fornybar energi.
Veien til et klimavennlig energisystem er ikke en smal sti, men et retningsvalg der vi må klare å ha mange tanker i hodet samtidig.
Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.
I sin modige og ambisiøse bok «Jakten på den grønne lykken» vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
NTNU og SINTEFs forslag om å produsere hydrogen av naturgass er feil vei å gå. Europa bør heller satse på elektrifisering og bruke norsk gass til kraftproduksjon.
Opprinnelsesgarantier på fornybar strøm skaper milliardinntekter for norske aktører.
Hvilke verdier ligger til grunn for den politikken vi fører? Og hvordan kan et enkelt begrep potensielt føre til forskjellig politikk, avhengig av hvem som bruker det?
Personlig har jeg aldri lest et mer rystende kampskrift enn «Hva skal vi svare våre barn?» Og motforestillingene veller opp i meg.
Med planene for Hywind Tampen kan Equinor ta nok et steg mot konkurransedyktig flytende havvind, men det gjenstår å se om prosjektet lar seg realisere i Norge.
Den teknologiske utviklingen fortsetter i rivende fart. Derfor kan vi være optimister.
