Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
Britisk kjernekraft er en trussel mot Norge. Et utslipp fra Sellafield-anlegget ville kunne medføre store skader her i landet. Med våre store fornybarressurser kan Norge hjelpe britene til å bli kvitt kjernekraften sin.
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
Den voldsomme veksten i elbilsalget viser at det er på tide å legge en plan for hvordan subsidiene skal trappes ned og inntektene vris mot enda mer miljøvennlige transportformer. Vi trenger rett og slett ikke å bruke så sterke virkemidler for å nå målene våre.
Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Usunt kosthold tar liv. Et prosjekt viser i praksis hvordan folk kan «dyttes» i sunnere retning – uten at de fratas valgfriheten.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.
Testsenteret for CO2-håndtering på Mongstad er en internasjonal suksess. Er regjeringen villig til å bidra til investeringene som trengs til fullskala-prosjektene i tre norske industribedrifter – og sikre «månelandingen»?
Kjetil Lund fremmer en oppsiktsvekkende, for ikke å si lettere komisk, påstand i sitt innlegg i debatten om ACER, Norge og EU.
Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.
Tanken om at alle CO2-utslipp alltid må prises likt er ikke lenger enerådende blant samfunnsøkonomer. Noen ganger må vi faktisk trå til med subsidier for å oppnå den endringen vi ønsker. Dette slår grønn skattekommisjon fast.
Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.
Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.
Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.
Det er en positiv endring på gang i Norge når det gjelder matsvinn. Folk er engasjerte, de ønsker å forandre en dårlig trend med mye matkasting. Vi kan bli en nasjon av matreddere.
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.
