Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.
Hver sjette norske laks flys til Asia og USA. Laksenæringen har store ambisjoner for vekst i denne eksporten. Hva er klimakonsekvensene?
Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?
Vindmøllene er i ferd med å få sitt gjennombrudd i Norge. Men det er ikke sikkert taktskiftet representerer en ny normaltilstand.
Equinor mener Europa trenger lavutslippsløsninger som hydrogen basert på naturgass med karbonfangst og -lagring – i tillegg til vind, sol og batteriløsninger.
Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Byrådet i Oslo går inn for å slå sammen Norges største nettselskap Hafslund AS og Norges nest største kraftselskap E-CO Energi Holding AS i ett konsern under én felles ledelse. Hadde det nye konsernet vært notert på Oslo børs, ville det trolig vært blant børsens ti største selskaper.
Hvor tydelig vil Norge merke følgene av klimaendringer andre steder på kloden? En rapport EY har laget for Miljødirektoratet tegner et altfor optimistisk bilde.
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.
– Om vi legger til grunn at verden gjør alvor i at jorda ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere, og styrer etter et scenario om å nå målet med 2/3-sannsynlighet, så er våre fremtidsscenarioer for CCS moderate og realistiske, skriver Sigmund Størset.
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Vannkraften gir Vestlandet et konkurransefortrinn i utviklingen av fremtidens næringsliv. Det må vi utnytte når nye næringer etter hvert skal overta for olje og gass. En grønn omstilling av økonomien krever ambisiøse klimamål og politiske føringer som stimulerer til ønsket utvikling.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
Britisk kjernekraft er en trussel mot Norge. Et utslipp fra Sellafield-anlegget ville kunne medføre store skader her i landet. Med våre store fornybarressurser kan Norge hjelpe britene til å bli kvitt kjernekraften sin.
Det er nødvendig med tillit mellom aktørene for å oppnå effektiv innsats mot klimaendringer. Årets Business for Peace-konferanse setter søkelys på hvordan tillit kan bygges – mellom land og mellom næringsliv og politikk.
