De fattige rammes hardest av klimaendringene. Flere land må øke sitt bidrag til finansiering av klimatiltak i utviklingsland, og en større andel må gå til klimatilpasning, skriver utviklingsministrene fra Danmark, Norge og Sverige.
Karbontoll er en god idé, men det er noen djevler i detaljene. Å påvirke utformingen av EUs karbontoll-regime blir svært viktig for Norges neste regjering.
Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft.
Denne utgaven handler om signalene fra G7-toppmøtet, om karbontoll i EU – om Tina Brus energimelding, og at havvind nå endelig ser ut til å ta av i Norge.
Praktisk miljøpolitikk består alltid av virkemidler fra en mangslungen verktøykasse, og er i dette nokså forskjellig fra økonomilærebokens «alt som kreves er en pris på utslipp».
Equinor tar nå såpass store steg i fornybar retning at også en rødgrønn regjering trolig vil holde fingrene av fatet. Men at Equinors klimamål gir rom for fortsatt vekst i olje og gass er et valg som neppe vil stå seg så lenge.
Nytt krav til finansansatte: Nå må de kartlegge kundenes preferanser innen bærekraft i forbindelse med blant annet rådgivning om investeringer. Endringen er del av en tiltakspakke fra EU-kommisjonen som skal bidra til økt flyt av kapital til bærekraftige investeringer.
På tampen av stortingsperioden leverer Erna Solberg og Tina Bru en stortingsmelding som lemper det vanskeligste spørsmålet over til neste skift: Hvordan «klimatilpasser» Norge oljepolitikken?
Equinor bevilger seg et «romsligere» utslippsbudsjett i #Energyperspectives enn IEA gjør i sitt netto null-scenario. Da blir det plass til mye mer olje og gass.
En karbontoll (CBAM) i EU kan stikk i strid med hensikten føre til økt karbonlekkasje, tap av grønne høykompetansejobber i Europa og Norge – og høyere globale CO2-utslipp, skriver Jostein Røynesdal og Rønnaug S. Mysterud i Hydro.
Vi har mye å lære fra oljeindustrien i overgangen til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn, men det er også grenser for hvor viktig oljeindustrien kan bli i dette arbeidet fremover.
Enighet og strid: Det blir moms på dyre elbiler, men hvordan skal en rødgrønn regjering håndtere EØS og det øvrige mylderet av EU-politikk på klima- og energifeltet?
Denne utgaven av Klimalederen handler om harde slag mot «big oil», om problemer som venter når EU skjerper klimamålene – og om LO og NHOs rop på staten.
LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform er et stort rop på staten. Det trengs mye politikk og penger for å realisere den grønne omstillingen arbeidslivets parter nå går inn for.
Vil utslipp fra bioenergi fortsatt bli regnet som «null», eller kommer det regler som viser de faktiske utslippene når biomasse brennes i kraftverk?
Halvannet år etter at nederlandsk Høyesterett i den banebrytende Urgenda-avgjørelsen påla staten å kutte nasjonale utslipp, har en domstol i Haag skrevet historie på ny. Dommen mot Shell kan bane vei for nye klimasøksmål mot selskaper.
Det er ikke å vente at Høyre og Arbeiderpartiet endevender oljepolitikken over natten, men før Glasgow-toppmøtet må Norges oljepolitikk være bragt i samsvar med IEA-rapporten om netto null.
Denne utgaven av Klimalederen er i sin helhet viet til spesialrapporten fra IEA om hvordan verdens energisystem kan legges om og komme til netto null i 2050 – i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.
Det fundamentalt nye i IEAs net-zero rapport er at det ikke er behov for investeringer i ny produksjon av olje, kull og gass. Hva blir norske myndigheters svar på at det holder å tømme varelageret?
