Etter oljen skal vi leve av … mer olje?
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Norsk olje og gass er blitt oljebransjens komiske Ali.
Den lange veien til IRENA
En tysk foregangsmann, fossile motkrefter og atomlobbyen: Historien bak etableringen av IRENA, det internasjonale byrået for fornybar energi.
Parisavtalen og oljeeksporten
Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.
ACER får mindre makt enn enkelte fryktet
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Statens pensjonsfond utland bør brukes som et viktig virkemiddel i klimapolitikken
Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.
Hvem skal betale for laksens klimautslipp?
Hver sjette norske laks flys til Asia og USA. Laksenæringen har store ambisjoner for vekst i denne eksporten. Hva er klimakonsekvensene?
Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld
Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?
Nasjonal ramme for mer vindkraft?
Vindmøllene er i ferd med å få sitt gjennombrudd i Norge. Men det er ikke sikkert taktskiftet representerer en ny normaltilstand.
Hydrogen fra gass: En kostnadseffektiv vei for Europa
Equinor mener Europa trenger lavutslippsløsninger som hydrogen basert på naturgass med karbonfangst og -lagring – i tillegg til vind, sol og batteriløsninger.
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem og hva er konsekvensene for Norge?
Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Derfor slår vi sammen Hafslund AS og E-CO Energi AS
Byrådet i Oslo går inn for å slå sammen Norges største nettselskap Hafslund AS og Norges nest største kraftselskap E-CO Energi Holding AS i ett konsern under én felles ledelse. Hadde det nye konsernet vært notert på Oslo børs, ville det trolig vært blant børsens ti største selskaper.
Klimaendringene – litt negativt eller livsfarlig?
Hvor tydelig vil Norge merke følgene av klimaendringer andre steder på kloden? En rapport EY har laget for Miljødirektoratet tegner et altfor optimistisk bilde.
Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Norge kan ikke skulke mat-dugnaden
Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.
Ikke oppblåste tall i CCS-rapport fra SINTEF
– Om vi legger til grunn at verden gjør alvor i at jorda ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere, og styrer etter et scenario om å nå målet med 2/3-sannsynlighet, så er våre fremtidsscenarioer for CCS moderate og realistiske, skriver Sigmund Størset.
Vi kan ikke for alltid betale oss vekk fra klimaansvaret
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå
Vannkraften gir Vestlandet et konkurransefortrinn i utviklingen av fremtidens næringsliv. Det må vi utnytte når nye næringer etter hvert skal overta for olje og gass. En grønn omstilling av økonomien krever ambisiøse klimamål og politiske føringer som stimulerer til ønsket utvikling.
EUs tiltak for en bærekraftig finanssektor
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Rakner enigheten om klimasamarbeid med EU?
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Teknologi og forskning: Hvilke muligheter finnes for lavere utslipp fra luftfarten?
Dagens virkemidler er ikke tilstrekkelige om vi skal få til et nødvendig skift mot langt lavere utslipp i luftfarten. Det mangler ikke på politisk støtte i form av intensjoner, men den praktiske gjennomføringen krever mer kraft.
