#Klimafrokost om Equinors klimaproblemer - Energi og Klima

#Klimafrokost om Equinors klimaproblemer

Opptak av #Klimafrokost om Equinors klimaproblemer og statens strategi som eier. Hvilket handlingsrom har staten som storkapitalist og majoritetsaksjonær i Equinor?

Equinor produserer mer olje og gass enn noen gang. Selskapet farter verden rundt for å lete etter fossile ressurser, mens ambisjonene i det fornybare – tross offensiv markedsføring – fremdeles er forsiktige. Mens Equinor sikter mot en fornybarportefølje på 4–6 GW i 2026, er danske Ørsteds mål 20 GW i løpet av de neste fem år. 

Dette var tema for årets første #Klimafrokost som gikk av stabelen i Rococosalen på Grand Hotel i Oslo fredag 28. februar kl. 08–10.

Innledere og deltagere i samtalene:

  • Aage Borchgrevink (forfatter av boken «Giganten – fra Statoil til Equinor, historien om selskapet som forandret Norge»)
  • Bård Lahn (forsker i CICERO)
  • Anders Bjartnes (redaktør for Energi og Klima)
  • Bård Glad Pedersen (informasjonsdirektør i Equinor)
  • Kari E. Kaski (stortingsrepresentant for SV)
  • Kjetil Kjenseth (stortingsrepresentant for Venstre)
  • Espen Barth Eide (stortingsrepresentant for AP)
  • Arild Hermstad (nasjonal talsperson for MDG).

Mer om temaet: Gjennom eierskapet i Equinor har staten ansvar for at selskapet fremdeles investerer store penger i olje- og gassfelt internasjonalt. Men presset mot fossile selskaper om å investere i tråd med målene i Paris-avtalen, øker. Anslagene for hvor lite olje og gass det kan være plass til i et 1,5-gradersscenario forteller oss om økende risiko for å ende opp med investeringer som blir verdiløse. I lys av energiomstillingen er det ikke sikkert at Equinor og staten som majoritetsaksjonær har sammenfallende interesser.  

På #Klimafrokosten spør vi: 

  • Hvordan kan Equinors portefølje vris for å harmonere bedre med klimamålene? 
  • Kan et krav til selskapet være at nyinvesteringer må skje i prosjekter som er et positivt bidrag til klimamålene – og ikke omvendt? 
  • Er det i statens interesse at Equinor pløyer ned store summer årlig på å lete etter olje verden rundt – eller er det først og fremst til fordel for kortsiktige aksjonærer og selskapets ledelse? Er staten bedre tjent med å kreve større utbytte? 
  • Hvilket handlingsrom har staten som storkapitalist og majoritetsaksjonær i Equinor? Hvilke alternativer har Norge/staten? Mer aktivt eierskap? Delvis nedsalg? Splitting i flere selskaper? 

Arrangementet er gratis og er et samarbeid med vår støttespiller Kavlifondet

Vi støtter Energi og Klima:
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.