Bygg - Energi og Klima

Bygninger må bli mer energieffektive

Nye bygg må være energieffektive og bygges med klimavennlige materialer. Eldre bygg må renoveres. Energien som brukes til oppvarming og kjøling må bli utslippsfri.

Ekstrem hete i mange deler av verden i 2018 bidro sterkt til økt strømforbruk til kjøling. FOTO: STOCKSNAP • PIXABAY

I dag står direkte utslipp fra bygg for ni prosent av globale klimagassutslipp. Regnes de indirekte utslippene med, som fra kraftproduksjon til oppvarming samt utslippene fra byggindustrien, utgjør sektorens utslipp opp mot 40 prosent.

Den lange levetiden som bygg og annen infrastruktur i sektoren har, gjør at det er viktig med umiddelbar handling, poengterer FNs klimapanel i sin 1,5-gradersrapport. Dette gjelder både den ventede store veksten i nybygg i utviklingsland og renovering av eksisterende bygningsmasse i de rikere landene.

Frem mot 2050 vil bygningsmassen nesten doble seg på verdensbasis, ifølge Global Alliance for Buildings and Construction (Global ABC) – et internasjonalt samarbeidsprosjekt som arbeider for å kutte klimagassutslippene fra bygningssektoren. Norge er blant 27 land som deltar, i tillegg til en rekke organisasjoner og selskaper.

I de kommende tiårene må mye klaffe. Byggematerialer som stål og sement må produseres med stadig synkende utslipp, og det bør også bygges mer med tre og andre materialer med lavere utslipp.

Parallelt må avkarboniseringen av andre sektorer lykkes. Kraftproduksjonen må over på sol, vind og andre fornybare kilder. Det samme med varmeproduksjon, enten det skjer lokalt i bygget eller via fjernvarmenett. Da vil de indirekte utslippene falle kraftig.

De siste par årene har utslippene fra byggsektoren økt. Årsakene er flere: Etterspørselen etter elektrisitet til bygninger – til kjøling, husholdningsutstyr m.m. – har økt raskere enn avkarboniseringen av el-produksjonen.

Ekstrem hete i mange deler av verden i 2018 bidro sterkt til økt strømbruk til kjøling, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Samlet sett mener IEA at sektoren ikke ligger an til å levere sitt bidrag til å holde global oppvarming under 2 °C. Mange utviklingsland med høy byggeaktivitet henger etter med å skjerpe sine byggeforskrifter. Investeringene i energieffektive tiltak i bygg vokser også for sakte.

Et intensivt arbeid med energieffektivisering i byggsektoren vil ha mange positive effekter, også utover reduserte klimagassutslipp. Boliger og annen essensiell infrastruktur oppgraderes, det kan tas kloke grep for klimatilpasning, og ikke minst vil det skapes mange arbeidsplasser.

Den luftkjølte fellen

Med sine nær 1,4 milliarder mennesker opplever India sterk økonomisk vekst og har nylig blitt verdens raskest voksende byggmarked, ifølge IEA.

Betong står særlig sterkt som byggemateriale i India, og etterspørselen øker. Levekårene er i bedring – tidlig på 2020-tallet skal alle indere ha fått tilgang til elektrisitet.

Noe av det folk vil bruke strøm til, er kjøling av luften i boligen (air condition-anlegg). Deler av India har allerede ekstremt varme somre, og heten vil bare bli verre i løpet av århundret. Tilgang til kjøling vil bli livsnødvendig for mange. I dag er det bare syv prosent av indere som har air condition hjemme. Det ventes dramatisk vekst i etterspørselen, og mange vil kjøpe de billigste produktene, som er lite energieffektive. Det blir behov for mye ny kraftproduksjon og utbygging av nettet.

Indiske myndigheter prøver å takle dilemmaet ved å utarbeide planer for kjølebehovet og sette nye krav til air condition-anlegg. Raske og effektive tiltak kan spare India for enorme investeringer i ny kraftproduksjon og store utslipp, ifølge World Economic Forum.

2,8 milliarder mennesker bor i verdens varmeste regioner. Bare åtte prosent av dem har tilgang på luftkjølingsanlegg, mot 90 prosent i USA og Japan. 12 prosent av utslippene fra bygninger kommer allerede i dag fra kjøling. Problemet er altså globalt: Direkte og indirekte utslipp fra luftkjøling alene kan bidra med 0,5 grader global oppvarming innen 2100.