Trenger vi flere kabler til utlandet? - Energi og Klima

Trenger vi flere kabler til utlandet?

Nei. Norge kan ikke bli Europas grønne batteri, og flere kabler kan svekke forsyningssikkerheten.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 5 kommentarer

Norge har omlag 5000 MW utvekslingskapasitet til utlandet og samlet utgjør dette nesten 45 TWh. Med den nye kabelen til Danmark som ferdigstilles i løpet av neste år og nye kabler som planlegges mot England og Tyskland, vil kapasiteten øke til 7500 MW eller om lag 65 TWh, eller halvparten av norsk forbruk.

I 2012 satte Statnett eksportrekord av kraft på nesten 20 TWh på eksisterende nett mot utlandet. Selv med om lag 12 TWh i ny produksjon i Norge som forventes av det grønne sertifikatmarkedet, er det ikke behov for mer kapasitet ved rasjonell bruk av eksisterende infrastruktur. Dessuten er elektrifisering av sokkelen forventet å «spise opp» mye av de nye 12 TWh-ene. Et nytt smelteverk vil og kunne ta unna betydelig mengde kraft. Det vil være til fordel for distriktene så vel som det globale klimaet, all den tid vannkraft er ren kraft.

Allikevel har en rekke argumenter blitt brukt for å drive frem flere kabler og nett til utlandet, blant annet at Norge skal være Europas «grønne batteri» og at kabler skal styrke forsyningssikkerheten. Dette er vikarierende motiver.

Energiduellen: Kabler til utlandet

Les duellantens svar: Kari E. Kaski (Zero) sier ja til flere strømkabler til utlandet.

Les også: Alle energiduellene.

Når det gjelder det første argumentet: Norge kan aldri fungere som batteri for kontinentet. Norges tilgjengelige effekt utgjør helt ubetydelige mengder kapasitet sett opp mot Tyskland, England og Nederlands effektbehov.

Når det gjelder hensynet til forsyningssikkerheten, viser for det første analyser fra Energi Norge og Olje- og energidepartementets NOU at Norge går inn i en tid med kraftoverskudd. Følgelig så er import av kraft mindre sannsynlig enn på mange år, gitt at ikke all vår magasinkraft eksporteres for vinnings skyld. For det andre kan flere sjøkabler medføre en betydelig risiko, gi falsk trygghet og forverre forsyningssikkerheten. For det tredje vil tømming av flerårsmagasiner og annen kapasitet mot utlandet for vinningens skyld mest sannsynlig svekke forsyningssikkerheten, slik vi har sett tidligere. Sverige kunne ikke hjelpe oss med atomkraft i 2009/10 da vi forventet det som mest, noe som førte til nok en «kraftkrise» i energilandet Norge.

Videre er det slik at langtransport av kraft frem og tilbake mellom Norge og utlandet medfører store uønskede nettap. Hvor mange TWh dette vil utgjøre, vil variere med kraftprisene i de forskjellige regionene, men generelt er nettap elendig ressursforvaltning. Kortreist kraft er å fortrekke i de aller fleste tilfellene. Paradoksalt nok er det faktisk slik at norsk svingkapasitet kan legge til rette for økt produksjon og import av CO2-intensiv kullkraft, og kanskje gasskraft (hvis det skulle bli lønnsomt igjen i Europa). Hovedmotivet kan ikke være annet enn økte kraftpriser og profittmaksimering.

De som tjener på slike investeringer, kan sende regningen til de som kun får økte utgifter

Jeg spør derfor: hadde det ikke vært mer fornuftig med optimal oppmagasinering for forsyningssikkerhet, fremfor hardkjør for krafteksport, stram kraftbalanse og ønske om økte inntekter til kraftselskapene, og økte strømpriser på kjøpet for den vanlige kvinne og mann i gata? Å sende en regning på mange milliarder til sluttbrukerne – som kun får igjen høyere kraftkostnader – fremstår som svært lite rasjonelt ut ifra samfunnsøkonomiske prinsipper. Dessuten, er det økte inntekter kraftbransjen vil ha, ja så er det mer rettferdig å ta i bruk det gode progressive skattesystemet vi har i Norge.

En annen svært alvorlig sak, er at enorme investeringer i nett i Norge som trengs for å legge til rette for krafteksport samt kostnadene for kablene, lempes over på landbasert industri og annen næring. Det er et paradoks at de som tjener på slike investeringer, kan sende regningen til de som kun får økte utgifter.

Ad

Kraft skal aldri bli gratis eller sløses, men kraftprisen har vist seg å være et dårlig egnet verktøy for konservering i kalde Norge. Og husk: stabilt lave kraftpriser ville gitt signal til kraftforedlende selskaper verden rundt at Norge er stedet å investere. Investeringer som gir store samfunnsøkonomiske gevinster – investeringer som vil komme stat, kommuner og befolkning til gode.

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Avatar

    Ståle Arild Grimen

    Jeg trenger litt hjelp til å forstå hvorfor den ene formen for energieksport (strøm) ifølge Vollsæter er svært problematisk – mens en annen form for pågående energitransport (olje & gass) later til å være langt mindre problematisk?

    At Norge ikke alene kan forsyne kontinentet med kraft på en mørk og vindstille natt er åpenbart. Men det er vel heller ikke det kontinentet ber om eller norske kraftselskaper tenker seg. Norge som grønt batteri er krafttilskudd når feks Tyskland sin egen vind og solenergi produksjon er svak og vil komme som et tillegg til landets egen kullkraft(forhåpentligvis med norsk-utviklet fullskala co2rensing) eller lokale gasskraftverk (gjerne med den samme rensingen og norsk gass).

    «Norsk strøm kun for nordmenn» er et litt pussig argument – det samme er «Nei til krafteksport for vinningens skyld». Jeg kan ikke huske å ha hørt så mange av disse argumentene i forhold til norsk olje og gasseksport? Man kan like gjerne argumentere for å begrense norsk oljeeksport for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet for bensin. Man kan like gjerne argumentere for å begrense norsk olje og gasseksport for å sikre sluttbrukeren lave bensin og gasspriser. Man kan like gjerne rette en harmdirrende pekefinger mot Statoli og spørre dem med gråtkvalt stemme om de tenker å eksporter olje for vinningens skyld? Mon tro hva de vil svare? Hvorfor kan operatørene på sokkelen med god samvittighet eksportere olje og gass til kontinentet, for vinningens skyld, mens kraftselskapene ikke skal selge strøm til det samme kontinentet, for vinningens skyld?
    Hvor kommer egentlig oljefondet fra? Og hva er galt med at vi om tretti år har et like stort «statens pensjonsfond utland» basert på eksport av fornybar kraft?

    Kraftoverskudd, god strømforsyning og anstendige strømpriser er lett å like. Særlig når en efaktura fra et kraftselskap kommer til en innboks nær meg. Heldigvis er ikke Norge tomt for fornybar energi. Det vil derfor være mulig å sikre kraftoverskudd i framtiden også. For eksempel ble det 18. august 2011 funnet store mengder fornybar energi ved Stadt.
    http://www.wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/?34188

    Vollsæter påpeker at kraftkabler til utlandet vil innebære «store uønskede nettap». Det er helt sikkert riktig. Samtidig nekter jeg å tro at gassledningene fra Kollsnes til kontinentet er magiske evighetsmaskiner. Og tankbåtene som frakter olje og gass på havoverflaten går enn så lenge ikke på luft og kjærlighet.

    Utbygging av kabler for krafteksport, og videre utbygging av fornybar energi, for eksempel havvind, er åpenbart dyrt. Og regningen for dette vil havne på flere forskjellig bord – deriblandt sikkert på de efaktura som kommer til meg. Men for det første vil vi trenge noe å leve av etterhvert som vi blir enige om, eller i det minste erkjenner at noe av oljen og gassen i Norge må bli liggende på havbunnen av hensyn til klimaet.
    For det andre så kan det umulig være galt å utvikle mer fornybar energi og dertilhørende industri, arbeidsplasser og eksportinntekter. For det tredje – Ekkofisk, Gullfaks, Statfjord, Trollfeltet og Oseberg – ble de bygget på dugnad? Det kan ikke ha vært direkte gratis å utvikle disse eksportarbeidsplassene – og noe av regningen har nok kommet i retning sluttbrukerne der også.
    Og Lofoten, Vesterålen og Senja? – som mange håper skal bygges ut i fremtiden? http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=2&ArtId=22436#ScrollAnchor
    Kan Vollsæter garantere at sluttbrukerne aldri ser noe av regningen for de rørleninger som den energien skal strømme gjennom? At olje og gass fra Lofoten blir kjørt inn i store magasiner for å sikre lave bensinpriser til norske forbrukere langt inn i fremtiden? Ikke en dråpe olje fra Vesterålen blir eksportet av oljeselskapene for vinningens skyld? Neppe.
    At Industri Energi og Norsk Industri vil verne særinteressene for arbeidsplasser og inntjening i kraftkrevende industri er lett å forstå og akseptere. Det må være mulig å ivareta det samtidig som vi utvikler produksjon og eksport av fornybar energi. Vi trenger de arbeidsplassene, vi trenger de eksportinntektene og fremtiden trenger å fase ut fossilenergi.

    • Avatar

      Mr Mister

      Kanskje det er fornuftig å regulere dette fordi det tradisjonelt er de lokale grenders eiendom.
      Kanskje det er fornuftig å regulere dette fordi vi ikke har råd som samfunn å gå tom for strøm. Olje har vi så mye av, at det ikke er noe fare for forsyningssikkerheten. Noe problem mede det har det ikke vært siden 1973. Altså 44 år siden. Hvor mange kraftkriser har vi hatt eller nesten hatt siden da?

  2. Geir Vollsæter

    Geir Vollsæter

    Hei
    Det har gått en stund siden jeg var innom disse websidene. Mitt enkle svar på alt dette er at elektrisitetsloven av 1990 bør hives på havet og gjeninnføre kost pluss kraftmarkedet. Dette vil sikre regulert avkasting til kraftprodusenter, sikre lav kraftpris til industrien som trenger kraftpriser langt under dagen kraftpriser for å overleve samt sikre green field investeringer og vi kunne da ha solgt overskuddskraft til regulerte priser etter vi reindustrialiserer Norge for mer silisium til Solceller, Aluminium til lettere biler ec og Ferrolegeringsindustrien for rustfritt stål som trengs til CO2 rør for CO2 injeksjon. Vi bør reinnføre en lov om at Norge alltid skal ha kraftresurser for hard vintre og tørrår fremfor høyrisiko import med store nettap fra utlandet. Hvem husker i Svenskene som ikke kunne levere når vi trengte atomkraften deres. I de uke var det mistenklige nedstegninger av kraftverk i finland og Sverige, noe som førte til skyhøye priser.

    Kost pluss marked vill og ført til at investeringer CO2 fangst på gass og kullkraft ville blitt gjennomført som i Canada, verdens eneste kommersielle kraftverk med CCS. Liberaliseringen av kraftmarkedet har ført til stor volatilitet, samfunnskonflikter, underminert investeringer i kraft og industri og CCS etc. EU kommisjonen innrømte på kammerset i 2005 at EU Elektrisitets direktiver og Kvote markedunderminerte CCS investeringer og fornybare. Alle intervensjoner i kraftmarkedet i etterkant er ett bevis for at liberaliserte kratftmarkeder ikke fungerer for den grønne verden vi må inn i.

    EU sitter i tenkeboksen på hva de skal gjøre med kraftsystemet om dagen. På gang er nok en intervensjon i markedet , ett kapasitetsmarked. Dette for å subsidierer konvensjonelle kraftverk som nå sliter tungt med volatile og lavere kraftpriser etter påtvungen innføring av fornybare i EU. Det lappes på ett system som ikke fungerer

    Vdr gass og olje så har vi mangfoldig ganger mer av det en vi noen gang vil trenge. Eksport av disse produktene går ikke på bekostning av det Norske samfunn, motsatt. Selvsagt burde vi videreforedlet mer tørr og våtgass i Norge men til det er gassprisene for høye for til nyetableringer. Ett tankekors er at EU nå importerer gass gra USA til lavere pris.

  3. Avatar

    Hans

    . enig i at dette er løsningen: «Vi bør reinnføre en lov om at Norge alltid skal ha kraftresurser for hard vintre og tørrår fremfor høyrisiko import med store nettap fra utlandet».

    Det er helt tydelig at nordmenn skal nyte godt av lave kraftpriser pga av naturgitte ressurser. Her bør regjering og Storting inn og lovfeste disse rettighetene. Spesielt nå som sjøkabel etter sjøkabel planlegges og bygges ut.

    Husk alle mennesker og familier er ikke inntektstoppen. Disse utgiftene bør legges på et nivå som er spiselig for alle – siden det er ressurser som vi rår over.

  4. Avatar

    Kjell Hellerud

    Kraftpriser har bare gått opp siden deler av dette ble privatisert og nord pool kom hvorfor kan vi ikke ha det som det er ,vi kan produsere strøm for det norske marked så slipper vi og høre om tomme vannmagasin ,jeg stoler ikke på norske politikere det virker som de har en annen agenda en vanlige folk som ikke kan regulere lønninger og pensjon samt. Inntekter fra div. Styreverv .Hilsen vanlig pensjonist

Kommentarfeltet er stengt.