Trenger vi eget mål for energieffektivisering i bygg?

Regjeringens ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.

Det er viktig at vi bruker energien vi produserer mest mulig effektivt. Derfor har regjeringen lenge hatt en ambisiøs politikk for energieffektivisering i bygg. Og vi har i en årrekke brukt kraftfulle virkemidler som gir resultater.

For å sikre at nye hus har energieffektive løsninger har vi skjerpet kravene i byggteknisk forskrift. Hus som bygges etter dagens krav forbruker omtrent 25 prosent mindre energi enn de gjorde fram til 2007. Det settes også krav til energieffektivitet i produkter. Vi har støtteordninger for energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken.

Et godt eksempel på et innovativt energieffektiviseringsprosjekt i bygg er Lerkendal Hotell. Prosjektet er støttet av Enova og består av mange tiltak i samspill. Bygget utstyres med solfangere, varmepumper, fjernvarme, utnyttelse av spillvarme fra kondensatorer og energieffektiv belysning. Vi har beregnet effekten av tiltakene som allerede er satt i gang. Frem mot 2020 legges det til grunn at allerede iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på hele 15 TWh energieffektivisering fra 2010 til 2020.

Energiduellen: Energieffektivisering i bygg

Les duellantens svar: Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) sier ja til et eget mål for energieffektivisering i bygg.

Les også: Alle energiduellene.

Vi er likevel ikke i mål. Like før jul la regjeringen fram et langsiktig mål for energieffektivisering. Den overordnede og langsiktige målsetningen er at fremtidens bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. For å få til det vil vi frem mot 2040 legge til grunn en helhetlig tenkning for bygg der materialer, forbruk av energi og vann, innemiljø, forurensing, transport og avfall blir sett i en helhetlig sammenheng. Det er et ambisiøst, men realistisk mål og en viktig del av framtidens politikk.

Bygningspolitikken må være langsiktig. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Virkningen av nye krav eller ved å ta i bruk nye teknologier og løsninger vil derfor i det store bildet være beskjedne de første årene. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter mer framtidsrettede metoder enn det som setter preg på dagens bygningsmasse. Vår ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.

Norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn

Det langsiktige målet er et viktig signal til byggebransjen. Fram til 2040 skal byggene bli mer energieffektive, men utviklingen skal skje innenfor en helhetlig ramme og slik at miljøpåvirkning vurderes i et større perspektiv. Da må vi tenke nytt på flere områder samtidig. Det er spennende. Jeg er overbevist om at det er en god ramme for innovasjon og nyskaping. Norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn. Gjør vi det på riktig måte vil vi få mer velferd for hver kilowatt vi bruker og bygningsbransjen får muligheten til innovasjoner og framtidsrettede løsninger.