Trenger vi eget mål for energieffektivisering i bygg? - Energi og Klima

Trenger vi eget mål for energieffektivisering i bygg?

Regjeringens ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 4 kommentarer

Det er viktig at vi bruker energien vi produserer mest mulig effektivt. Derfor har regjeringen lenge hatt en ambisiøs politikk for energieffektivisering i bygg. Og vi har i en årrekke brukt kraftfulle virkemidler som gir resultater.

For å sikre at nye hus har energieffektive løsninger har vi skjerpet kravene i byggteknisk forskrift. Hus som bygges etter dagens krav forbruker omtrent 25 prosent mindre energi enn de gjorde fram til 2007. Det settes også krav til energieffektivitet i produkter. Vi har støtteordninger for energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken.

Et godt eksempel på et innovativt energieffektiviseringsprosjekt i bygg er Lerkendal Hotell. Prosjektet er støttet av Enova og består av mange tiltak i samspill. Bygget utstyres med solfangere, varmepumper, fjernvarme, utnyttelse av spillvarme fra kondensatorer og energieffektiv belysning. Vi har beregnet effekten av tiltakene som allerede er satt i gang. Frem mot 2020 legges det til grunn at allerede iverksatte virkemidlene vil gi en effekt på hele 15 TWh energieffektivisering fra 2010 til 2020.

Energiduellen: Energieffektivisering i bygg

Les duellantens svar: Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) sier ja til et eget mål for energieffektivisering i bygg.

Les også: Alle energiduellene.

Vi er likevel ikke i mål. Like før jul la regjeringen fram et langsiktig mål for energieffektivisering. Den overordnede og langsiktige målsetningen er at fremtidens bygg skal være bærekraftige med et lavt avtrykk på miljø i hele byggets levetid. For å få til det vil vi frem mot 2040 legge til grunn en helhetlig tenkning for bygg der materialer, forbruk av energi og vann, innemiljø, forurensing, transport og avfall blir sett i en helhetlig sammenheng. Det er et ambisiøst, men realistisk mål og en viktig del av framtidens politikk.

Bygningspolitikken må være langsiktig. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Virkningen av nye krav eller ved å ta i bruk nye teknologier og løsninger vil derfor i det store bildet være beskjedne de første årene. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter mer framtidsrettede metoder enn det som setter preg på dagens bygningsmasse. Vår ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag.

Vi støtter Energi og Klima:
Norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn

Det langsiktige målet er et viktig signal til byggebransjen. Fram til 2040 skal byggene bli mer energieffektive, men utviklingen skal skje innenfor en helhetlig ramme og slik at miljøpåvirkning vurderes i et større perspektiv. Da må vi tenke nytt på flere områder samtidig. Det er spennende. Jeg er overbevist om at det er en god ramme for innovasjon og nyskaping. Norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn. Gjør vi det på riktig måte vil vi få mer velferd for hver kilowatt vi bruker og bygningsbransjen får muligheten til innovasjoner og framtidsrettede løsninger.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Lars Haltbrekken

    Lars Haltbrekken

    Synes vel ikke du svarer helt på spørsmålet Ane. Trenger vi eller trenger vi ikke et mål for energieffektivisering?

  2. Avatar

    Svein Medhus

    Det er bra at man ser på miljøpåvirkningen i et større perspektiv. Likvel synes jeg det var lite forpliktende om energieffektiviserng her. Det Norge tregner er en klimalov.

  3. Avatar

    Eivind Kolstad

    Interessant å se at Olje- og energidepartementet tar æren for energispareeffekten fra innstamming i TEK (som Kommunaldepartementet har ansvaret for). Det er riktig at en stadig strengere TEK på nye bygg er positivt med tanke på å redusere energibruken, men forskjellen mellom nye bygg og den store massen av bygg som allerede er bygget blir bare større. Realiteten er jo at 80% av byggene vi har i dag også kommer til å stå der i 2040, og ihvertfall i 2020.

    Det å nå klimamålet frem mot 2020 ser ut vil å være et enkelt regnestykke så lenge politikerne selv lager regnestykket. Det å sette et konkret tall på hva energieffektiviseringsmålet skal være fra i dag (ikke fra 1997) fram til 2020 ser det ut til at ingen tørr sette.

  4. Avatar

    David Brasfield

    Energisparing er et av flere mål knyttet til klimaansvarlighet, og kvantifisering av målsetninger er selvfølgelig viktig (what isn’t measured isn’t managed).

    Det er viktig å se energisparingens plass i en litt utvidet kontekst for å kunne bestemme mål og tiltak som gir best mulig klimaeffekt pr. investert krone, nemlig:
    Energibruk x utslippsintensitet = klimagassutslipp

    Klimanøytralitet kan tilnærmes ved å bringe en av faktorene i ligningen mot null, og det kan like gjerne være utslippsintensitet i energiproduksjonen som mengde energibruk. Passiv utnyttelse av solvarme er et godt eksempel på dette.

    Den kostnadsoptimale balanse mellom faktorene vil alltid være situasjonsbestemt. Den klimamessig beste løsning for store deler av Reykjavik, hvor det finnes rikelige mengder tilnærmet klimanøytral geovarme, er ganske ulik den som er best for et rehabiliteringsprosjekt i en norsk drabantby eller et nybygg prosjekt i Oslo. Det er stor variasjon i den kostnadsoptimale balansen for ulike prosjekter i Norge.

    Et snevert fokus og overinvestering i en av faktorene vil komme på kostnaden av en mer klimaeffektiv investering i den andre.

    Poenget må være å redusere klimafotavtrykket. Vi trenger en mer nyansert måte å tallfeste samfunnets energimålsetninger. Skitten energi må vekk. Klimavennlig energi, spesielt den som ikke medfører tap av bedre løsninger andre steder, bør kunne brukes friere. …og ikke glem resten av miljøfotavtrykket!

Kommentarfeltet er stengt.