I det gamle testamentet skriver profeten Jesaias om hvordan lammet og ulven/løven kan leve sammen, udødeliggjort av Johnny Cash.

Hvis lammet og løven kan klare å leve sammen, er det vel ingen grunn til at Frp og Venstre ikke også skal kunne klare det?

I fjor ble de fire samarbeidspartiene enige om at statsbudsjettet for 2017 skulle medføre betydelige reduksjoner i norske utslipp fra og med 2017 og i årene fremover.

Venstres leder Trine Skei Grande har tidligere i år krevet tidenes klimabudsjett for at den blå regjeringen skal ha livets rett – forståelig nok.

Til dette har finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg i NRK Dagsrevyen 30.09.2016 svart at de samlede bilavgiftene skal ned i stedet for opp, dog med en liten økning i avgiften på diesel på 35 øre. På toppen av dette har Solberg nærmest stilt kabinettspørsmål ved å sette grensen her.

Energi og Klimas Lars-Henrik Paarup Michelsen har foreslått et bredt forlik om høyere drivstoffavgifter. Det har jeg ingen tro på – vi så jo hvordan de rødgrønne falt som fluer i klimapolitikken da det var snakk om en beskjeden økning i flyavgiften på 80 kroner i fjor.

Hvordan kan så motpolene Venstre og Frp snakke med hverandre og komme til et resultat til begges tilfredshet når det gjelder bilavgifter og bensinpriser?

Jo:

I våre dager har vi, Venstre inkludert, muligens en overdreven tro på at økonomiske virkemidler og forskjellige avgifter og prismekanismer i ulike former alltid vil gjøre susen. Slik er det nok i prinsippet, men ikke alltid i virkeligheten.

Nordmenn flest har legitime kjørebehov og de fleste har kjøpt bil i tillit til et forutsigelig system. Folk flest, særlig i distriktene uten et kollektivt alternativ, vil ikke synes at det er fair å bli belastet med flere kroner mer i avgift pr. liter bensin eller diesel når det har liten klimaeffekt. De vil ikke redusere kjøringen slik at det monner for klimaet, men bare bli sure.

Derfor vil det være mye mer konstruktivt for Venstre og FrP å se fremover enn å krangle om noen lusne ekstra tiører eller kroner i drivstoffavgift.

Stortinget besluttet før sommeren at det i Norge fra 2025 ikke skal registreres biler som slipper ut klimagasser. Det er veldig bra. Da vet vi at det bare er åtte år igjen hvor det kan selges biler som slipper ut CO₂, så sant Stortinget mener alvor.

Det er mye mer virkningsfullt å strupe utslipp fra fremtidige biler enn å straffe dagens bileiere. Folks kjørebehov endres lite av høyere pris på drivstoff.

Allerede i dag finnes det mange bra lav- og nullutslippsbiler: Alt fra solide, hybride firehjulstrekkere (Mitsubishi Outlander) til små elektriske (Renault Zoe) med god rekkevidde. En rekke konkurrenter er på vei med enda bedre alternativer de nærmeste årene.

Løsning:

1. Venstre imøtekommer Frp og dropper kravet om økning av drivstoffavgiftene utover regjeringens forslag.

2. Frp og Venstre kan sammen med Høyre og KrF i Stortinget i 2016 lovfeste et forbud om at nyregistrerte biler ikke skal slippe ut mer CO₂ enn for eksempel 120 gram pr. kilometer i 2017, og at dette taket skal senkes med 15 gram pr. år i de kommende åtte år. Da vil utslippene fra nye biler være null fra 2025. Lovfesting av forbud er nøkkelen.

Dette enkle tiltaket vil ha liten effekt på statsbudsjettet for 2017 og vil være enkelt å innarbeide i fremtidige statsbudsjett.

På denne måten vil utslippene fra transportsektoren garantert gå ned metodisk og relativt raskt, etterhvert som eldre fossilbiler skrotes.

Vi snakker altså om et godt, gammeldags virkemiddel: Forbud – faset inn over åtte år – slik vi forbyr andre ting vi ikke vil ha noe av, som for eksempel innbrudd. Avgifter kan være vel og bra, men forbud er riktig å bruke når det er noe vi overhodet ikke ønsker. Det er vel ingen samfunnsøkonom som har foreslått å avgiftslegge innbrudd i stedet for å forby det? Så hvorfor skal klimautslipp behandles annerledes?

Og det beste vil være at Frps og Venstres medlemmer av finanskomiteen i Stortinget, Hans Andreas Limi og Terje Breivik, nå i høst heller kan bruke dyrebar tid på andre ting i statsbudsjettet som kan drive Norge fremover.

Hva tenker en teknologioptimistisk og pragmatisk samferdselsminister som Ketil Solvik-Olsen om et forslag som dette?