Tenk nytt om eigarskapet i Statkraft - Energi og Klima

Tenk nytt om eigarskapet i Statkraft

Det er ei tid for alt. Også dagens statlege eineeigarskap i Statkraft. Send kraftgiganten på børs!

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 3 kommentarer
TRENG NYE EIGARAR: Det er ikkje Statkrafts ambisjonar internasjonalt som må endrast, men eigarskapet, skriv forfattaren. Statkraftcba

Etter budsjettforliket i fjor kunne næringsminister Monica Mæland melde at regjeringa ville styrke Statkrafts investeringar med 10 milliardar kroner. Styrkinga skulle skje i form av 5 milliardar i kontantar og 5 milliardar i redusert utbytte til staten fram til 2018. I pressemeldinga som Mæland sendte ut heiter det at Statkraft no gis moglegheit til å vekse internasjonalt:

«Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at vann- og vindkraft vil stå for mye av veksten i verdens kraftproduksjon fremover. Jeg ønsker at Statkraft skal ta del i denne utviklingen.»

Denne hausten fekk pipa ein anna lyd. I budsjettforliket mellom regjeringspartia, KrF og Venstre blei løftet om kapitalstyrking – heilt uventa – kasta over bord. I finanskomiteens budsjettinnstilling utdjupar samarbeidspartia vedtaket slik:

«Flertallet er enige om at Statkraft ikke tilføres 5 mrd. kroner gjennom reduserte utbytter for perioden 2016–2018, slik det er lagt til grunn i Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015). F l e r t a l l e t viser til at det i Prop. 40 S (2014–2015) ble vist til at investeringene utenfor Norge innebar en annen risikoprofil og har vist varierende lønnsomhet. Dette er også illustrert ved nedskrivinger som reduserer utbyttegrunnlaget.»

Kva vil vi med Statkraft?

Budsjettforliket har sin pris. Onsdag sendte Statkraft ut ei børsmelding der selskapet informerte om at investeringsplanane no blir nedjustert. I all hovudsak er det havvindprosjekt i Storbritannia som blir skrota. Til DN 17. desember utdjupar konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen det slik:

«Vi skrinlegger nå investeringer i havvind. Ikke forde de mangler utsikter til lønnsomhet, tvert imot er utsiktene svært gode, men fordi de er de mest kapitalkrevende. Det ville ikke være forsvarlig når vi ikke har en finansiell plattform til det».

Symbolikken er sterk. Få dagar etter at Paris-avtalen blei vedteke med skjerpa klimamål, fører eit norsk budsjettforlik til at Europas største produsent av fornybar energi må senke ambisjonane. Det er på tide at Stortinget stiller seg det heilt grunnleggjande spørsmålet: Kva vil vi med Statkraft?

Om svaret er at Statkraft først og fremst skal bidra til inndekning på norske statsbudsjett, er dagens eigarskapsmodell rasjonell nok. Men om målet er at Statkraft skal ekspandere internasjonalt, og ta mål av seg å bli viktig global fornybaraktør, er det behov for nye eigarar i tillegg til staten – som kan tilføre selskapet ny kompetanse og ny kapital.

Argumenta som blei brukt i 2000 for å børsnotere Statoil er ikkje utan relevans her. I innstillinga til Stortinget skreiv Stoltenberg-regjeringa mellom anna:

  • Statoil er eit internasjonalt selskap som i fremtiden må styrke sine posisjoner i utlandet. Dette innebærer ulik risiko og gjør selskapet mer krevende å eie.
  • Selskapet vil ved en introduksjon av flere eiere få tilsvarende forretningsmessige betingelser som konkurrentene.
  • Introduksjon av flere eiere vil innebære en opprydding og klargjøring av statens ulike roller i petroleumsvirksomheten. Dessuten vil Statoils rolle som forretningsmessig aktør bli klarere, noe som vil kunne virke positivt inn på interne beslutningsprosesser og bidra til å gjøre selskapet mer effektivt.
  • Statoil vil få økt fleksibilitet til å ekspandere sin virksomhet ved bruk av aksjer som betalingsmiddel. Statoil vil på en bedre måte kunne delta i konsolideringen som pågår i petroleumssektoren hvis dette vurderes som ønskelig.

Statkraft driv ein mangfoldig butikk – nasjonalt og internasjonalt. Om heile eller deler av selskapet skal på børs er ikkje gitt. Det kan vere gode argument for å skilje den nasjonale vasskraftaktiviteten frå den internasjonale satsinga. Sagt på ein annan måte: Ein kan kombinere børsnotering med offentleg eigde vasskraft i Noreg.

Utan å konkludere kva som er «riktig» modell, er utgangspunktet mitt enkelt:

Verda treng meir fornybar energi, og Noreg treng fleire industrielle bein å stå på. Når dagens eigarskapsmodell bidreg til at Statkraft senkar ambisjonane internasjonalt – og må droppe lønsame investeringar i fornybar energi– er det eigarskapet som må justerast. Ikkje ambisjonane.

Bli abonnent!

3 kommentarer

  1. Nils Gunnar Dietz

    Nils Gunnar Dietz

    Enig og uenig. Tenk nytt: Ja.
    Børs: Nei.
    Siden Statkraft mangler kapital til tunge, langsiktige investeringer vil en mye bedre modell som sikrer fortsatt langsiktig offentlig eierskap til naturressursene våre være å invitere offentlige pensjonskasser som KLP, Oslo Pensjonsforsikring (OPF) og andre tilsvarende inn på eiersiden. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) kan inviteres inn på eiersiden i nye prosjekter i utlandet. Dette vil sikre maktspredning, mindre vilkårlig behandling fra Stortingets side og fortsatt offentlig eierskap.
    Jeg vet ikke hvilke avkastningskrav Statkraft har, men vi vet at SPU forventer 4% etter inflasjon (handlingsregelen). Vi vet også at dett er høyst urealistisk på mellomlang sikt. Med mer nøkterne avkastningskrav vil kompetente forvaltere som Statkraft SPU (7.000 MRD), KLP (500 MRD) og OPF (50 MRD) kunne gjøre betydelige investeringer, sikre pensjonene og bidra til det grønne skiftet.
    Vinn-vinn.

  2. Avatar

    Jon Bøhmer

    Hvis man hadde startet et nytt selskap for fornybar energi investeringer basert i utlandet (f.eks London) ville SPF kunne ha investert direkte – og nærmest ubegrenset – egenkapital i dette selskapet. I tillegg kunne SPF bidratt med enda mere investeringer i grønne obligasjoner organisert av dette selskapet. Som en bonus ville dette selskapet kunnet handle store mengder fornybar energi teknologi fra Norge, slik at norsk eksport kunne vris fra olje til fornybart, og nye arbeidsplasser kunne skapes like raskt som de fjernes fra petroleumssektoren. Et vinn-vinn-vinn scenario som ikke engang krever noen ny investeringsstrategi for SPF.

  3. Lars-Henrik Paarup Michelsen

    Lars-Henrik Paarup Michelsen

    Eg er ikkje låst til ei bestemt løsying, det viktige er at dagens eigarskapsmodell vert bytta ut. Men det absolutt enklaste, slik eg ser det, er å børsnotere heile eller deler av selskapet. Kva er ulempa med børsnotering, Dietz? Det treng jo ikkje stå i konkuranse med ønsket om å sette meir pensjonskapital i arbeid for det grøne skiftet.

    Bøhmer: Vil Fornybar AS svare på utfordringa du skisserer? http://syslagronn.no/2015/11/23/syslagronn/20-milliarder-til-nytt-statlig-fond-for-gronn-teknologi_68682/

Kommentarfeltet er stengt.