Talltull om klima

Stortingsrepresentant prøver seg på tendensiøs tallbruk for å vise at norsk klimapolitikk er bedre enn tysk.

Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen (Ap) angriper i Bergens Tidende 26. september Lars-Henrik Paarup Michelsen fordi sistnevnte antyder at tysk klimapolitikk er bedre enn den norske. Henriksen skriver at “Det er på resultatene politikk bør dømmes.” Han insinuerer at norsk klimapolitikk er bedre enn den tyske ved hjelp av data fra to år som passer ham godt, nemlig 2011 og 2012.

La oss da dømme norsk og tysk klimapolitikk ut fra nasjonale utslippstrender.

Norge slapp i perioden 2008-12 ut 7 prosent mer klimagasser enn i 1990, og 6 prosent mer enn Kyoto-målsetningen, siden Norge fikk lov å øke sine utslipp med 1 prosent i Kyoto-avtalen.

Tyskland slapp i perioden 2008-12 ut 25 prosent mindre enn i 1990, og 4 prosent mindre enn Kyoto-målsetningen, siden Tysklands mål i Kyoto og EU sin byrdefordeling var å redusere sine utslipp med 21 prosent.

Hva med kull? Det stemmer at Tyskland økte sitt kullforbruk fra 2011 til 2012, med 2,2 prosent. Det er dette Henriksen kaller “en sterk økning.” Kullforbruket i 2012 var likevel lavere enn i alle årene mellom 1990 og 2008. Sammenligner vi femårsperioden 2003-07 med femårsperioden 2008-12, ser vi at Tysklands kullforbruk falt med 16 prosent samtidig som bruken av fornybar energi gikk opp med 69 prosent.

Konklusjon: Henriksens bruk av tall er tendensiøs og grenser til det uetterrettelige. Du kan bevise nesten hva som helst med trender fra ett utvalgt år til et annet. Å konkludere fra en slik sammenligning at Norge fører en bedre klimapolitikk enn Tyskland, er et tegn på enten kunnskapsløshet eller et ønske om å villede.