Storbritannia mot 2030 - hvor mye gass? - Energi og Klima

Storbritannia mot 2030 – hvor mye gass?

Gassens rolle i Storbritannias kraftforsyning vil reduseres kraftig mot 2030 dersom klimamålene blir nådd.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Storbritannias energipolitikk er viktig for Norge. I en tidligere blogg plukket jeg opp scenarier fra National Grid som viser at gassimporten fra Norge kan falle dramatisk dersom britene når sine klimapolitiske mål.

Denne bloggen er fulgt opp blant annet i Dagens Næringsliv. I DN skriver også politisk rådgiver Ivar Vigdenes et innlegg fredag 4. oktober der han overser kjernen i scenariene fra National Grid, nemlig sammenhengen mellom klimapolitikk og gassbehov.

Fordi britenes egne gassressurser er minkende, vil Storbritannia uansett ha behov for å importere vesentlige mengder gass i årene fremover. Men volumet på importen påvirkes ifølge scenariene i National Grids studie sterkt av om politikken lykkes. Derfor har jeg igjen gått til denne studien for å vise dette enda tydeligere.

Denne grafen er hentet fra National Grid og viser gassimporten i «Slow Progression»-scenariet. I dette scenariet når ikke Storbritannia sine klimamål. Gassforbruket ligger, som man ser, nærmest flatt på dagens nivå frem mot 2030. Importbehovet øker i takt med dette.

Kilde: National Grid

Den neste grafen viser gassforbruket i «Gone Green»-scenariet. Her nås klimamålene. Her ser man hvordan gassforbruket faller frem mot 2030. Om ti år vil forbruket være under 70 milliarder kubikkmeter gass (forkortet bcm), mens det i 2030 vil være under 60 bcm. Vi snakker altså om en reduksjon i forbruket på 30-40 prosent i forhold til forbruket i 2010 som var på omkring 100 bcm. Også her vil det være et betydelig importbehov, men det vil naturligvis være vesentlig mindre enn om forbruket ikke reduseres. Norge eksporterte for øvrig 28,3 bcm naturgass til Storbritannia i 2011, ifølge SSB.

Kilde: National Grid

I «Accelerated Growth»-scenariet faller gassforbruket enda raskere. Her vil det samlede forbruket være under 50 bcm i 2030, altså en halvering i forhold til 2010-nivået.

Kilde: National Grid

Norske politikere og norsk embetsverk må forholde seg til at det er en link mellom britenes klimapolitikk, deres gassforbruk – og dermed behovet for gassimport. Sammenhengen er åpenbar. Markedet for den viktige eksportvaren naturgass kan endres dramatisk.

I Storbritannia pågår det en intens debatt om gassens rolle fremover. Et av spørsmålene er om det kommer inn et mål i lovgivningen som fastsetter hvor store CO2-utslipp per kWh som kan tillates i 2030 for å nå klimamålene mot 2050. Klima- og energiminister Ed Davey snakker om et mål på 50-100g CO2/kWh. Det tilsvarer at 15-25 prosent av elektrisitetsproduksjonen kan være basert på gass, gitt at alt annet er karbonfritt. Når man vet at kull og gass tilsammen utgjør omkring 70 prosent av elektrisitetsforsyningen, sier det seg selv at oppgaven er formidabel. The Committee on Climate Change har i høst advart mot en ny storsatsing på gass.

I år har gassen tapt markedsandeler mot kull i britisk kraftproduksjon. Det er selvsagt en svært uheldig utvikling. Årsaken er at billig kull, billig CO2 og dyr gass har gjort det mer lønnsomt å brenne kull enn gass i kraftverkene.

Denne illustrasjonen viser ikke svingningene som har skjedd i 2012, men gir et bilde av den britiske kraftmiksen slik den så ut i 2010 og 2011.

Ad
Kilde: DECC

Til slutt: Denne grafen fra Committee on Climate Change viser hvordan CO2-intenstiteten i kraftproduksjonen vil falle frem mot 2030 og videre mot 2050. En avkarbonisering av kraftsektoren oppfattes som helt nødvendig for å nå de langsiktige klimamålene. Det er ingen liten omstilling britene skal igjennom.

Kilde: Committe on Climate Change

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.