Regjeringserklæring – inspirasjon til mer grønn innovasjon (vi er på ballen allerede) - Energi og Klima

Regjeringserklæring – inspirasjon til mer grønn innovasjon (vi er på ballen allerede)

Regjeringserklæringen er en sterk og positiv «call to action» for oss som jobber med utvikling av lønnsom grønn energi.

Regjeringserklæringen tilrettelegging for nytt grønt næringslivSolar InstallerGreen MPs cbnd

Regjeringserklæringen er en sterk og positiv «call to action» for oss som jobber med utvikling av lønnsom grønn energi.

Interessant lesning, veldig grønn profil, både for energi og klima, men også på tilrettelegging for nytt grønt næringsliv, både innenfor transportsektoren (både bio og EL) og prosessindustri. Og så øyner vi håp for karbonfangst og -lagring, i revidert budsjett 2018 (vi applauderer!). Det kan gi oss muligheter til å delta i konkurransen internasjonalt, for dette området vokser raskt frem i Japan, Kina, Canada og Nederland nå.

Ikke minst er det gledelig å se at Norge skal få en helhetlig hydrogenstrategi.

«Ha en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.» (s.65)

I erklæringen vises det tydelig at regjeringen vil satse på forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som verktøy i klimaarbeidet.

«Styrke Forskningsrådets åpne programmer … sentre for fremragende forskning, sentre for forskningsdrevet innovasjon og forskningssentre for miljøvennlig energi. Tilrettelegge bedre for kommersialisering av forskning blant studenter og forskere.» (s.62)

Min beskjed til regjeringen er: Vi har tatt ballen, og er på saken. Arbeidet med å øke innovasjonsgraden fra FME-ene er godt i gang.

Senest sist uke samlet NTNU og SINTEF FME ledere og andre som jobber med innovasjon fra FME-ene for ytterligere å forsterke innovasjonsarbeidet. Vi delte kunnskap og erfaringer fra sist runde med FME-er, og planer fremover. NTNU og SINTEF går i front for å etablere beste praksis på området.

Erfaringen viser at når innovasjonsarbeidet gjøres skikkelig bra, så er den bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske inntjeningen og mulighetene betydelig.

Et eksempel er fra FME-en på havvind, Nowitech, som jeg allerede har blogget om, illustrerer dette tydelig. Med 40 innovasjoner registrert, viser tallene at TRE av disse innovasjonene alene allerede har tjent inn investeringen i FME-en (på 350 millioner norske kroner). Potensialet i sju av de andre innovasjonene er beregnet til 50 milliarder kroner.

Ad
Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Med dette og lignende eksempler som utgangspunkt har vi begynt arbeidet med å finne alle suksessfaktorene, for å sørge for at vi både får en god metodikk for å jobbe effektivt med innovasjon og sørge for maksimal verdiskaping fra forskningsmiljøene.

Jeg har tidligere blogget om betydningen av kunnskapsmiljøene for verdiskaping, og er nå veldig glad for at den nye regjeringserklæringen bygger opp under nettopp kunnskapsmiljøenes rolle i overgangen til en grønn økonomi.

For de som er interessert i hvordan vi jobber med nettopp innovasjon i FME-ene så kommer den mer detaljerte tekniske delen her:

Klimaforliket i Stortinget (2008) markerte starten på en betydelig satsning innen miljøvennlig energi for å redusere klimabelastningene av våre handlinger og aktiviteter. Som et resultat av dette ble det bevilget ressurser til å opprette forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) hvor forskning og innovasjon skulle stå i høysetet. For å få til endringer i samfunnet kreves både ny kunnskap som fører til nye produkter og prosesser (forskning og innovasjon) samt kapasitetsbygging (utdanning). I tillegg kreves ofte insentiver for at nye innovasjoner skal tas i bruk, som f.eks grønne sertifikater for fornybar energi (samfunnsmessige insentiver) samt insentiver for forbruker (f.eks elbil-insentiver i Norge). FME-ene har nå operert i åtte år og nye sentre er blitt etablert for åtte nye år.

Nå er det slik at de fleste av FME-ene har jobbet med innovasjoner og kategorisert dem som funksjon av Technology Readiness Level (TRL 1-9) hvor de laveste tallene representerer grunnleggende forskning og de øverste tallene innovasjoner klare til implementering i industri. Metoden er utviklet av NASA og brukes av EU i dens Horizon 2020-programmer for å identifisere og kategorisere ulike innovasjoner og om de er klare for industriell implementering. For FME-ene er det viktig å etablere en slik metodikk for å identifisere innovasjoner samt for å etablere metodikk for å «dytte» innovasjoner mot høyere TRL-nivå, for så å implementeres i industri (kan være lisenser fra forskningsmiljøene) eller kommersialiseres i nye oppstartbedrifter. I tillegg er det mye kunnskapsgrunnlag som kan direkte eller indirekte ha betydning for en bedrift som deltar i FME-enes videre utvikling.

Vi deler gjerne det arbeidet vi gjør på innovasjon i FMEene Bilde: NTNU Energi screengrab fra Twitter

Oppsummeringene og estimatene av «impact» fra tidligere FME’er inspirerte oss til å se på:

  • Er det samme situasjon i alle FME-ene?
  • Hvordan kan vi arbeide mer systematisk med å få frem flere innovasjoner i alle FME-ene?
  • Metodisk tilnærming og læring på tvers av de ulike FME-ene.
  • Hvordan formidle resultatene og sikre at alle resultater blir tatt i bruk, samt å dokumentere og formidle dette?

Dette var spørsmål vi diskuterte på Workshopen med FME-ledere fra NTNU og SINTEF, og hele verdikjeden på innovasjon fra kunnskapsmiljøer (inkludert våre «Technology Transfer Office»), og som frembrakte en rekke interessante resultater vi skal arbeide videre med.

I FME NOWITECH er det registrert 40 innovasjoner – og skapt verdier for hundrevis av millioner kroner. Bilde: NTNU Energi screengrab fra Twitter

Noen av disse er mer generiske og felles for alle FME-ene, og i tillegg er det noen som er mer spesifikke for de enkelte områdene, f.eks. vil det være forskjellige tilnærminger til å identifisere og ta i bruk innovasjoner innen offshore vind og innenfor bygninger (Zero Emission Buildings (ZEB) and neighborhoods (ZEN)).

Politikere som har bevilget penger, industri som deltar i forskningssentrene, og til dels befolkningen generelt, er opptatt av at forskning synligjøres og at resultater blir tatt i bruk. Dette vil vi arbeide mer systematisk med, vi vet av erfaring at det utvikles mye ny kunnskap som blir tatt i bruk, men som veldig få vet om. Når disse sentrene (FME) etableres er det oftest mer enn 20 industribedrifter i tillegg til offentlige instanser som deltar og legger ressurser inn. Dette er et bevis på at det kommer resultater ut og at det har en nytteverdi for de som deltar. Utfordringen vår er i mange tilfeller at dette ikke kommuniseres ut i samfunnet.

Hege Brende, leder av FME HydroCen, forteller om deres innovasjonsforum, og hvordan industricase er sentralt i deres arbeid med innovasjon. Foto: Hege Tunstad/NTNU Energi

Dette arbeidet tas videre i en egen arbeidsgruppe som kommer med anbefalinger før sommeren. Da inviterer vi gjerne inn politikere, Forskningsrådet og virkemiddelapparatet for å dele erfaringer og kunnskap om grønn verdiskaping fra kunnskapsmiljøer. Stay tuned!

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.