Oljeprisfallet og det grønne skiftet - Energi og Klima

Oljeprisfallet og det grønne skiftet

Oljeprisfallet gir mer salg av SUV-er i USA, men har neppe så stor betydning for sol- og vindenergi. Dessuten blir det lettere å øke skatter og kutte subsidier.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Flere SUV-er: Amerikanske bilkjøpere velger bensinslukere når oljeprisfallet gir billigere bensin.
Flere SUV-er: Amerikanske bilkjøpere velger bensinslukere når oljeprisfallet gir billigere bensin.Foto: DiamondBack Truck Covers cba

Professor Torger Reve beskriver i hovedsak virkningene av oljeprisfallet godt i sin Sysla-kommentar, men han er for lite nyansert når han beskriver den lave oljeprisens virkning for fornybar energi. Oljeprisfallet behøver slett ikke å bety noe tilbakeslag for det grønne skiftet – tvert imot kan det være en fordel.

Reve skriver at de «gamle karbonrike energikildene har fått en ny vår, takket være de lave oljeprisene. Taperne er klimaet på vår lille utsatte klode, noe som gjør oss alle til tapere på litt lengre sikt».

Det er noen tegn i markedet på at Reve har rett. Amerikanerne har de siste månedene kjøpt flere SUV-er og slik reagert spontant på den lavere bensinprisen. Men USA er det stedet på kloden hvor endringer i oljeprisen slår raskest ut i prisen forbrukerne betaler. Nesten overalt ellers er bensin og diesel enten subsidiert eller beskattet, slik at svingningene i forbrukerprisene blir lavere enn endringene i produsentprisene skulle tilsi. Flere land har nå kuttet i petroleumssubsidiene og kan bruke statens penger på mer fornuftige ting som skole og helse. Til og med Venezuela, som er en «subsidieversting», ser ut til å være på glid.

Så vil gode krefter selvsagt dele ønsket om at flere politikere manner seg opp og øker skattleggingen av CO2-utslipp gjennom avgifter på fossilt brensel. Selv i USA er det tegn til at en slik linje kan få mer gehør. Uansett vil det være langt lettere å ilegge eller øke avgifter på fossile brensler når råvareprisen er lav enn når den er høy. IEAs toppsjef Maria van der Hoeven er entydig i sine råd til nasjonale politikere: Bruk de lave prisene til å sette en pris på CO2-utslipp.For forbrukere og næringsliv vil høye avgifter på toppen av høye råvarepriser være langt mindre spiselig enn skatter på toppen av lave produsentpriser. Et lavkarbonsamfunn vil ha høye forbrukerpriser på fossil energi, men lavere priser til produsentene. Gapet er skatter og avgifter som kommer befolkningen i konsumentlandene til gode, på bekostning av oljeland og oljeselskaper som fyller kassene når produsentprisene er høye.

Det er i transportsektoren at billigere olje i hovedsak vil kunne påvirke farten i det grønne skiftet. Om det blir langsiktig brems, vil i tillegg til skattespørsmålene bli avgjort av om utviklingen av elbiler, hydrogenbiler og batteriteknologi dempes – eller om denne teknologiutviklingen fortsetter i rask takt. Heldigvis er ikke denne utviklingen drevet av oljeselskaper eller andre bremseklosser, men av aktører som Tesla som ikke har noe å tape på at den «gamle orden» faller sammen.

Særlig utviklingen av batteriteknologi henger sammen med den fornybare energiens konkurransekraft i elektrisitetsproduksjon. Slik Citibank beskriver i en nylig analyse vil rask utvikling av batterier til lagring av strøm kunne ha revolusjonerende betydning, både i kraftmarkedene og når det gjelder elbiler.

Torger Reve skriver at «nå blir de gamle oljefyrene igjen lønnsomme, og det vil ta mye lengre tid før solenergi og vindenergi og andre fornybare energikilder vil kunne konkurrere med kull, olje og gass».

Når det gjelder utbygging av vind og solenergi, er det vanskelig å se at billigere olje skal ha noen særlig innvirkning. Årsaken er helt enkelt at det er lite konkurranseflate mot olje i strømproduksjon. Det er fortsatt bruk av oljekraftverk i en del land, men selv med 50 dollar fatet er vind og sol konkurransedyktig. Noen renessanse for oljekraftverk er det ingen grunn til å tro at kommer. Tvert imot kan lave oljepriser gi et push for mer fornybar kraftproduksjon i oljeproduserende land som bruker subsidiert olje til strømproduksjon. At gass faller i pris i takt med oljen vil trolig være verre for kullet enn for fornybar energi, helt enkelt fordi kraftmarkedene reagerer raskt på prisrelasjonene mellom de fossile kildene. Utviklingen i Storbritannia de siste månedene er i så måte interessant, britenes «ekstra» CO2-pris og billigere gass har gitt markant fall i kullforbruket. I deler av verden hvor gass kommer i form av LNG, er sol og vind stort sett billigere enn gasskraft uansett.

2014 var et godt år for utbyggingen av fornybar energi globalt og det generelle bildet er at nyinvesteringene i kraftproduksjon i økende grad går til fornybare kilder. Stadige kostnadsreduksjoner, lavere CO2-utslipp, mindre lokal forurensning, og «hedge» mot ustabile råvare- og CO2-priser er konkurransefortrinn som står seg.

I tillegg til disse poengene kommer selvsagt det faktum at oljeprisfallet svekker «big oil» både økonomisk og politisk – og skaper stor usikkerhet blant aksjonærer og i styrerom. Dette styrker det grønne skiftet, simpelthen fordi motstanden blir svakere. Nedturen i oljebransjen reiser spørsmål om det er verd å satse på kostbare prosjekter i Arktis og i oljesand. Aksjekursene faller og usikkerheten brer om seg. Den fossile energisektoren vil streve med å tiltrekke seg kapital og investeringer, alternativene kan fremstå som mer gunstige. Til og med oljeselskapene må tenke nytt, slik intervjuet med Statoil-toppen John Knight i DN nylig er et eksempel på.

Ad

Så er det til slutt grunn til å minne om at 2015 er et år hvor verdens ledere til høsten skal komme sammen i Paris for å sluttføre arbeidet med en ny global klimaavtale. Dette gir et momentum i grønn retning: Med et mer offensivt globalt klimaregime vil oljeland og oljeselskaper måtte møte en fremtid der lave produsentpriser og krevende reguleringer blir en permanent tilstand.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.