Betydningen av Oljefondets rolle i klimakampen kan knapt overvurderes. Fondet er gigantisk stort. Hvordan det opptrer er viktig. Dessuten gir fondet Norge en rolle internasjonalt. Det lille og rike landet kan rykke opp et par vektklasser når det gjelder betydning og innflytelse.

Diskusjonen om endringene i Oljefondets tilnærming til klima og energi følges tett internasjonalt. FT, Forbes, WSJ dekker det som skjer. Det gjør selvsagt også nisjemedier som Reneweconomy og BusinessGreen.

Hvordan Norge bruker Oljefondet er mye viktigere enn alt annet Norge kan gjøre i det internasjonale klimastrevet. Dette handler ikke om å gi bort pengene, men å investere en del av fondets kapital litt annerledes enn man gjør i dag.

Debatten om Oljefondets klimaprofil dreier seg om to ting:

Den ene delen handler om i hvilken grad fondet skal avstå fra investeringer i enkelte sektorer eller selskaper av klimahensyn – i siste instans nedsalg eller uttrekk, men også om fondets finansielle muskel kan brukes til å fremme endring i selskapene hvor det er investert. Denne agendaen fikk et kraftig skyv i fjor høst da Arbeiderpartiet gikk inn for å trekke fondet ut av kullselskaper. Det var vendepunktet i denne debatten. Utredningsarbeidet som skal løpe det neste året vil gi en retning for veien videre. Det handler om den fossile energisektorens verdi i en verden der klimapolitikken lykkes. Det handler både om etiske valg og om finansiell risiko.

Den andre delen handler om hvordan fondet kan øke investeringene i sektorer som bidrar til at klimapolitikken lykkes. Helt enkelt: Hvordan kan Oljefondet bli en stor investor i sol-, vind-, og vannkraftverk, og i ledninger og kabler som bringer den fornybare kraften frem til forbrukerne? Det var veldig positive signaler Erna Solberg kom med på regjeringens klimadugnad torsdag 13. mars, men her er djevelen i detaljene. Hvordan en økt satsing på fornybar energi konkret skal legges opp, vet vi ennå ikke. Men det er grunn til å håpe at den politiske dynamikken vil drive frem en omlegging som ikke handler om «grønnvasking», men om en reell endring av betydelig størrelse.

Hverken når det gjelder nedsalg i fossil energi eller opptrapping av investeringer i fornybar, er det opplagt hvordan dette best kan gjøres. Men hvis noe er sikkert i debatten om Oljefondet, så er det at de institusjonelle motkreftene vil melde seg. Både i Finansdepartementet og i Norges Bank reises det ganske sikkert innvendinger. Stortinget skal selvsagt ikke detaljstyre Oljefondet, men fastsette de overordnede rammene for fondsforvaltningen. Det er – og har alltid vært – en oppgave for våre folkevalgte.

Den saklige begrunnelsen for at Oljefondet bør gå i klimariktig retning er lett å finne. Det er et stort gap som må fylles gjennom økte investeringer i fornybar energi og andre klimariktige løsninger hvis togradersmålet skal kunne nås.

Når signalene er så tydelige som de nå er fra politisk hold, er ikke lenger spørsmålet om Oljefondet skal dreie inn på en mer klimariktig kurs, men hvordan det skal gjøres.

Det er intet lite fremskritt.

(Denne bloggen ble opprinnelig postet fredag 14. mars, men er oppdatert mandag 17 mars med bakgrunn i opplysninger som fremkom i DN lørdag 15. mars 2014.)