London vil ha to eksportkabler fra Norge - Energi og Klima

London vil ha to eksportkabler fra Norge

Økt overføringskapasitet med Norge nøkkel til planlagt avkarbonisering av Storbritannias strømsektor, ifølge den regjeringsoppnevnte National Infrastructure Commission.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 3 kommentarer

De nærmeste årene kan Storbritannia riktignok trenge noe mer gass, men om 35 år skal kraftsektoren være avkarbonisert. Som ledd i den omstillingen, har den norske vannkraften spesielt høy verdi. Bygg derfor minst to overføringskabler til Norge, det dobbelte av hva som er planlagt.

Omtrent slik kan man oppsummere en av hovedkonklusjonene fra den regjeringsoppnevnte National Infrastructure Commission som fredag 4. mars la frem den meget interessante og lesverdige rapporten «Smart Power». Financial Times omtalte rapporten fredag.

Rapporten tar utgangspunkt i at hele to tredjedeler av alle Storbritannias kraftverk må stenge innen 2030, og at hele kraftsektoren skal være karbonfri innen 2050 for å nå målet om 80 prosent reduksjon av øyrikets klimautslipp. Å erstatte kull, «eldre» kjernekraft og gass med 100 prosent lavkarbonenergi – det vil si det meste fornybar – på mindre enn 35 år kan høres kostbart ut, men her kommer rapporten med en oppsiktsvekkende gladnyhet: Omstillingen til en smartere og grønnere strømforsyning kan gi innsparinger på hele 8 milliarder pund årlig, fra 2030 og utover.

Rapporten trekker frem tre nasjonale grep for å lykkes med å bygge en fossilfri, leveringssikker og kostnadseffektiv elektrisitetssektor – «Smart Power»:

  • Kraftig økt overføringskapasitet, til Norge, kontinentet, og – mer usikkert – Island.
  • Lagring, ikke via subsidier, men ved å endre reguleringer som i dag straffer private investeringer i økt lagringskapasitet.
  • Etterspørselsrespons, dvs at forbrukere av energi gis incentiver til å «flytte» eller midlertidig redusere forbruket i perioder med stor etterspørsel

Når det gjelder lagring, viser kommisjonen til at prisen på litium-ion-batterier har falt fra $3,000/kWh til mindre enn $200/kWh, og konkluderer: «These technologies are now on the verge of being able to compete with power stations for some of the services they provide».

Det er bemerkelsesverdig at en regjeringsoppnevnt ekspertkommisjon mener batterier om kort tid vil kunne konkurrere med f.eks. naturgass for å dekke etterspørselsestoppene i kraftsektoren.

Det mest interessante sett fra norsk side er allikevel rapportens kost/nytte-analyse av nye overføringskabler, se figur 1. I tillegg de eksisterende 4 GW, foreligger det «vedtatte» planer (oransje) som i sum vil gi over 11 GW kapasitet de neste 10 årene.

Men dette er ikke nok, mener kommisjonen, og anbefaler derfor at «North Connect»- forbindelsen som som er foreslått av Lyse, Agder, E-CO og Vattenfall blir bygget. Både den godkjente North Sea Link-forbindelsen (Statnett/National Grid) og den foreslåtte North Connect vil ha en eksportkapasitet på hele 1,4 GW, og en investeringkostnad på 15–20 milliarder kroner.

Kart over eksisterende og planlagte/mulige kraftkabelforbindelser mellom Storbritannia og andre land.
Kart over eksisterende og planlagte/mulige kraftkabelforbindelser mellom Storbritannia og andre land.

North Connect-samarbeidet må sees i sammenheng med den foreslåtte lovendringen som vil gi andre enn Statnett rett til å utvikle og bygge overføringskabler, og som nå er på høring.

Rapporten anbefaler den britiske regjeringen om å ta initiativ overfor norske myndigheter til å få utløst de nødvendige investeringer i økt krafteksportkapasitet fra Norge. Den fremhever at investeringsbeslutningen er det private investorer som må ta seg av, men at det ligger en viktig rolle for regjeringene i de to land å legge til rette:

Ad

«The government should therefore focus its efforts on exploring increased interconnection to markets with abundant sources of flexible low carbon electricity, such as Norway and Iceland.»

Hva skjer om Norge viser liten interesse for å få frem en eksportkabel nr 2, f.eks. i frykt for å skade gasseksporten eller for høyere strømpriser i Norge? På det punktet er rapporten klar. Alternativet til mer kraftimport fra Norge er ikke å utsette den nødvendige omstillingen, men snarere å satse på å få dekket behovet med import fra Island. Både Norge – og klimaet – burde derfor å ha mye å vinne på en proaktiv holdning fra Norges side i dette spørsmålet.

Bli abonnent!

3 kommentarer

  1. Avatar

    Einar Wilhelmsen

    Her må det presiseres: Rapporten peker på at Storbritannia riktignok trenger noe mer gass TIL KRAFTPRODUKSON i framtiden. I dag bruker britene mer gass bare til å varme opp boliger enn til kraftproduksjon, og gassforbruket til oppvarming er på vei ned. Det skyldes ENØKsatsing, solfangere, satsing på nær og fjernvarme og varmepumper, og kanskje varmere vintre. Denne trenden vil etter alle solemerker fortsette, så selv om man bruker litt mer gass til å lage strøm, så kommer Storbritannias framtidige gassbehov til å fortsette å synke.

  2. Avatar

    La Naturen Leve

    Bare et par spørsmål:
    1. Hvordan skal skal kabelen/kablene finansieres?
    2. Hvor skal kraften komme fra? Vi snakker vel her om Norge som Europas grønne batteri og at det er våre vannkraftmagasiner som skal gi balansekraft når det ikke blåser i UK. I så fall; er Terje Osmundsen kjent med de tekniske og økonomiske forutsetninger batteritanken bygger på? De er nemlig nokså krevende og dyre…

    kj

  3. Avatar

    Carbomontanus

    En utvei og mulighet som sjelden og aldri drøftes er å innrette bruken og forbruket mer etter tilgangen og naturens luner, slik man måtte den gang vindkraften og vannkraften var praktisk enerådende. Man måtte holde seg rede og ta tingene som de kom og se sitt snitt når det var storm eller vår eller høstflom.

    At det må gå jevnt og helt etter klokka uaktet årstid og vær og føre er en nyhet som først ble gjort mulig med kullkraften og oljekraften. Det var et epokeskifte og en kulturrevolusjon da otto- og senere dieselmotoren kom og mekaniserte og revolusjonerte landbruket og skipsfart og fiskerier. Man måtte tenke nytt og slett ikke alle var enig. Den epoken er kanskje forbi i dag og vi må atter tenke nytt.

    Hva med å tenke heller fleksibel kraftkrevende industri og prosesser og høy nok turbinkapasitet og smelteverkskapasitet og ta for eksempel aluminium og annen kraftkrevende elektrokjemisk industri i «onner» og produsere rock around the clock for lager når sjansene byr seg, istedenfor å tenke veldig vannmagasin og batterikapasitet for å kunne drive jevnt, for det har også sin pris.

    Jeg vil si, la oss ikke lenger styres og herskes av kjeletrykket til den klassisk mekanisk kullfyrte dampmaskin, husk at elektrisiteten er oppfunnet.

    Og dernest, der det må fyres i alle fall, bruke varmen ved alle dens temperaturer, ikke bare fyre og brenne og slippe den ut av pipa for kråka til og med om sommeren. Henlegge smelteverk og glassverk og cementverk og støperier og teglverk fortrinnsvis til kjøligere strøk der det må fyres i alle fall, og bruke fjernvarmen og spillvarmen, og dessuten henlegge slikt arbeid til vinterhalvåret?

    Min kone stusser og kjefter «hvorfor fyrer du nå? vent til vinteren» når jeg skal smi jern og støpe aluminium og bronse. Det går på skogsved. Men også det er litt galt. Hele gassen går i pipa, som hadde vært ypperlig til motordrift. Men ovnen og pipa fjernvarmer i huset.

    Det var en glassblåser her en tid som kjørte kontinuerlig 15 kilowatt døgnet rundt, som gikk rett i pipa. Tenk om han heller hadde etablert seg i kjelleren på et høyhus og kunne selge all varmen sin også istedenfor bare å kjøpe den.

    Jeg hørte en historie fra Yven teglverk. Der bodde det en mann oppå ovnen hele vinteren. Det var gamlemåten. Den kan videreutvikles.

Kommentarfeltet er stengt.