Kvotekjøp for klimakutt – gir det mening?

I jakten på å kutte egne klimagassutslipp kan kvotekjøp fremstå som et godt alternativ for selskaper og enkeltpersoner som vil “nulle ut” for eksempel flyreiser. Dette er et krevende terreng. Noen kvoter gir reelle kutt, andre gjør det ikke.

Det er en sterk og positiv trend i tiden at selskaper og offentlige virksomheter ønsker å redusere sine egne klimagassutslipp. For å komme lengre enn kutt i egen virksomhet gjør mulig, kan kjøp av kvoter være et godt alternativ. (I denne bloggen skriver jeg om klimakvoter, ikke opprinnelsesgarantier for strøm). Men en kvote er ikke en kvote. Noen av kvotene som tilbys i markedet er like verdiløse som en venezuelansk bolivar. Andre likner mer på sveitserfranc.

Tak på utslippene

Målet for et frivillig kvotekjøp vil for de fleste være å redusere de globale CO₂-utslippene tilsvarende egne utslipp for eksempel knyttet til flyreiser. Slike mekanismer kan fungere bra og være veldig nyttige, altså gi reelle utslippsreduksjoner, dersom ordningene er godt designet.

For å kunne gi reelle utslippsreduksjoner, må kvotene være utstedt for å fungere i et system der det er et tak på de totale utslippene. Dette er tilfellet i EUs kvotemarked ETS. Hvis du kjøper en EU-kvote tilsvarende et tonn CO₂ og kaster den, så blir det en kvote mindre tilgjengelig for industri og kraftverk som trenger kvoter for å oppfylle sine utslippsforpliktelser. Et kjøp av EU-kvoter gir altså en utslippsreduksjon og innskrenker det fremtidige tilbudet av kvoter. Dette er kvotekjøp med mening. Det gir reelle kutt.

EU-kvoter gir utslippskutt

Ønsker du å bruke en slik kvote for å «nulle ut» egne utslipp for eksempel til flyreiser, kan du gå til et selskap som tilbyr slike kvoter og kjøpe en EUA – en European Emission Allowance. Den omsettes nå for i overkant av 20 euro. EU-kvotene er klimakvotenes «sveitserfranc». (Det finnes også andre kvotesystemer med et slikt tak, men EU-systemet er fra norsk ståsted det enkleste å forholde seg til.)

En praktisk måte å gjøre det på kan være å samle opp utslippene en virksomhets flyreiser har medført gjennom et år, og så kjøpe EU-kvoter tilsvarende utslippene. Da kan du si at klimaeffekten av flyreisene til selskapet er «nullet ut». Andre vil måtte ta kuttene utslippene fra dine flyreiser representerer. Det er slik kvotesystemer er ment å fungere. De billigste og enkleste kuttene tas først.

Dette er ikke noe argument for å la være å fly mindre, men det er det beste alternativet hvis man ønsker å bruke kvoter for å utlikne utslipp fra flytrafikken sin.

Kvoter uten klimakutt

I markedet tilbys det også såkalte CER-kvoter. Dette er kvoter som stammer fra Clean Development Mechanism-ordningen (CDM) som er en del av Kyoto-avtalen. En CER (Certified Emission Reduction) utstedes av FN når et prosjekt blir godkjent.

Denne ordningen er forbeholdt prosjekter i utviklingsland. Historisk har CDM-ordningen vært viktig for å utløse klimatiltak i utviklingsland. Fra 2008 og fremover ble det startet svært mange prosjekter og utstedt mange kvoter. Disse CER-kvotene fant kjøpere fordi de kunne brukes i EUs kvotesystem. Etter 2020 kan imidlertid ikke bedriftene i EU bruke slike kvoter. Det kan heller ikke EUs medlemsland. Derfor er det nå svært liten etterspørsel etter CER-kvoter og det er et massivt overskudd av slike kvoter i markedet. Å kjøpe en CER betyr derfor ikke at man “fortrenger” et utslipp fra et selskap som forurenser. Det betyr at man kjøper en kvote som ellers ikke ville blitt brukt.

Antallet CER-kvoter som utstedes beregnes ut fra hvor mange tonn CO₂ for eksempel et vindkraftverk kan tenkes å spare over sin levetid hvis alternativet er kull. At det er bygget et vindkraftverk i et utviklingsland er fint, men at en CER skifter eier gir ingen utslippsreduksjon. Det betyr bare at et nærmest verdiløst papir går fra en hånd til en annen. En CER er klimakvotenes «venezuelanske bolivar». De omsettes nå for omkring 0,50 Euro og at de er så billige skyldes at de, med noen unntak, ikke lenger kan veksles inn i «ordentlige» kvotesystemer der det er et tak på utslippene.

Gi heller penger til Kirkens Nødhjelp

Hvis du kjøper en CER så reduseres ikke fremtidige utslipp. Det kan hende det går noen (små)penger til et vindkraftverk eller annet grønt energiprosjekt som er bygget og som allerede er i drift, men du reduserer ikke tilgangen på kvoter i et system der det er tak på antallet utslippsrettigheter. Dette er selve kjernen i denne diskusjonen. Skal kvoter fungere som klimatiltak, så må det være et tak på antallet utslippsrettigheter som utstedes.

I motsetning til kjøp av en EU-kvote (EUA) så reduseres altså ikke fremtidige utslipp om en CER skifter eier. Å si at et selskap eller et arrangement er «klimanøytralt» eller «klimapositivt» etter kjøp av CER-kvoter, er derfor misvisende.

Hvis du eller selskapet ditt ønsker å støtte fornybar energi i utviklingsland, gir det mer mening å donere penger til Kirkens Nødhjelp eller Røde Kors, heller enn å kjøpe CER-kvoter.

Unntak fra regelen

Det jeg har beskrevet her er hovedregelen. Det finnes noen få unntak, der CER-kvoter kan være med å gi fremtidige utslippsreduksjoner. Dette gjelder i første rekke anlegg godkjent under CDM-systemet som har en driftskostnad som ikke kan dekkes uten at det kommer løpende inntekter fra salg av CER-kvoter inn i driften. Dette kan være for eksempel anlegg for metanfangst fra søppelplasser, som er bygd med forventning om at CER-kvotene skal ha mye større verdi enn tilfellet er nå. Norske myndigheter er på leting etter slike prosjekter for å finne nok kvoter til å oppfylle sine 2020-klimaforpliktelser på en måte som gir reelle kutt. Dette er komplisert og tidkrevende. For selskaper eller enkeltpersoner med begrenset tid og ressurser til å undersøke og finne ut av dette markedet, er det mye enklere å ligge unna CER-kvoter.

Derimot kan det gi mening å kjøpe en EUA – altså en EU-kvote – hvis du eller selskapet ditt ønsker å kutte utslipp på ordentlig. Det koster mer, men gir klimakutt. Det er altså ikke nok å kjøpe hvilken som helst klimakvote og tro at det innebærer utslippskutt. Man må sjekke «innholdet» i kvoten nøye.