Klimarisiko krever bedre jordvern, lokale politikere har ansvaret

I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.

FNs klimapanel la 8. august 2019 frem en spesialrapport om landarealer og klimaendringer. Forskerne som har arbeidet frem kunnskapen, slår fast at klimaendringene truer matsikkerheten. Store deler av verdens landarealer påvirkes negativt av oss mennesker, dårligere jordkvalitet er resultatet. Mulighetene til å produsere nok mat svekkes. Ørkenspredningen fortsetter også, bare for å nevne noe.

Det er nå maktpåliggende at alle land må gjøre så mye de kan, hver på sin kant, for å sikre innbyggerne mat og vann i framtida. Da kan vi ikke forringe og fjerne den matjorda vi har.

Rogaland en «versting»

Rogaland har de siste årene ikke klart å stå imot et forståelig ønske om utbygging, utvikling og oppgradering av infrastruktur når dette har krevd innhogg i produktiv jord. Det er ikke så rart. Det kan være vanskelig å være politiker med ansvar også for jordvern når næringsinteresser banker på døren med spennende planer som kan gi arbeidsplasser, ny verdiskaping, bedre veier og flere boliger. Aktiviteter som dessverre vil kreve nedbygging av matjord om de skal realiseres på den måten – og det stedet – utbygger foretrekker.

Sidan 2010 har Rogaland omdisponert over 12.000 dekar med dyrka eller dyrkbar jord til andre formål enn landbruk. Ingen andre fylker har bygd ned like mye matjord i denne perioden (KOSTRA-tall/SSB.) Kommuner i Rogaland dukker ofte opp når man søker på ordene jordvern og matjord. Stavanger Aftenblad og andre medier har i mange år vært gode til å dokumentere at de folkevalgte i matfylket ofte lar hensynet til jordvernet fare. Iveren etter å bygge ned verdifull jord ser mer ut som et system enn en glipp. Et par eksempler:

Under overskriften «Matfylket Rogaland er jordvern-versting» heter det: «Kommunene i Rogaland omdisponerte i fjor 2091 dekar fulldyrka jord og innmarksbeite til utbyggingsformål. Det utgjorde hele 26 prosent av samlet omdisponering i landet.» (Stavanger Aftenblad, april 2010).

Noen år senere: «Rogaland verst på jordvern – igjen» (Stavanger Aftenblad, april 2014).

Under overskriften «Her bygger dei ned mest matjord i landet» på nrk.no i mars 2016 heter det at «matjord tilsvarande 1700 fotballbaner har blitt bygd ned i Rogaland dei siste ti åra».

I november 2018 skrev Aftenbladet at «ingen kommuner i Rogaland har omdisponert mer dyrka mark enn Sola og Sandnes de siste 12 årene. Det har skjedd til tross for flere klare nasjonale føringer om jordvern».Aftenbladet fulgte opp med en lederartikkel to dager etter og påpekte at «bare tre prosent av landarealet i Norge er dyrka mark. Og bare en tredel av dette igjen, kan brukes til å dyrke matkorn».

Hva vi risikerer – nasjonalt og lokalt

Å bygge ned matjord i Norge er en kortsiktig, risikabel øvelse. Klimaendringene vil påvirke mulighetene for å produsere mat både her til lands og i resten av verden. Utredningen «Klimarisiko og norsk økonomi» fra regjeringens klimarisikoutvalg er opptatte av at klimaendringene kan gi forsyningsavbrudd og ustabile matvarepriser.

I Norge ligger selvforsyningsgraden på omtrent 50 prosent, ifølge Norsk Landbrukssamvirke. Selvforsyningsgraden sier noe om hvor stor andel av maten vi spiser som er produsert her til lands. Vi importerer også store mengder soya til bruk i kraftfôr. «40 prosent av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av importerte fôrråvarer i 2017»skriver Felleskjøpet på sin nettside. Med andre ord er Norge i en situasjon der vi ikke står på egne bein når det gjelder forsyninger – verken til mennesker eller dyr.

Norsk klimastiftelseCICERO Senter for klimaforskning og statlige Kommunalbanken – som er største långiver til landets kommuner – har det siste året samarbeidet om prosjektet Klimarisiko og kommunene. Banken tilbyr også et nytt nettbasert klimarisikoverktøy der du kan sjekke klimarisikoen til hver enkelt kommune i Norge. Her er det kunnskap å hente for ansvarlige kommunepolitikere som vil sikre at lokalsamfunnene er godt skodd når klimaendringene slår inn med større tyngde.

Nye kommunestyrers plikt

I vinter intervjuet jeg forsker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning om kommunenes klimarisiko, til klimatv.no. Han understreket at det viktigste kommunene kan gjøre er å sikre den matvareproduksjonen vi har i Norge, også om det kan være mer økonomisk lønnsomt å gjøre noe annet med det samme landarealet. Det å sørge for å dekke basisbehovene våre som mat og vann er en del av klimatilpasningen og sikringen mot klimarisiko, understreket forskeren.

De nyvalgte kommunestyrene skal etter loven – senest innen et år etter at de er konstituerte – arbeide frem og vedta en kommunal planstrategi. Langsiktig arealbruk og miljøutfordringer inngår i dette arbeidet. Dette er en gyllen anledning for lokale politikere i Rogaland til å slå fast at nedbygging av matjord er et avsluttet kapittel.