Politikerne er handlingslammet. Kan fondskapitalen redde kloden?

Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller “bærekraftsinvesteringer” – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.

«Impact Investing» handler om å investere i prosjekter og bedrifter som både gir en god finansiell avkastning og har en målbar positiv effekt på samfunnet. (Oversatt til norsk mener jeg “bærekraftsinvesteringer” kan være en nesten dekkende betegnelse.)

Pionerfondene på området går nå et skritt videre, og sørger for forvalternes lønn og bonuser gjøres avhengig av at fondene gir målbar avkastning både når det gjelder finansielle, miljømessige og sosiale mål. Er vi som sparere og eiere rede til å flytte pengene til fond som ikke er fornøyd med bare finansiell avkastning, men som også vil ha avkastning som kan være med å redde kloden?

Politikken leverer ikke hva den har lovet

Årets sommer har gitt et nytt kraftig varsko om at kloden er i ulage, at vårt felles hjem er truet av menneskeskapte klimaendringer, befolkningsøkning og overforbruk av knappe ressurser. De politiske lederne har vedtatt en ambisiøs Paris-avtale og FNs bærekraftsmål, men synes stort sett ute av stand til å levere hva de har lovet.

Bare de siste par ukene har Brasil fått en presidentkandidat og Australia en ny regjering som begge lefler med tanken om å følge USAs Trump ut av Paris-avtalen. Frankrikes respekterte energi- og miljøminister trakk seg nylig i protest mot regjeringens handlingslammelse på klima- og miljøfeltet. Økte oljepriser har utløst ny investeringsbølge i olje- og gassektoren.

Samtidig sliter de to milliardsatsingene i Norges og FNs internasjonale klimastrategi – FNs Grønne klimafond og det norsk-finansierte regnskogsinitiativet REDD – med å vise resultater. Situasjonen er dypt alvorlig nå, og det er trolig symptomatisk for handlingslammelsen at Norge har fått en ny olje- og energiminister som knapt er i stand til å uttale “menneskeskapte klimaendringer”.

Store investeringsfond kan gjøre en forskjell

De store investeringsfondene som eies av rike nasjonalstater (f.eks. Oljefondet), pensjonssparere, forsikringstakere og rike familier er trolig de eneste som kan trumfe Trump og nasjonalstatenes avmakt, og gi hensynet til kommende generasjoner gjennomslagskraft. Fondenes ledere har for det meste erkjent at en fremtid preget av ekstremvær, økte flyktningestrømmer og økte motsetninger truer den økonomiske stabiliteten, og bør forebygges. Mange fond gjør allerede mye på området, som f.eks. å utelukke selskaper som investerer i tjæresand og palmeolje.

Men skal fondene gjøre en forskjell, må de bli større og flinkere til å kanalisere pengene inn i prosjekter og bedrifter som leverer løsningene på utfordringene som f.eks bærekraftsmålene reiser. Spesielt i USA og deler av Europa og Asia har såkalt Impact Investing fått vind i seilene de siste årene. Ifølge GIIN (Global Impact Investor Network) utgjorde forvaltningskapitalen til Impact-fondene anslagsvis 228 milliarder dollar i 2018.

En av driverne bak veksten er et generasjonsskifte blant eierne av store familieformuer. GenX- og Millennial-generasjonene er markant mer opptatt av «doing good» enn foreldrenes generasjon, viser undersøkelser. Store kapitalforvaltere som bl.a. Blackrock og Goldman Sachs, har utvidet sine satsinger innen Impact Investing etter krav fra kundene. Også pave Frans har engasjert seg på området, med to store konferanser om temaet i Vatikanet. Men veksten til tross; Impact-investorene forvalter fortsatt mindre enn en kvart prosent av fondskapitalen totalt.

Spesialiserte fond

Opprinnelig handlet Impact Investing for det meste om investeringenes sosiale ringvirkninger. Spesielt etter Paris-avtalen er det kommet flere fond med spesiell fokus på fornybar energi og energieffektivisering. I årene fremover vil det vokse frem en rekke spesialiserte fond som dekker de fleste av FNs bærekraftsmål, som klimatilpasning, vannforsyning, klimasmart matproduksjon og undervisning. GIIN-rapporten gir omfattende innsikt i hvordan de toneangivende 229 fondene ser på sine impact-investeringer, og hva de tenker om fremtidens marked.

Figur: Impact-fondene investerer mest i mat, helse og energi (2018) (Kilde: GIIN).

Ifølge en undersøkelse utført av forskere ved Wharton School, universitetet i Pennsylvania, kunne 170 undersøkte fond vise til en gjennomsnittlig 12,9 prosent finansiell avkastning på sine impact-investeringer. Det viser at det er fullt mulig å forene fremragende finansiell fondsforvaltning med Impact Investing.

Figur: Impact-fondene leverer gode resultater, ifølge eierne (2018). (Kilde: GIIN)

Det er imidlertid stor mangel på verifiserbar informasjon om den ikke-finansielle avkastningen på slike investeringer. Dette er bakgrunnen for at myndighetene og finans- og forvaltningsmiljøene i Luxembourg i samarbeid med bl.a EUs investeringsbank EIB, nylig opprettet akseleratorprogrammet International Finance Climate Accelerator.

Vår bedrift Empower New Energy er blant de fire som ble valgt ut til å delta i første runde i dette programmet. Som en del av programmet, ser vi blant annet på hvordan investeringsfond best kan måle klimaeffekten av sine investeringer. Arbeidet har bl.a resultert i at vi i Empower har definert vår egen «hurdle-rate» – minimum 10 kg CO₂ for hver dollar investert – som retningslinje for våre investeringer i desentralisert energiproduksjon i Afrika. Vår samlede ambisjon er å levere minst 5 millioner tonn CO₂ kutt over prosjektenes levetid.

Et norsk forvaltningsmiljø?

Skal fondenes ikke-finansielle resultater få likeverdig status, må trolig resultatene telle når eierne fastsetter forvalternes honorarer. Enkelte amerikanske Impact-fond som Vox Capital og GAWA Capital Partners har begynt med slike belønningssystemer. Det er imidlertid ingen lett oppgave å måle fondenes resultater når det gjelder f.eks. reduserte utslipp av klimagasser, energitilgang for lokalbefolkningen eller nye arbeidsplasser, men det er målet med arbeid som nå pågår internasjonalt blant annet i regi av GIIN.

Norge burde være et ideelt utgangspunkt for å utvikle forvaltningsmiljøer innen impact-investeringer, men det er få produkter på markedet. Den store interessen for i emisjonene til Scatec Solar og plast-til-drivstoff-selskapet Quantafuel i vår, er trolig også et uttrykk for at mange ønsker å investere bærekraftig. Men det som særlig trengs er fond som investerer direkte i bærekraftig omstilling, f.eks prosjekter som erstatter fossil energi. Hvis ikke store fond som Oljefondet og pensjonsfondene gjør det, hvem skal ellers gjøre det?