Klima for Lofoten - Energi og Klima

Klima for Lofoten

Striden om Lofoten har en klimadimensjon. Hvilke oljereserver vil være lønnsomme rundt 2030 hvis klimapolitikken lykkes?

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 3 kommentarer

Det blir tatt for gitt at oljeutvinning i Lofoten og ellers i nordområdene vil gi Norge store inntekter. Dette er en underliggende premiss for argumentasjonen hos Ap-nestleder Helga Pedersen og mange andre politikere.

Vi har å gjøre med en grunnleggende tese som gir sterke føringer både for mediedekningen og den politiske debatten. Har vi råd til å la være, når vi ser hvilke verdier som er skapt gjennom 40 års oljeeventyr?

Sett i lys av de historiske erfaringene er det ikke rart at en slik oppfatning sitter dypt rotfestet. Men det er gode grunner til å reise spørsmål om denne «sannheten» vil være gyldig også fremover. Det er her klimapolitikken kommer inn som en forstyrrende faktor i den norske petroleumsidyllen.

Det er en matematisk kjensgjerning at betydelige deler av allerede påviste fossile energireserver må bli liggende i bakken hvis togradersmålet skal nås. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har gjort dette til en del av sin fortelling. Omkring to-tredjedeler av de fossile energireservene er «unburnable carbon», ressurser som ikke kan brennes. De blir derfor verdiløse i økonomisk forstand.

Det er selvsagt ingen enkel øvelse å påvise hvilke fossile energireserver som er mest utsatt for verdifall, men det kom nylig en svært interessant studie fra storbanken HSBC som gir en pekepinn.

HSBCs analytikere har studert hvordan ulike europeiske oljeselskaper vil påvirkes i en verden der oljeforbruket faller i takt med kravene en effektiv klimapolitikk vil stille. Selskaper som Statoil, Shell og BP vil oppleve store verditap hvis klimapolitikken lykkes.

Essensen i HSBCs analyse er følgende. Vellykket klimapolitikk betyr kraftig fall i oljeetterspørselen. Lavere oljeetterspørsel betyr lavere priser. Oljeselskapene taper på to måter. For det første blir en del av reservene verdiløse, helt enkelt fordi det ikke vil lønne seg å utvinne dem. For det andre faller verdien på resten av porteføljen på grunn av de lavere prisene. Samlet gir dette store tap i form av svekkede inntekter.

HSBC har sett på effekten for en håndfull europeiske oljeselskaper. Logikken vil selvsagt være den samme for stater som eier petroleumsressurser.

HSBC har brukt en oljepris på 50 dollar fatet som utgangspunkt for sin analyse – og antatt at alt som er dyrere blir liggende. Nå kan en oljepris på 50 dollar synes svært lav. Men selv på 70 eller 80 dollar vil olje fra Lofoten eller Barentshavet måtte streve for å oppnå lønnsomhet, skal man tro analysene som blir gjort. I Finansavisen fredag 1. februar antydes det at Lofoten-oljen trenger en pris på rundt 75 dollar fatet hvis det gjøres store funn. Mindre funn krever høyere pris.

Det er altså grunnlag for å trekke følgende konklusjon: En vellykket klimapolitikk vil kunne svekke lønnsomheten i oljeproduksjon i en slik grad at olje fra Lofoten og Arktis ikke blir en inntektskilde for Norge, men et subsidiesluk.

Ad

Bli abonnent!

3 kommentarer

  1. Avatar

    Olav Have Holm

    Denne kommentaren har en del viktige poenger.
    Luft- og veitransport av gods og personer er avhengig av fossile brennstoffer. Et elektrisk tog kan drives av kull, diesel, bølgekraft, atomkraft, vindmøller og alt hva fremtiden bringer av måter å fremstille energi på. Det jobbes hardt for å få laget rapporter som viser at jernbane ikke er lønnsomt hverken i 2013 eller i 2020. Det viser helt klart at våre politikere ikke er så opptatt av miljøet når det kommer til stykket. Det tar 20-30 år bra man beslutter å bygge en jernbane til man kan klippe den røde snoren. Da er det kanskje fornuftig å tenke 2050 (og helst 2100) når man skal bygge jernbane. Mye kan ha endret seg i 2050, det er vanskelig å si hvor mye. Men politikere i 2050 vil kanskje tenke miljø i motsetning til dagens politikere? Vei- og flytransport av gods og passasjerer kan bli mindre aktuelt. Jernbanen som skal bygges i de kommende årene bør dimensjoneres slik at de kan ta over all gods- og persontransport fra vei og luft. Trasevalgene bør ikke ha for stor vertikal- og horisontalkurver slik at de også kan greie godstog. Jernbanen bør bygges for minimum i 250 km/t og på enkelte strekninger 330 km/t. Vi har penger til en slik utbygging nå, men ikke nødvendigvis i fremtid.

  2. Hva med Lofoten, hvis verden tar klima på alvor? | Besteforeldrenes Klimaaksjon

    […] Det blir tatt for gitt at oljeutvinning i Lofoten og ellers i nordområdene vil gi Norge nye store inntekter. Men hva skjer hvis de internasjonale klimaforhandlingene skulle lykkes, og store deler av verdens oljereserver må bli liggende i bakken? Leder i Norsk Klimastiftelse, Anders Bjartnes mener at olje fra Lofoten i en slik situasjon kan bli et risikofylt prosjekt, også økonomisk. «En vellykket klimapolitikk vil kunne svekke lønnsomheten i oljeproduksjon i en slik grad at olje fra Lofoten og Arktis ikke blir en inntektskilde for Norge, men et subsidiesluk.» Les artikkelen i Energi og Klima. […]

  3. Økende problemer for oljetilhengerne | Besteforeldrenes Klimaaksjon

    […] Det er ikke god økonomi for landet på sikt, innser stadig flere. Og hva skjer hvis de internasjonale klimaforhandlingene skulle lykkes? Leder i Norsk Klimastiftelse, Anders Bjartnes mener at olje fra Lofoten i en slik situasjon kan bli et risikofylt prosjekt, også økonomisk. «En vellykket klimapolitikk vil kunne svekke lønnsomheten i oljeproduksjon i en slik grad at olje fra Lofoten og Arktis ikke blir en inntektskilde for Norge, men et subsidiesluk.» Les artikkel i Energi og Klima. […]

Kommentarfeltet er stengt.