Hvordan opprinnelsesgarantier kan bidra til å løse klimakrisen - Energi og Klima

Hvordan opprinnelsesgarantier kan bidra til å løse klimakrisen

Skal vi løse klimakrisen, må vi bygge ut mer vann-, vind-, sol-, tidevann- og bølgekraft. Det vil koste. Og det haster. Opprinnelsesgarantier skaper inntekter som investeres i ny fornybar energi.

Inntekter fra opprinnelsesgarantier kan bidra til å finansiere betydelige mengder ny fornybar energi, skriver artikkelforfatteren. Her en solenergipark i Halberstadt i tyske Sachsen-Anhalt.Foto: Auftragsagentur cbnd

Arbeiderpartiet la 6. juni frem et representantforslag i Stortinget der partiet foreslår å melde Norge ut av EUs ordning med opprinnelsesgarantier. Ordningen med opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning som ble opprettet nettopp for at forbrukere og bedrifter skal kunne velge fornybar strøm, og dermed bidra til å finansiere utbygging av fornybar energi.

Dermed sier Arbeiderpartiet nei til et frivillig spleiselag som kan bidra til å finansiere en storsatsing på fornybar energi i Europa.

2018: Et dårlig år for det globale klimaet

2018 var dessverre ikke et godt år for det globale klimaet. Utslippene økte – og nådde all-time high. Vi har sett en rekke nye temperaturrekorder og ekstremvær globalt.

Her hjemme illustrerte tørkesommeren hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene er – og ikke minst hvor sårbare vi er.

2018: Et godt år for opprinnelsesmerket fornybar kraft

2018 var imidlertid et godt år for det globale markedet for opprinnelsesmerket fornybar kraft. Vi har lenge sett at miljøbevisste forbrukere og bedrifter tar aktive valg og betaler et ekstra påslag i prisen for opprinnelsesmerket fornybar strøm.

En opprinnelsesgaranti er et bevis på at det er produsert 1 MWh fornybar elektrisk energi ved et bestemt kraftverk. I 2018 så vi rask vekst og økende etterspørsel etter opprinnelsesgarantier i Europa, «Renewable Energy Certificates» (RECs) i USA, samt «International Renewable Energy Certificates» (I-REC) i andre markeder. I Europa økte prisen på standard opprinnelsesgarantier (1 MWh) til godt over 2 euro. Vi så dessuten at etterspørselen økte også i bedriftsmarkedet.

Kombinasjonen av stabil vekst i etterspørselen og økte priser var en vekker for både forbrukere, beslutningstakere og andre interessenter. Plutselig oppdaget de det store økonomiske potensialet i opprinnelsesmerket fornybar kraft. Inntektsstrømmer kan ledes rett inn i nye investeringer i fornybar energi.

Et tidsvindu på ti år

I oktober 2018 kom FNs klimapanels 1,5-gradersrapport. Rapporten forteller om betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden ved 2 graders oppvarming sammenlignet med en økning på 1,5 grader. Globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO2 være netto null. For de av oss som har fulgt med, var det få overraskelser i rapporten. Men den dokumenterte at det haster, hvis vi skal stoppe klimakrisen.

FNs klimapanels siste rapport innebærer at vi har et tidsvindu på ti år. Den globale utfordringen er gigantisk. Globalt må andelen fornybar energi dobles fra 25 prosent til 50 prosent innen 2030. Og det i en tid der energiforbruket fremdeles øker. I dag kommer rundt 6000 TWh fra fornybare kilder. Innen 2030 må vi bygge ut ytterligere 8000 TWh med fornybar kraft. Det er en krevende oppgave, men likevel fullt mulig å klare.

Et stort behov for ny fornybar kraft i Europa

EUs etter hvert så berømte 20-20-20-mål betyr at fornybarandelen i kraftsektoren vil være på 40 prosent i 2020. Frem mot 2030 må fornybarandelen økes til 55 prosent. I Europa forventes det ikke økt energiforbruk. Det innebærer at all fornybar kraft faktisk erstatter fossil kraft. Det er et viktig poeng å merke seg i en tid der det stilles spørsmål ved klimaeffekten av fornybar energi.

For å nå 2030-målene i Europa, trenger vi en økning på 500 TWh fornybar kraft, fra 1400 TWh i 2020 til 1900 TWh i 2030. Økningen er tregangen av norsk fornybarproduksjon, som vanligvis ligger rundt 140-145 TWh årlig.Det skal med andre ord bygges mye fornybar energi på kort tid. Det vil kreve investeringer. Store investeringer.

Etterspørsel etter opprinnelsesgarantier i Europa (kilde: ECOHZ)

Stort potensial for opprinnelsesmerket kraft i Europa

Etterspørselen etter opprinnelsesmerket kraft øker. I dag omsettes det opprinnelsesmerket kraft for 700 TWh. Frem mot 2030 forventes etterspørselen fortsatt å øke med 8-9 prosent per år – til totalt 1600 TWh. Det kan høres ut som et svært høyt tall, men 1600 TWh utgjør likevel bare 47 prosent av det europeiske kraftmarkedet i 2030. Og det vil fremdeles produseres 300 TWh fornybar kraft som ikke er opprinnelsesmerket.

Det samlede volumet av opprinnelsesgarantier som vil bli handlet de neste ti årene i Europa er på 12000 TWh. Det er et svært stort volum. Utfordringen er å sørge for at inntektene knyttet til salget av dette volumet brukes til å finansiere ny fornybar energi. Til faktisk å gjøre en forskjell.

Hvor stort er så potensialet? Med en pris på opprinnelsesgarantier i 2020 på 1,0 euro, kan vi gjøre et konservativt estimat for 2030, hvor prisen vil ha steget til 2,5 euro.

Med stigende volum og et slikt prisestimat, vil det omsettes opprinnelsesgarantier i det europeiske markedet for den betydelige sum av 21,5 milliarder euro fra 2020-2030. Til sammenlikning ble det ifølge Bloomberg New Energy Finance investert 40 milliarder US dollar i fornybart i 2017.

Selv om vi snakker om den samlede inntekten i løpet av en tiårsperiode, er 21,5 milliarder euro et svært høyt tall. Hvor mye nytt fornybart kan inntektene fra opprinnelsesgarantier bidra til?

Gitt at ikke hele summen går til investeringer, runder vi ned til 20 milliarder euro. Vi forutsetter en egenkapitalandel på 40 prosent og at investeringene fordeles likt mellom sol og vind. Videre forutsetter vi – igjen konservativt – at kostnadene holder seg på dagens nivå, selv om det er all grunn til å anta et fortsatt fall i kostnadene ved utbygging av både vind og sol.

Resultatet er utbygging av 50 GW med ny sol- og vindkapasitet i perioden fra 2020 til 2030. Det vil gi 100 TWh ny årlig fornybarproduksjon i 2030. Ser vi det i forhold til EUs behov for 500 TWh ny produksjon i 2030, er det et betydelig bidrag.

Ser vi helt konkret på Norge og dets andel av det ovennevnte scenario, vil Norge med Arbeiderpartiets forslag avstå fra om lag 24 milliarder kroner i perioden frem til 2030. Dette er merinntekter knyttet direkte til opprinnelsesmerking av norsk fornybar kraft og er i stor grad eksportinntekter som ville tilfalt norske kraftprodusenter.

Europa har et stort behov for økt produksjon av fornybar kraft – og det raskt. Norge har en eventyrlig mulighet til å bidra til denne utviklingen, samtidig som man kan dra nytte av den frivillige ordningen med opprinnelsesgarantier til finansiering. Men da må man styrke Norges rolle i EUs ambisiøse energivisjoner, ikke svekke den. Ved å trekke Norge ut av ordningen med opprinnelsesgarantier vil man sende et klart signal om at Norge ikke mener å bidra aktivt til at EU når sine fornybarmål i 2030.

Fra subsidier til frivillige opprinnelsesgarantier

I motsetning til elsertifikater og innmatingstariffer, er opprinnelsesgarantier et frivillig system. Det er opp til hver enkelt forbruker og bedrift å avgjøre om de ønsker strøm med eller uten opprinnelsesgarantier, og om de ønsker å betale det ekstra påslaget som opprinnelsesgarantier utgjør.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Scenarioet som er beskrevet, er et europeisk scenario. Men i USA er også opprinnelsesgarantier en betydelig faktor. Med bruk av opprinnelsesgarantier i Asia, Latin-Amerika og Afrika, vil potensialet være enda større. Nøkkelen både globalt og i Europa er å sørge for å styre inntektsstrømmene inn i ny fornybar energi. Hvis vi lykkes, kan frivillige ordninger erstatte andre subsidier til fornybar energi. Slik kan opprinnelsesgarantier være et viktig bidrag til å nå Paris-avtalen og 1,5-gradersmålet.

Fakta: Opprinnelsesgarantier

Ordningen med opprinnelsesgarantier i Europa og «Renewable Energy Certificates» (RECs) i USA har eksistert i over 15 år. En opprinnelsesgaranti er et finansielt bevis på at det er produsert 1 MWh fornybar elektrisk energi ved et bestemt kraftverk. Det er bare godkjente anlegg som kan få slike utstedt. Internasjonale REC (I-REC) bidrar til å spore og dokumentere energivalg i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og er tilgjengelig i Kina, Brasil, India samt mer enn 20 andre land. Og utbredelsen vokser raskt.

Norske produsenter som ønsker å motta opprinnelsesgarantier for sin produksjon av fornybar kraft, må få anlegget godkjent av NVE og opprette konto i det norske elsertifikatregisteret NECS («Norwegian Energy Certificates Systems»).

Opprinnelsesgarantier er helt vesentlig for ledende internasjonale selskaper som ønsker å rapportere på klimafotavtrykk og bærekraft, og er et absolutt krav for bedrifter som skal rapportere bruk av fornybar energi i sine klimaregnskap.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.