Grønn verdiskaping: Hva kan Regjeringen Solberg gjøre nå?

Omveltningene i energiindustrien er en trussel og en mulighet for norsk økonomi og næringsliv. Solberg-regjeringen, som har gjort redusert oljeavhengighet og føre-var-politikk til en del av sitt kjennemerke, kan svare på utfordringen gjennom en plan for grønn verdiskaping i Norge.

De siste månedene har vi sett to forbausende eksempler på hvordan ny kunnskap på kort tid kan få forretningsbanker og etablerte organisasjoner som IEA, Verdensbanken, IMF og OECD til å endre fokus. Det ene er erkjennelsen av at det haster med å fase ut bruken av fossil energi og at følgelig det meste av verdens fossile reserver er «ubrennbare». Det andre er nye tall som viser at markedsveksten innenfor grønn energi nå er så markert at flere eksperter mener togradersmålet kan være innen være rekkevidde.

De dramatiske omveltningene som energiindustrien har vært utsatt for de de siste fem årene er bare begynnelsen på et «disruptivt» skift som vil tilta i styrke i tiårene fremover. Det er hovedbudskapet i en ny rapport fra ekspertene i den internasjonale forretningsbanken Citi, kalt «Energy Darwinism». Deres analyse av kraftsektoren, som i 2030 vil stå for hele 50 prosent av verdens energiforbruk, viser at vind- og spesielt solcelleenergi kutter kostnader og erobrer markedsandeler mye raskere enn noen hadde forestilt seg. Analytikerne har gått gjennom kull- og gasskraftprosjektene som planlegges bygget frem til 2020, og konkluderer med at mange kan bli utkonkurrert av vind- og solkraft. Kull- og naturgassprosjekter som krever kraftpriser over 70-80 $ per megawattime for å gå i pluss, vil enten bli skrinlagt eller ende som tapsprosjekter i konkurransen fra vind og sol.

Det grønne skiftet er først og fremst en mulighet til å få ny fart i fastlandsøkonomien

Rapportens oppsiktsvekkende konklusjon er at kull, gass og olje kun vil utgjøre 29 prosent av de samlede investeringene i kraftsektoren frem til 2030, ca 2600 milliarder dollar, mens investeringene i fornybar og kjernekraft vil utgjøre over 70 prosent, dvs ca 7000 millarder dollar. Oljen er også under kraftig press i transportmarkedet, påpeker Citi, og viser til store fremskritt innen energieffektive biler, elektrifisering og alternative drivstoff. Den globale oljeetterspørselen vil derfor nå toppen allerede før 2020, spår Citi, i kontrast til oljeselskapene som for det meste legger til grunn flere tiår med vekst.

I perioden fra 1974 til 2010 bidro energieffektivisering til en reduksjon i det totale energiforbruket på 32 milliarder tonn oljeekvivalenter, fremgår det av en ny markedsrapport fra IEA, «Hidden Fuel – First Fuel». Uten effektiviseringen som er oppnådd siden 1974, ville olje-, gass- og kulletterspørselen vært mer enn det dobbelte av i dag. Nå ser IEA potensial for en ny bølge med teknologi- og kostnadsdrevet energieffektivisering, som de mener kan kutte CO₂-utslippene med nær 20 prosent frem til 2030. Samlet anslår IEA at det raskt voksende markedet for energieffektivisering og fornybar energi allerede er blitt like stort som markedet for utvinning og produksjon av olje og gass.

Sett fra norsk økonomi og næringsliv er omveltningene i energimarkedene en trussel og en mulighet.

Trusselen knytter seg til vår oljeavhengighet og fall i petroleumsformuen og nyinvesteringer. Utviklingen i Statoils aksjekurs siste året kan være et forvarsel om hva Olje-Norge har i vente.

Men det grønne skiftet er først og fremst en mulighet til å få ny fart i fastlandsøkonomien.

Bedrifter som i dag er avhengige av petroleumssektoren, kan utnytte sin økonomiske handlefrihet til å utvikle produkter og tjenester for lavkarbonmarkedene. En rekke bedrifter og teknologi- og forskningsmiljøer besitter avansert kompetanse på områder som vannkraft, energistyring, materialteknologi for avanserte solceller og offshore vindkraft blant annet. Ny teknologi kan gi ny vekst i treforedlingsindustrien, gjennom biodrivstoff og andre bio-raffinerte produkter eller miljøvennlige byggematerialer som kan erstatte betong og metaller.

Det er bedriftenes oppgave å utvikle forretningsstrategier for det grønne skiftet, men det offentlige har en viktig oppgave innen kunnskapsformidling og som tilrettelegger gjennom investeringer, forskning og utdanning og skatteincentiver blant annet. Skal Norge utnytte sitt potensial, er det ikke minst behov for en koordinering på tvers av dagens departementsgrenser. Regjeringen kan starte jobben med å be om en analyse med anbefalinger for grønn vekst.