Godt (kunnskaps)grunnlag for mer vindkraft

NVEs arbeid med en nasjonal ramme for vindkraft bør gi grunnlag for lønnsom utbygging av vindkraft i Norge – samtidig som konfliktnivået reduseres.

På sin første dag som toppsjef i NVE la Kjetil Lund frem den nasjonale rammen for vindkraft – et godt kunnskapsgrunnlag for både vindkraftutbygging og vindkraftdebatt.

Å få på plass en slik nasjonal ramme er hensiktsmessig av mange grunner. Slik NVE har lagt opp arbeidet, hjelper den til med å identifisere områder der det både er gode vindressurser og lavt konfliktnivå. Men det er ikke nok. Behov for kraft i regionen og tilgang på nett er også en faktor. Derfor er for eksempel områder i Øst-Finnmark utelatt, selv om det blåser mye, mens områder for eksempel i Agder og Rogaland har full score.

Med den nasjonale rammen på plass bør det bli betydelig lettere å identifisere og bygge ut de beste prosjektene. Vindkraft vil alltid innebære naturinngrep. Og det vil alltid være noen som er mot. Men ved å peke ut egnede områder, og ekskludere andre, bør det være enklere å isolere og håndtere konfliktene. Forhåpentlig blir det lettere å foreta avveininger, å veie hensyn, i en roligere tone. Faktagrunnlaget blir mer omforent, og støynivået i debatten bør kunne dempes. Her har alle parter et ansvar å ta.

Rapporten etterlater heller ingen tvil om at det er et viktig klimabidrag å bygge vindkraft i Norge. 10 TWh vindkraft fjerner omkring 5 millioner tonn CO₂ i året, viser analysene. Det er et viktig bidrag, som tilsvarer omkring 10 prosent av de norske klimagassutslippene.

Norge er en del av Europa og det norske kraftsystemet henger sammen med det europeiske. Derfor vil norsk vindkraft være med på å støte ut kull- og gasskraft i våre naboland. Tilstrekkelig ren og fornybar strøm er forutsetningen for å få til omleggingen mot nullutslipp som er nødvendig, både i Norge og ellers.

Potensielle utbyggere må konstatere at det ikke lenger er noe poeng å prosjektere vindkraftanlegg utenfor områdene som nå pekes ut. Det betyr mindre ressursbruk på planer som uansett ikke blir noe av, og at folk utenfor de utpekte områdene ikke trenger å kjenne på uro om det dukker opp en vindkraftutbygger på rådhuset.

Et viktig bakteppe for debatten om vindkraft er at denne teknologien på få år har gått fra å være en subsidienæring til å bli en næring som er lønnsom uten støtte. Kostnadene har falt betydelig. For forbrukerne betyr vindkraft at kraftprisene blir lavere enn de ellers ville vært. Vindkraftutbyggere, både i Norge og ellers, høster nå av den voldsomme teknologiutviklingen som har funnet sted de siste årene. Ifølge NVE-rapporten er de såkalte LCOE-kostnadene redusert fra 52 øre/kWh i 2012 til 27 øre/kWh i 2020. Det er en formidabel kostnadsforbedring.

Hvor mye vindkraft som faktisk blir bygd ut i Norge de nærmeste årene vil avhenge av hvor mange anlegg som faktisk får konsesjon, og om utbyggere kan oppnå akseptabel lønnsomhet. Modellen der vindkraften selges på lange kontrakter til industriselskaper har vist seg å sikre billig finansiering og dermed lavere kostnader per kWh.

Ny vindkraft blir dermed en veldig viktig komponent i strevet for å sikre den kraftforedlende industrien gode konkurransevilkår. Det er det billigste alternativet for ny kraftproduksjon i vår del av verden.

Offshore vind: En annen debatt

Mange av dem som sier nei til mer vindkraftutbygging på land argumenterer med at man heller bør satse offshore. Men spørsmålet om Norge skal satse stort på offshore vindkraft er egentlig en annen debatt enn om vi skal bygge ut vindkraft på land. Den landbaserte vindkraften er lønnsom nå, mens offshore vindkraft – i Norge – ville kreve store subsidier. Å bygge ut store volum offshore vind med Norge som marked gir derfor ikke mening på kort sikt. Derimot kan mindre anlegg og prosjekter som bidrar til å få ned kostnadene, og som gir næringsutvikling, ha mye for seg.

Når det gjelder offshore vind, må blikket rettes mot Europa. Det er det europeiske markedet som må være i fokus når Norge skal prosjektere anlegg for offshore vindkraft. Her kan det ligge betydelig potensial for eksportinntekter og verdiskaping, men dette sakskomplekset ligger i en annen boks enn spørsmålet om hvor mye vindkraft på land som skal bygges ut, og hvor disse anleggene bør komme.