For neste generasjon er «fullelektrisk» et minstekrav - Energi og Klima

For neste generasjon er «fullelektrisk» et minstekrav

Agder vil bli verdens første fullelektriske region og satser på elbusser. Men ungdommene drømmer om hyperlooper, human flying pack og å kunne betale med plast på trikken.

Hvordan ser fremtidens smarte, utslippsfrie og helelektriske regioner ut? Under Agder Energikonferansen 2019 ble fremtidsvisjonene til 200 barn og unge presentert. Kirsten Å. Øystesecb

Hvis vi ikke dykker ned i detaljene, men prøver å forstå essensen, så ser en fylkesstrategi ganske lik ut, uansett om den er for Vestland, Viken eller Agder. Alle vil vokse og være attraktive for kommende generasjoner, for barn og unge, og for skattebetalere som kan bidra til vekst og verdiskaping. 

Hjemfylket mitt er ikke noe unntak.
Agder skal skille seg ut ved å bli verdens første fullelektriske region.
Skal de få til det, må de først og fremst ta for seg transportsektoren som er en storforbruker av fossil energi.

Ulike fremtidsbilder

«Fullelektrisk» er en visjon som gir ganske ulike fremtidsbilder, avhengig av om du spør Agder Kollektivtrafikk (AKT) eller om du ber 200 ungdommer lage en installasjon som viser fremtidens utslippsfrie og fullelektriske region.

For der ungdommene ser for seg hyperlooper, svevebiler, og ryggsekker med at slags XL-Karlson-på-taket-fremdriftssystem som kan fly en time på solstrøm, så vil AKT «gradvis erstatte fossil- og hybridbusser med elektriske busser der det ligger til rette for det, straks teknologien er kommersielt tilgjengelig.»

Hype eller realitet?

Globalt er hyperloop den nye persontransportløsningen som det er mye fuzz rundt. En hyperloop er som et fly uten vinger, en kapsel, som i et vakuumtett rør skal kunne nå en fart tilnærmet lydens hastighet (1 238 km/t). Det er flere selskaper som jobber med å utvikle teknologien, og de som er kommet lengst, lover at de skal ha kommersielle hyperloop-baner i drift i første halvdel av 2020-tallet. Selskapet Hyperloop Transportation Technologies skal bygge en bane på fem kilometer i Abu Dhabi og en på 10 kilometer i Kina.

Vil hyperloopene gå så raskt som det påstås? Vil det være trygt? Hvor lang tid vil det ta å bygge og hvor mye vil det koste? Er det aktuelt for Norge, eller kommer det til å være verdensmetropolenes transportmiddel? Det er mange spørsmål.

Dirk Ahlborn, CEO i Hyperloop TT under Agder Energi-konferansen 8. mai 2019.

Under Agder Energi-konferansen 8. mai, sa CEO i Hyperloop TT, Dirk Ahlborn, at investeringene i en hyperloop-bane kan være tilbakebetalt i løpet av 8-15 år fordi driftskostnadene er lave. Og de ser ikke nødvendigvis for seg at det er billettsalg som skal betale tilbake investeringen.
– Kanskje blir det gratis å ta hyperloopen, og så vil vi først og fremst tjene penger på salg av opplevelser underveis, sa Ahlborn.

Lykke-sykkeltur

I Nederland er det en 600 meter lang sykkelsti som er inspirert av det berømte van Gogh-maleriet Stjernenatt. Sykkelstien van Gogh Path er dekket av tusenvis av steiner som samler lys om dagen. Når sola går ned er det bare steinene som lyser opp sykkelstien.  

Det er en sykkelsti du blir litt lykkeligere av å sykle på. I motsetning til sykkelstien fra Birkelundstoppen til Haukeland i Bergen, som er en kombinert sykkel- og bussvei. I den grad man føler noen som helst lykke over å sykle der, så må det være lykke over å komme frem uten en skramme.  

Sykkelstien i Nederland er designet av Daan Roosegarde, som også står bak Gates of Light – et renoverings- og kunstprosjekt som har gitt nytt liv til de monumentale sluseportene på diken Afsluitdijk, som siden 1932 har beskyttet mot oversvømmelse. Når biler passerer i mørket, reflekterer lyset fra bilene slik at sluseportene lyses opp uten behov for elektrisitet. Når det ikke kjører biler der, er det heller ingen lysforurensning.

Til Fortune sa Roosegarde tidligere i år at mange av problemene vi står overfor – stigende hav og forurensning, handler til en viss grad om dårlig design, og nå må vi designe oss ut av problemene igjen med bedre løsninger.

Smarte byer  

Allerede i dag står verdens byer for nærmere 70 prosent av klimagassutslippene. Vi blir flere mennesker, og trenden med at vi klumper oss sammen i urbane strøk kommer til å fortsette.

Vi må finne mer bærekraftige måter å håndtere denne veksten på enn vi har klart til nå. Både energiforsyningen og transportsystemet må være uten utslipp.

Agders ambisjon om å bli helelektrisk og utslippsfri er derfor helt riktig – og nødvendig.
Men de må tette gapet mellom visjon og tiltak om de skal bli først i verden.
Agder trenger en mer ambisiøs handlingsplan for å avkarbonisere alle sektorer, og om AKT ser for seg å være motoren som skal utvikle fremtidens utslippsfrie transportsystem, holder det ikke å ha en plan om å gradvis fase inn elektriske busser når elbusser er kommersielt tilgjengelig.
En så slapp plan vil i beste fall gjøre AKT til en teknologisk tidlig-adopter, og kanskje knapt nok det. Andre vil ta innovatørrollen.

Når 200 ungdommer i Agder blir utfordret på å designe fremtidens utslippsfrie og helelektriske samfunn, så er det ingen som ser for seg 50-seters busser med avgang hver halvtime. De ser for seg noe som har elementer av både Roosegarde og Ahlborns tenkning. De ser for seg hyperlooper, trikker som kjører i luften og under bakken og droner og selvkjørende biler. De ser for seg en sirkulær-økonomi der de kan betale med plast på trikken. Kanskje er det aller meste utopi. Men det er ikke poenget. Ungdommene ser for seg et transportsystem som er mer effektivt, enklere og mer lekent enn de har i dag. Reisen er i seg selv en opplevelse. At kjøretøyene er utslippsfrie er mer en hygienefaktor – et minstekrav. 

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.